Omplassere en hund men fortsatt ha noe å si over den?

[Petra]

Jeg har lest et par omplasseringsannonser i det siste som jeg har stusset litt på. I begge tilfellene ønsker eier å finne et nytt hjem til hunden, men forbeholder seg retten til å treffe/gjøre ting med/bestemme over hunden etterpå. Lurer derfor på om det er bare jeg som synes dette var litt sært?

Den ene hundens eier mente at hunden hadde stor arbeidskapasitet og fortjente å bli trent aktivt med, og ville derfor at den skulle komme til mennesker som ville trene aktivt med den. So far, so good. Men så kom det jeg stusset på: Siden nåværende eier ville fortsette å ha kontakt med hunden ville h*n fortsette å stå som eier av den. Så egentlig var det ikke en reell omplassering, men mer "vil noen passe hunden min på ubestemt tid?

Den neste annonsen var for en hund som var ønsket omplassert til noen som kunne gi den mer enn nåværende eier. Men ny eier måtte være villig til å la hunden være med tidligere eier på utstilling et visst antall ganger i året.

Er det bare jeg som synes det er litt sært å omplassere en hund, men allikevel ønske å ha masse å si over den i ettertid?

Angående den første hunden så tenker jeg at hvis jeg skulle kjøpt meg en hund for å trene aktivt med, ville jeg også ønsket å konkurrere med den, siden jeg ikke gidder å trene uten å ha et mål. Og da måtte jeg vel ha eid den selv for å kunne melde på? Eller, hva om jeg gjør ting annerledes enn opprinnelig eier - skal vi da måtte ha masse diskusjoner om hvordan hunden skulle ha det?

Den andre annonsen ser jeg ikke helt poenget med - hvorfor ikke bare sette ut hunden på en foravtale hvis de ønsker mulighet til å stille den?

Jeg er litt usikker på om denne tråden bryter med noen av forumets regler, siden det sikkert er mulig å finne annonsene hvis man leter. I så fall kan jeg slette de to eksemplene. Synes det var litt vanskelig å forklare problemstillingen uten konkrete eksempler, men det koker vel ned til noe slik som "Er det greit å omplassere en hund samtidig som man ønsker å ha noe å si over den etter at den er gitt bort?"

[madam mim]

Hadde aldri tatt over hund med forbehold, det er ihvertfall dørgende sikkert.

[Wednesday]

Nei, hvis man skal omplassere mister man retten til å bestemme noe som helst, synes jeg. Begge de to eksemplene over minner mer om foravtaler. Jeg hadde ikke gått med på noen av dem Jeg har en omplasseringshund, og har mer enn gjerne kontakt med forrige eier (jeg synes bare det er kjempefint at hun er interessert i hvordan hun har det), men jeg hadde ikke synes det var greit at forrige eier skulle fortsette å ha hunden registrert på seg selv, eller ville bruke hunden til noe...

Men jeg ville ikke hatt en hund på foravtale heller

[Siri]

"Er det greit å omplassere en hund samtidig som man ønsker å ha noe å si over den etter at den er gitt bort?"

Jeg ville aldri tatt over en hund dersom tidligere eier skulle hatt kontakt med hunden i ettertid. Jeg skal ha hund, ikke et ekstra menneske på slep .

[madam mim]

Jeg ville aldri tatt over en hund dersom tidligere eier skulle hatt kontakt med hunden i ettertid. Jeg skal ha hund, ikke et ekstra menneske på slep .

Få ei venninne med på kjøpet.... Hæh, var du ikke interessert? Seriøst ikke? Merkelig.

Nei, jeg er helt enig med deg.

[Guest Gråtass]

Dette er ikke omplassering, dette er rene forvertsavtaler. Dårlige eller gode får folk vurdere selv, men jeg var litt i samme sittuasjon nå for en venninde av meg ville "låne bort" hunden sin på ubestemt tid. Jeg har klart å overtale henne til omplassering, ved å påpeke urimeligheten i at man skal sette bort en hund som skal trenes/brukes for å så ta den tilbake etter feks 6 mnd. Noe annet om det var en ferdigtrent hund, det er langt enklere og mer realt.

[Petra]

Godt det ikke bare er jeg som er rar, da :-P

Selv kunne jeg sikkert både vært forvert og passet en hund på ubestemt tid hvis forholdene ellers lå til rette for det. Men da får man være klar på at det er det det er snakk om, OG ha en god skriftlig avtale. Ikke late som man gir bort noe men så gjør man ikke det helt allikevel, liksom.

[Siri]

Få ei venninne med på kjøpet.... Hæh, var du ikke interessert? Seriøst ikke? Merkelig.

Rart det der, gitt *ler*.

[bea]

Enig..100 % uinteressant å overta hund..der "gammel" eier skal bestemme og styre.

Jeg tror heller ikke det gagner hunden..at den som har hunden ikke skal bestemme.

Enten er man bra nok for hunden eller så er man det ikke

Nei..styr unna slike avtaler...

Men selvfølgelig.. veldig hyggelig hvis "gammel" eier stiller seg til disp om man trenger råd, tips og veiledning.

[Malamuten]

Jeg synes ikke det er sært jeg, det er vanskelig og gi fra seg ansvaret over noen man er glad i, at folk ikke vil ha med slikt på 'kjøpet' forstår jeg også, men jeg synes alikevell ikke det er sert og ha det ønsket, eller og prøve seg.

Om jeg tar over en hund så tar jeg også over ansvaret og bestemmelsesretten, men og la gammel eier få hilse på innimellom har jeg ikke noe problem med, jeg hadde sikkert sendt bilder/oppdateringer på mail i ny og ne også (om gammel eier var interessert).

Hundene jeg har omplassert er jo hos venner så jeg får jo truffet dem innimellom og det synes jeg er veldig greit. Hesten havnet hos noen jeg aldrig har snakket med før, men der er jeg innom om jeg er i nabolaget og hun ringer meg om det er noe som skjer, løp, etc. Jeg legger meg ikke borti hva og hvordan de gjør ting, med mindre jeg blir spurt, fordi de er ikke mine lengre, men det er alikevell koselig og få hilse på og se at de har det bra.

Det kan selvfølgelig bli for mye av det gode i noen tilfeller, men så lenge det er på et akseptabelt stadie så synes jeg bare det er fint at gamle eier kan stikke innom, eller vi stikke innom og bare vise frem at hunden har det bra også videre.

[Augustina]

Jeg synes det er viktig og ha kontakt med gammel eier eller den jeg selger / omplasserer til, men hadde jeg ikke kunne gjøre det jeg vil med hunden uten noen som bestemmer over meg igjen , da hadde jeg ikke giddi så sant det ikke er en foravtale.

Nå har jeg kun kjøpt omplasseringshund, og har en veldig god tone med selger og snakker med henne om hvordan det går- og jeg kan spørre om jeg lurer på noe. Har også solgt en hest til en jeg kommer veldig godt over ens med (ukjent før de prøvde hesten), og for meg som selger da er det viktig at jeg holder meg på avstand så lenge de ikke spør om hjelp e.l, men og dra på besøk og spørre om hvordan det går er naturlig- men der går grensen ved salg i alle fall for meg.

Så jeg synes også dette var spesielt, men hvis man vil gå med på det så er det ens eget valg..

[Inu]

Jeg vurderer å omplassere en hund til et eldre ektepar. Da ønsker jeg å fortsatt stå som medeier, slik at i tilfelle, dersom, hvis, noe skulle skje med dem, vil jeg ha hunden tilbake. Jeg tenker ikke å ta betalt for hunden, og jeg krysser fingre for at han skal leve med dem resten av livet.

Ellers håper jeg at jeg kan få møte dem og hunden hvis jeg er i området, slik jeg har gjort med andre hunder jeg har gitt bort.

[13de]

Jeg vurderer å omplassere en hund til et eldre ektepar. Da ønsker jeg å fortsatt stå som medeier, slik at i tilfelle, dersom, hvis, noe skulle skje med dem, vil jeg ha hunden tilbake. Jeg tenker ikke å ta betalt for hunden, og jeg krysser fingre for at han skal leve med dem resten av livet.

Ellers håper jeg at jeg kan få møte dem og hunden hvis jeg er i området, slik jeg har gjort med andre hunder jeg har gitt bort.

Man kan selge en hund med forbehold at de kun kan selge den tilbake til deg viss de ikke vil/kan beholde den selv lenger. Om det er juridisk binnende eller ikke i Norge med sånne avtaler i Norge skal jeg ikke si med 100% sikkerhet da.

[Kaja]

Man kan selge en hund med forbehold at de kun kan selge den tilbake til deg viss de ikke vil/kan beholde den selv lenger. Om det er juridisk binnende eller ikke i Norge med sånne avtaler i Norge skal jeg ikke si med 100% sikkerhet da.

Det er ikke juridisk bindene nei

[Inu]

Man kan selge en hund med forbehold at de kun kan selge den tilbake til deg viss de ikke vil/kan beholde den selv lenger. Om det er juridisk binnende eller ikke i Norge med sånne avtaler i Norge skal jeg ikke si med 100% sikkerhet da.

Det er ikke juridisk bindene nei

Nei, det er nettopp derfor jeg fortsatt vil stå som deleier.

[13de]

Nei, det er nettopp derfor jeg fortsatt vil stå som deleier.

Hei igjen.

Jeg leste tilfeldigvis denne artikkelen i dag og det virker som om det er bindene med en sånn avtale ettersom kjøper ble dømt til å selge hunden tilbake til selgeren som da kunne videreselge den

http://www.dinside.no/890907/ville-avlive-odelagt-hund

[tulip]

Hei igjen.

Jeg leste tilfeldigvis denne artikkelen i dag og det virker som om det er bindene med en sånn avtale ettersom kjøper ble dømt til å selge hunden tilbake til selgeren som da kunne videreselge den

http://www.dinside.n...ve-odelagt-hund

Det var pga reklamasjon, kjøper ønsket å avlive OG få igjen penga sine, men da fikk heller oppdretter kjøpe den tilbake. En helt annen sak, som i denne artikkelen er meget forenklet.

[jlkm]

Avtalelova gir oss ganske vidt rom for å inngå de mest utrolige avtaler såfremt ikke vilkårene i disse er helt urimelige og forutsatt at partene er ved sine fulle fem når avtalen inngås.

Så spørs det hva som kan regnes som urimelig da, men det blir gjerne subjektivt. Personlig mener jeg visse forbehold i en omplasseringsavtale må være greit. Det er såvidt jeg skjnner helt vanlig feks at gammel eier ønsker å ha et ord med i laget ved evt ny omplassering, sykdom eller avlivning.

Til saken, så er det vel ett fett om man kaller det omplassering eller foravtale, så lenge begge parter er enige om vilkårene. Det er alltids noen som går med på slikt, så hvorfor ikke prve?

Edit; denne er spesielt interessant her;

Alle Contracter som frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder, være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven, eller Ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere.

(Fra Kong Christian den Femtis norske lov (1687), som stadig er å anse som gjeldende..)

[13de]

Det var pga reklamasjon, kjøper ønsket å avlive OG få igjen penga sine, men da fikk heller oppdretter kjøpe den tilbake. En helt annen sak, som i denne artikkelen er meget forenklet.

OK, jeg forstår. Det var bare direkte misvisende det jeg leste som artikkelen konkluderte med "...Oslo-kvinnen må dermed selge hunden tilbake til selgeren for et mindre beløp, ettersom avtalen mellom de to sa at selgeren skulle ha førsterett til dette. Hunden får dermed trolig fortsette sitt liv hos sin nye eier."

Det er faktisk veldig mye dårlig journalistikk her om dagen i digitale mediene, mange ganger jeg må lese artikler i både VG og E24 flere ganger for at det skal gi en mening, he he he.

[jlkm]

Det er ikke juridisk bindene nei

Hvorfor ikke? Det skal relativt mye til for at en skriftlig avtale mellom privatpersoner ikke skal kunne regnes som gyldig og bindende.

[Elisabeth00]

Hvorfor ikke? Det skal relativt mye til for at en skriftlig avtale mellom privatpersoner ikke skal kunne regnes som gyldig og bindende.

Fordi avtaler som bryter med kjøpsloven ikke er gyldige, såvidt jeg har forstått det.

[jlkm]

Vel, for det første - om et kjøp ikke finner sted, blir ikke kjøpsloven aktuell i det hele tatt (omplassering, forvertavtaler, slike ting er ikke "kjøp"). For det andre har vi i praksis full avtalefrihet her til lands.

Unntaket, som gjør avtaler ugyldige, er vilkår som kan bety lovbrudd, og brudd på ærbarhet. Men som et utgangspunkt skal vi alltid ha at en avtale er en avtale, den er gyldig og bindende så lenge begge parter har akseptert vilkårene og er ved sine fulle fem og myndige ved avtaleinngåelse.

Samtidig, ang lovbrudd - om et kjøp finner sted, vil der fortsatt være rom for å inngå avtaler som bryter med enkelte av paragrafene i kjøpsloven så lenge ikke disse vilkårene blir urimelige for en av partene.

Det er først når det er snakk om forbrukerkjøp at avtalefriheten virkelig begrenses.

Red;

Anbefaler forøvrig denne: http://www.jusinfo.n...721/839/842/845

[Elisabeth00]

Det var snakk om kontrakter der det står at oppdretter/selger har førsterett på å kjøpe valp tilbake dersom nye eiere vil selge. Og da har jo et kjøp/salg i alle høyeste grad foregått.

Forbrukerkjøpsloven §3 Innebærer at det ikke er lov til å avtale vilkår som er ugunstigere for forbrukeren enn det som fremgår av loven. Og ved å ha med i kontrakten at oppdretter har førsterett ved salg kan man si at vilkårene da er ugunstigere for eier av hunden/kjøper.

[jlkm]

Neei? Ifølge første innlegget her er det snakk om at folk vil omplassere hundene sine, men med vilkår som TS finner merkelige. Jeg ser ikke kjøp/salg i omplassering?

Men her er uansett flere ting som ikke stemmer; forbrukerkjøpsloven gjelder i alle fall ikke ved kjøp og salg mellom privatpersoner. Så havner man gjerne i det vanlige dilemmaet; opptrer en oppdretter i næringsøyemed, eller som privatperson? I det ene tilfellet gjelder forbrukerkjøpsloven, i det andre kjøpsloven. Her vil man nok måtte skille litt på "omsetninga" til den aktuelle oppdretteren. En hobbyoppdretter med et kull annethvert skuddår skal man i alle fall anta at agerer som privatperson.

Forbrukerkjøpsloven begrenser avtalefriheten noe, det stemmer. Kjøpsloven er litt stikk motsatt, der åpnes det i §3 for at bestemmelsene i loven kan omgås ved særskilt avtale.

Dermed; signerer du på en avtale om valpekjøp fra en oppdretter som sier at denne har rett til å plukke inn bikkja vederlagsfritt om du vil omplassere den, ja så er det din postkasse som fylles opp av skjegg den dagen det skjer. Det er ikke et veldig urimelig vilkår (men igjen; subjektivt), og avtalefriheten gir rom for dette - mellom privatpersoner.

Det samme vil gjelde for en avtale om omplassering. All verdens vilkår om besøksrett og medråderett vil ikke gjøre en slik avtale ugyldig, med mindre vilkårene kan sies å være svært urimelige for den ene parten (det bør være relativt ille før man kan påberope seg dette, all den tid man signerer på slike avtaler med åpne øyne).

På generelt grunnlag mener jeg folk ofte er litt for raske til å rope opp om "men det kan da umulig være lov å gjøre slikt!", etter at de med åpne øyne har signert og gyldiggjort en avtale eller kontrakt de ikke gadd å lese gjennom. LES kontraktene før dere signerer, og diskuter eventuelt innholdet før du signerer - ikke etter. Da er det veldig ofte for sent.

Men misforstå meg nå for all del rett. Jeg prøver altså ikke å si her at jeg mener det alltid er rett og rimelig med slike vilkår i kontraktene - bare at de er gyldige når de foreligger, under visse forutsetninger.

[Elisabeth00]

Jeg tror vi snakker forbi hverandre.

Neei? Ifølge første innlegget her er det snakk om at folk vil omplassere hundene sine, men med vilkår som TS finner merkelige. Jeg ser ikke kjøp/salg i omplassering?

Dette startet quoten med, og det er den linjen jeg svarer på:

Hvorfor ikke? Det skal relativt mye til for at en skriftlig avtale mellom privatpersoner ikke skal kunne regnes som gyldig og bindende.

Det er dette jeg svarer på, da jeg regnet med det var dette du faktisk lurte på.

Altså hvorfor det ikke er juridisk bindende når en person selger en hund, med førserett om å få kjøpe hunden tilbake dersom kjøper ikke kan ha hunden lengre.