Gå til innhold
Hundesonen.no

Pelsmotstander vs menneskearbeid


Teserere
 Share

Recommended Posts

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og hva er alternativet for den fattige familien som MÅ tvinge barna til å jobbe for å tjene mat for å overleve? La de sulte hjel fordi de ikke lenger får sy for H&M/Ellos/IKEA eller hvem som nå kj

De som jobber, jobber under forhold som vi her i Norge syns er forferdelige, siden vi ikke har det sånn selv. Ja, de får veldig lite, har lange dager uten pause og mange sliter med plager eller kan be

Jeg forstår ikke at det ene utelukker det andre? Men at "noe" unnskyldes for at det finnes andre ting som er like ille eller verre, er ikke argumentasjon som er logisk. Å si at Norge bør ha pelsyrn

Guest Kåre Lise

Kronikk fra pelsdyrbondens synspunkt, verdt å lese:

http://www.dagbladet...lferd/24317912/

Eg driv i dag ein middels stor pelsdyrgard med Sylvrev. Eg har sjølv vore aktiv pelsdyroppdrettar i 28 år, men det har vore pelsdyrdrift i familien i meir enn 80 år. Domestiseringen av pelsdyra utviklar seg gjennom alle generasjonar, men dei siste 20 åra har lynne på dyra vorte meir vektlagt i avl, og har gjort til at pelsdyra i dag framstår rolige og harmoniske, og godt tilpassa dei oppstallingsforholda dei har krav på, som produksjons- og husdyr.

---

Det har akkurat vært i media, tilbakeholdelse av en ny forskningsrapport fra UMB på dette med frykt hos pelsdyr med nedslående tall som dokumenter at den bonden juger så han tror det selv. Jeg finner ikke igjen nyhetsartikkelen men tror jeg fant forskningsrapporten det var snakk om. ( med forbehold ) uansett interessant og det viser at de ikke har klart å gjennomføre de kravene myndighetene har stilt til bedring av dyrenes lynne og tillit.

Konklusjon

Pr. 2011 kan nesten 40 % av norsk oppdrettsrev karakteriseres som så tillitsfulle at de spiser i nærheten av et fremmed menneske. Da kriteriet for score i fôrtesten ble utvidet økte responsandelen til ca 55 %. Tall fra lynnekartlegging hos rev fra næringen selv i 2004 indikerer at det har vært en viss økning i revens tillitsfullhet overfor mennesker i denne perioden, med den mest markerte økningen hos blårev. Det er en stor variasjon i revens fryktsomhet mellom ulike pelsdyrfarmer, spesielt for sølvrev, noe som kan utnyttes positivt i rådgivning og fremtidig avlsarbeid. For mink viser resultatene at 37 % av dyrene viser nysgjerrighet i nærheten av mennesker, 34 % har en ambivalent respons, mens 28 % er fryktsomme. Andelen aggressive mink i den norske populasjonen er ubetydelig med en andel på 0,2 %. Sammenliknet med danske resultater er fordelingen i de ulike kategoriene i relativt god overensstemmelse med resultatene i denne studien, selv om andelen fryktsom mink er noe større i den norske populasjonen. På samme måte som hos rev varierer minkens temperament mellom farmer med andeler fra 16 til 69 % nysgjerrige dyr.

Red: Jeg fant visst den opprinnelige artikkelen og ja det er riktig rapport over. :)

Pelsdyrnæringen holdt tilbake kritisk rapport om pelsdyrs forhold

Nationen og andre skriver naturligvis at rapporten viser en bedring. Mulig det men kravet myndighetene selv har satt er at de skal ha det bra og fristen er gått ut.

Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.atferdsse...d-hos-hund.html

Det er gjort 2 undersøkelser i Norge, og disse undersøkelsene presenterer jeg noen data fra. I 1996 utga Morten Bakken et hefte ”hund - atferd og avl” der han presenterer en undersøkelse på 10 forskjellige raser og deres arvelighet av atferds­problemer. Her svarte 684 hundeeiere på spørsmål bl.a. innen 6 atferdskategorier; aggresjon, frykt, bjeffing, aktivitet, hundens atferd i møte med mennesker og andre hunder og hundens atferd når den var alene hjemme. Fra denne undersøkelsen kan vi lese f. eks at 76,5 % av hundene bjeffet ved besøk og at 32,2 % av hundene bjeffet når de var alene. 38,8 % viste frykt for fremmede og 28,3 % viste aggresjon mot frem­mede i hjemmet, mens 18,5 % viste aggresjon mot fremmede utenfor hjemmet. Kun 9,2 % viste aggresjon mot eier, mens 13,6 % viste aggresjon mot barn i familien. 32,2 % bjeffet og 41,8 % ødela inventar i huset når hundene var alene hjemme, selv etter 10 måneders alder.

Dette er tall basert på nesten 700 hundeeiere. Hvor er sanksjonene mot dem, hvis det er sånn at frykt er et indisium på dyremishandling?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg har vokst opp i byen og var imot pelsdyr før, men nå har jeg vært på en pelsdyrgård og jeg kjenner folk som kjenner til litt det miljøet. De fleste pelsdyrbøndene bryr seg om dyra sine og prøver å gjøre det best mulig for dem.

også er det noen få som ikke bryr seg like mye om dyra, ikke har nok arbeidskraft i forhold til antall dyr og som ikke behandler sårede/skadede dyr, som ødelegger for hele næringen. Spesielt han store bonden som det har vært litt oppslag om i media i det siste, hos han har ingen det noe særlig greit, verken sau eller mink eller polske arbeidere.

og, ja, ang. det atferdsforsøket, her er lynnerapporten: http://www.umb.no/fo...el/lynnerapport

(vil anbefale å lese den for de som virkelig er intressert i pelsdyrproblematikken)

- kjenner ei som var med å registrere atferden her, og hun sa at de som er registrert som "fryktsomme" ikke nødvendigvis var redde for mennesker, men de opphold seg enten inni kassa si eller helt bak i buret når de utførte pinnesten.

- rapporten viser også at det var stor variasjon mellom bøndene, hos noen bønder var de fleste dyrene nyskjerrige, og hos andre var det flere fryktsomme - dette har jo også mye med miljø å gjøre, ikke bare avl. (selv om slike ting i aller høyeste grad er veldig arvelige)

Visste dere forresten at rev kan bli like tamme som hunder? :) avlsprosjekt fra russland: (http://www.youtube.com/watch?v=YbcwDXhugjw) (anbefaler å se denne!) men hvis de blir like tamme som hunder vil tispene gå fra valpene sine når de hører at det er mennesker i nærheten for å få søke menneskekontakt, og det er derfor ikke ønskelig for pelsdyroppdretterene. men noen pelsdyrgårder har tamme rever som måtte bli flasket opp som kjæledyr som ikke står i bur.

Så jeg har ikke noe imot pelsdyr i Norge, så lenge mattilsynet gjør jobben sin og faktisk stenger de gårdene som ikke driver ordentlig. heller her enn i kina tenker jeg.

og jeg skulle ønske det var mer oppmerksomhet rundt moderne menneskseslaveri, det er mye verre i mine øyne!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare noen tanker akkurat her og nå;

a) Pelsdyr kan ikke si ifra til noen når de lider. De kan ikke fortelle sannheten om hvordan de faktisk opplever sine egne liv.

Pelsbønder og mennesker kan dermed fritt tolke og feiltolke hvor mye eller lite elendig disse dyrene har det.

b) Mennesker med dårlige/forferdelige arbeidsforhold har mulighet til å informere andre om hvordan de faktisk opplever at de selv har det, slik at noe kanskje kan gjøres.

a) Vi har ingen større praktisk nytte av pels lenger, andre produkter er like varme og gode eller bedre og varmere enn pels nå i 2012.

Pels er nå i hovedsak et luksusprodukt som svært få har stor praktisk nytte av i hverdagen.

b) Vi har et konkret praktisk behov for en rekke av de tingene som produseres av mennesker med dårlige/forferdelige arbeidsforhold.

Jeg har selv hatt ildere som kjæledyr i mange år, til og med hatt en rømt pelsfarm-mink som kjæledyr en stund, og det finnes overhodet ingen tvil om at disse dyrene lider stor nød på pelsfarmer, selv på de "beste og flotteste og norskeste" farmene. Tro ikke et øyeblikk at disse dyrene ikke har personligheter eller intelligens slik som for eksempel hunder og katter har. Alle som kjenner bittelitt til disse dyrenes adferd og behov vet dette svært godt og lyver rett og slett dersom de prøver å si noe annet. Enkelt og greit. Andre pelsfarmdyr har jeg ikke selv noen stor, personlig kunnskap om eller personlig erfaring med, men det skal svært mye til for å overbevise meg om at "de har det helt ok på pelsfarmer".

Ellers synes jeg det er flott at søkelyset i større grad de senere år har blitt rettet mot mennesker med dårlige/forferdelige arbeidsforhold. Noe kan vi selv gjøre som privatpersoner med å være bevisste på dette og å bestemme seg for hvordan vi ønsker å forholde oss til det, men skal man få noen store resultater tror jeg kanskje at det må mer til da denne industrien er så enormt stor; industrien selv og poltikere må også på banen. Pelsfarmene er jo fortsatt i drift selv om vi vet hvordan de behandler dyrene, fordi de er fortsatt lovlige og fordi de har fortsatt kunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

a) Pelsdyr kan ikke si ifra til noen når de lider. De kan ikke fortelle sannheten om hvordan de faktisk opplever sine egne liv.

Pelsbønder og mennesker kan dermed fritt tolke og feiltolke hvor mye eller lite elendig disse dyrene har det.

b) Mennesker med dårlige/forferdelige arbeidsforhold har mulighet til å informere andre om hvordan de faktisk opplever at de selv har det, slik at noe kanskje kan gjøres.

a) Mennesket er et dyr, og har en sterk evne til å knytte seg emosjonelt med andre dyr, inkludert andre arter. Dette burde ikke være et problem. Problemene virker å ha mer med praksisen å gjøre, industrien/institusjonaliseringen. I slike settinger kan mennesker gjøre mye vondt, nærmest koble av sine emosjoner, inkludert mot andre mennesker - historien er full av dette, fra arbeidshus til Holocaust (det er litt drøyt å dra dette inn, jeg vet det, men etter mitt syn er det de samme mekanismene som står bak, og personene som er "inne i det" ser ikke selv hva de gjør galt). Personlig mener jeg det er industrien som er hovedproblemet her, men jeg har nok et temmelig romantisk, kanskje konservativt syn på slike "fremskritt". Pels fra jegere har jeg mindre problemer med enn pels fra industrien.

b) Jeg vil mene dette er et temmelig naivt syn på forholdene, hvor det ikke finnes noen arbeidermakt lignende den vi har kjempet frem i deler av Europa. Å si ifra kan for veldig mange mennesker bety å miste jobben, å miste livsgrunnlaget.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermes:

"b) Jeg vil mene dette er et temmelig naivt syn på forholdene, hvor det ikke finnes noen arbeidermakt lignende den vi har kjempet frem i deler av Europa. Å si ifra kan for veldig mange mennesker bety å miste jobben, å miste livsgrunnlaget."

- Jeg er så absolutt helt enig, Hermes. Men mennesker har fortsatt MULIGHET til å si ifra selv om det kan medføre konsekvenser, dyr har ingen mulighet overhodet. Var bare det jeg ville poengtere som en ulikhet mellom de to :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir litt på sidelinjen av temaet, men det er et annet dyr jeg syns får ufortjent lite oppmerksomhet i denne debatten - og det er ribbing av gjess levende til dunprodukter.

Levende ribbing er ikke lovlig i Eurpoa, men det er fritt å importere og i tillegg foregår det ulovlig i øst-Europa, så forbrukerne har ikke garanti for at sin dyne eller dunjakke ikke er laget av gjess som er ribbet levende.

Plukker av fjærene og syr igjen åpne sår uten bedøvelse

Fri import av ulovlige fjær til Norge

"- Dun ikke er et produkt man ønsker noe med å gjøre hvis man bryr seg om dyr. Dessverre er det nok mindre kjent at dun forårsaker lidelse for dyr enn at for eksempel pels gjør."

"- Dersom folk kjøper dunjakker er det sannsynlig at de er fylt med dun plukket av levende gjess. Fuglene kan få sår opptil 12 centimeter lange av dette, og de sys igjen med vanlig nål og tråd mens de fortsetter plukkingen. Alt uten bruk av bedøvelse, sier Marcus Müller i Four Paws til Dagbladet."

"- Fjærene sitter dypt, og når de river ut fjær og dun får man med levende vev, som nerveender. Dette kan en veterinær lett påvise. EUs vitenskapskomité har fastslått at plukking er ekstremt smertefull for fuglene."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...