Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og hva er alternativet for den fattige familien som MÅ tvinge barna til å jobbe for å tjene mat for å overleve? La de sulte hjel fordi de ikke lenger får sy for H&M/Ellos/IKEA eller hvem som nå kj

De som jobber, jobber under forhold som vi her i Norge syns er forferdelige, siden vi ikke har det sånn selv. Ja, de får veldig lite, har lange dager uten pause og mange sliter med plager eller kan be

Jeg forstår ikke at det ene utelukker det andre? Men at "noe" unnskyldes for at det finnes andre ting som er like ille eller verre, er ikke argumentasjon som er logisk. Å si at Norge bør ha pelsyrn

Guest Kåre Lise
Skrevet (endret)

Kronikk fra pelsdyrbondens synspunkt, verdt å lese:

http://www.dagbladet...lferd/24317912/

Eg driv i dag ein middels stor pelsdyrgard med Sylvrev. Eg har sjølv vore aktiv pelsdyroppdrettar i 28 år, men det har vore pelsdyrdrift i familien i meir enn 80 år. Domestiseringen av pelsdyra utviklar seg gjennom alle generasjonar, men dei siste 20 åra har lynne på dyra vorte meir vektlagt i avl, og har gjort til at pelsdyra i dag framstår rolige og harmoniske, og godt tilpassa dei oppstallingsforholda dei har krav på, som produksjons- og husdyr.

---

Det har akkurat vært i media, tilbakeholdelse av en ny forskningsrapport fra UMB på dette med frykt hos pelsdyr med nedslående tall som dokumenter at den bonden juger så han tror det selv. Jeg finner ikke igjen nyhetsartikkelen men tror jeg fant forskningsrapporten det var snakk om. ( med forbehold ) uansett interessant og det viser at de ikke har klart å gjennomføre de kravene myndighetene har stilt til bedring av dyrenes lynne og tillit.

Konklusjon

Pr. 2011 kan nesten 40 % av norsk oppdrettsrev karakteriseres som så tillitsfulle at de spiser i nærheten av et fremmed menneske. Da kriteriet for score i fôrtesten ble utvidet økte responsandelen til ca 55 %. Tall fra lynnekartlegging hos rev fra næringen selv i 2004 indikerer at det har vært en viss økning i revens tillitsfullhet overfor mennesker i denne perioden, med den mest markerte økningen hos blårev. Det er en stor variasjon i revens fryktsomhet mellom ulike pelsdyrfarmer, spesielt for sølvrev, noe som kan utnyttes positivt i rådgivning og fremtidig avlsarbeid. For mink viser resultatene at 37 % av dyrene viser nysgjerrighet i nærheten av mennesker, 34 % har en ambivalent respons, mens 28 % er fryktsomme. Andelen aggressive mink i den norske populasjonen er ubetydelig med en andel på 0,2 %. Sammenliknet med danske resultater er fordelingen i de ulike kategoriene i relativt god overensstemmelse med resultatene i denne studien, selv om andelen fryktsom mink er noe større i den norske populasjonen. På samme måte som hos rev varierer minkens temperament mellom farmer med andeler fra 16 til 69 % nysgjerrige dyr.

Red: Jeg fant visst den opprinnelige artikkelen og ja det er riktig rapport over. :)

Pelsdyrnæringen holdt tilbake kritisk rapport om pelsdyrs forhold

Nationen og andre skriver naturligvis at rapporten viser en bedring. Mulig det men kravet myndighetene selv har satt er at de skal ha det bra og fristen er gått ut.

Endret av Kåre Lise
Skrevet

http://www.atferdsse...d-hos-hund.html

Det er gjort 2 undersøkelser i Norge, og disse undersøkelsene presenterer jeg noen data fra. I 1996 utga Morten Bakken et hefte ”hund - atferd og avl” der han presenterer en undersøkelse på 10 forskjellige raser og deres arvelighet av atferds­problemer. Her svarte 684 hundeeiere på spørsmål bl.a. innen 6 atferdskategorier; aggresjon, frykt, bjeffing, aktivitet, hundens atferd i møte med mennesker og andre hunder og hundens atferd når den var alene hjemme. Fra denne undersøkelsen kan vi lese f. eks at 76,5 % av hundene bjeffet ved besøk og at 32,2 % av hundene bjeffet når de var alene. 38,8 % viste frykt for fremmede og 28,3 % viste aggresjon mot frem­mede i hjemmet, mens 18,5 % viste aggresjon mot fremmede utenfor hjemmet. Kun 9,2 % viste aggresjon mot eier, mens 13,6 % viste aggresjon mot barn i familien. 32,2 % bjeffet og 41,8 % ødela inventar i huset når hundene var alene hjemme, selv etter 10 måneders alder.

Dette er tall basert på nesten 700 hundeeiere. Hvor er sanksjonene mot dem, hvis det er sånn at frykt er et indisium på dyremishandling?

  • 4 weeks later...
Skrevet

Jeg har vokst opp i byen og var imot pelsdyr før, men nå har jeg vært på en pelsdyrgård og jeg kjenner folk som kjenner til litt det miljøet. De fleste pelsdyrbøndene bryr seg om dyra sine og prøver å gjøre det best mulig for dem.

også er det noen få som ikke bryr seg like mye om dyra, ikke har nok arbeidskraft i forhold til antall dyr og som ikke behandler sårede/skadede dyr, som ødelegger for hele næringen. Spesielt han store bonden som det har vært litt oppslag om i media i det siste, hos han har ingen det noe særlig greit, verken sau eller mink eller polske arbeidere.

og, ja, ang. det atferdsforsøket, her er lynnerapporten: http://www.umb.no/fo...el/lynnerapport

(vil anbefale å lese den for de som virkelig er intressert i pelsdyrproblematikken)

- kjenner ei som var med å registrere atferden her, og hun sa at de som er registrert som "fryktsomme" ikke nødvendigvis var redde for mennesker, men de opphold seg enten inni kassa si eller helt bak i buret når de utførte pinnesten.

- rapporten viser også at det var stor variasjon mellom bøndene, hos noen bønder var de fleste dyrene nyskjerrige, og hos andre var det flere fryktsomme - dette har jo også mye med miljø å gjøre, ikke bare avl. (selv om slike ting i aller høyeste grad er veldig arvelige)

Visste dere forresten at rev kan bli like tamme som hunder? :) avlsprosjekt fra russland: (http://www.youtube.com/watch?v=YbcwDXhugjw) (anbefaler å se denne!) men hvis de blir like tamme som hunder vil tispene gå fra valpene sine når de hører at det er mennesker i nærheten for å få søke menneskekontakt, og det er derfor ikke ønskelig for pelsdyroppdretterene. men noen pelsdyrgårder har tamme rever som måtte bli flasket opp som kjæledyr som ikke står i bur.

Så jeg har ikke noe imot pelsdyr i Norge, så lenge mattilsynet gjør jobben sin og faktisk stenger de gårdene som ikke driver ordentlig. heller her enn i kina tenker jeg.

og jeg skulle ønske det var mer oppmerksomhet rundt moderne menneskseslaveri, det er mye verre i mine øyne!

  • Like 1
Skrevet

Bare noen tanker akkurat her og nå;

a) Pelsdyr kan ikke si ifra til noen når de lider. De kan ikke fortelle sannheten om hvordan de faktisk opplever sine egne liv.

Pelsbønder og mennesker kan dermed fritt tolke og feiltolke hvor mye eller lite elendig disse dyrene har det.

b) Mennesker med dårlige/forferdelige arbeidsforhold har mulighet til å informere andre om hvordan de faktisk opplever at de selv har det, slik at noe kanskje kan gjøres.

a) Vi har ingen større praktisk nytte av pels lenger, andre produkter er like varme og gode eller bedre og varmere enn pels nå i 2012.

Pels er nå i hovedsak et luksusprodukt som svært få har stor praktisk nytte av i hverdagen.

b) Vi har et konkret praktisk behov for en rekke av de tingene som produseres av mennesker med dårlige/forferdelige arbeidsforhold.

Jeg har selv hatt ildere som kjæledyr i mange år, til og med hatt en rømt pelsfarm-mink som kjæledyr en stund, og det finnes overhodet ingen tvil om at disse dyrene lider stor nød på pelsfarmer, selv på de "beste og flotteste og norskeste" farmene. Tro ikke et øyeblikk at disse dyrene ikke har personligheter eller intelligens slik som for eksempel hunder og katter har. Alle som kjenner bittelitt til disse dyrenes adferd og behov vet dette svært godt og lyver rett og slett dersom de prøver å si noe annet. Enkelt og greit. Andre pelsfarmdyr har jeg ikke selv noen stor, personlig kunnskap om eller personlig erfaring med, men det skal svært mye til for å overbevise meg om at "de har det helt ok på pelsfarmer".

Ellers synes jeg det er flott at søkelyset i større grad de senere år har blitt rettet mot mennesker med dårlige/forferdelige arbeidsforhold. Noe kan vi selv gjøre som privatpersoner med å være bevisste på dette og å bestemme seg for hvordan vi ønsker å forholde oss til det, men skal man få noen store resultater tror jeg kanskje at det må mer til da denne industrien er så enormt stor; industrien selv og poltikere må også på banen. Pelsfarmene er jo fortsatt i drift selv om vi vet hvordan de behandler dyrene, fordi de er fortsatt lovlige og fordi de har fortsatt kunder.

  • Like 1
Skrevet

a) Pelsdyr kan ikke si ifra til noen når de lider. De kan ikke fortelle sannheten om hvordan de faktisk opplever sine egne liv.

Pelsbønder og mennesker kan dermed fritt tolke og feiltolke hvor mye eller lite elendig disse dyrene har det.

b) Mennesker med dårlige/forferdelige arbeidsforhold har mulighet til å informere andre om hvordan de faktisk opplever at de selv har det, slik at noe kanskje kan gjøres.

a) Mennesket er et dyr, og har en sterk evne til å knytte seg emosjonelt med andre dyr, inkludert andre arter. Dette burde ikke være et problem. Problemene virker å ha mer med praksisen å gjøre, industrien/institusjonaliseringen. I slike settinger kan mennesker gjøre mye vondt, nærmest koble av sine emosjoner, inkludert mot andre mennesker - historien er full av dette, fra arbeidshus til Holocaust (det er litt drøyt å dra dette inn, jeg vet det, men etter mitt syn er det de samme mekanismene som står bak, og personene som er "inne i det" ser ikke selv hva de gjør galt). Personlig mener jeg det er industrien som er hovedproblemet her, men jeg har nok et temmelig romantisk, kanskje konservativt syn på slike "fremskritt". Pels fra jegere har jeg mindre problemer med enn pels fra industrien.

b) Jeg vil mene dette er et temmelig naivt syn på forholdene, hvor det ikke finnes noen arbeidermakt lignende den vi har kjempet frem i deler av Europa. Å si ifra kan for veldig mange mennesker bety å miste jobben, å miste livsgrunnlaget.

  • Like 1
Skrevet

Hermes:

"b) Jeg vil mene dette er et temmelig naivt syn på forholdene, hvor det ikke finnes noen arbeidermakt lignende den vi har kjempet frem i deler av Europa. Å si ifra kan for veldig mange mennesker bety å miste jobben, å miste livsgrunnlaget."

- Jeg er så absolutt helt enig, Hermes. Men mennesker har fortsatt MULIGHET til å si ifra selv om det kan medføre konsekvenser, dyr har ingen mulighet overhodet. Var bare det jeg ville poengtere som en ulikhet mellom de to :-)

Skrevet

Dette blir litt på sidelinjen av temaet, men det er et annet dyr jeg syns får ufortjent lite oppmerksomhet i denne debatten - og det er ribbing av gjess levende til dunprodukter.

Levende ribbing er ikke lovlig i Eurpoa, men det er fritt å importere og i tillegg foregår det ulovlig i øst-Europa, så forbrukerne har ikke garanti for at sin dyne eller dunjakke ikke er laget av gjess som er ribbet levende.

Plukker av fjærene og syr igjen åpne sår uten bedøvelse

Fri import av ulovlige fjær til Norge

"- Dun ikke er et produkt man ønsker noe med å gjøre hvis man bryr seg om dyr. Dessverre er det nok mindre kjent at dun forårsaker lidelse for dyr enn at for eksempel pels gjør."

"- Dersom folk kjøper dunjakker er det sannsynlig at de er fylt med dun plukket av levende gjess. Fuglene kan få sår opptil 12 centimeter lange av dette, og de sys igjen med vanlig nål og tråd mens de fortsetter plukkingen. Alt uten bruk av bedøvelse, sier Marcus Müller i Four Paws til Dagbladet."

"- Fjærene sitter dypt, og når de river ut fjær og dun får man med levende vev, som nerveender. Dette kan en veterinær lett påvise. EUs vitenskapskomité har fastslått at plukking er ekstremt smertefull for fuglene."

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...