Gå til innhold
Hundesonen.no

Pelsmotstander vs menneskearbeid


Teserere
 Share

Recommended Posts

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og hva er alternativet for den fattige familien som MÅ tvinge barna til å jobbe for å tjene mat for å overleve? La de sulte hjel fordi de ikke lenger får sy for H&M/Ellos/IKEA eller hvem som nå kj

De som jobber, jobber under forhold som vi her i Norge syns er forferdelige, siden vi ikke har det sånn selv. Ja, de får veldig lite, har lange dager uten pause og mange sliter med plager eller kan be

Jeg forstår ikke at det ene utelukker det andre? Men at "noe" unnskyldes for at det finnes andre ting som er like ille eller verre, er ikke argumentasjon som er logisk. Å si at Norge bør ha pelsyrn

Guest Kåre Lise

Kronikk fra pelsdyrbondens synspunkt, verdt å lese:

http://www.dagbladet...lferd/24317912/

Eg driv i dag ein middels stor pelsdyrgard med Sylvrev. Eg har sjølv vore aktiv pelsdyroppdrettar i 28 år, men det har vore pelsdyrdrift i familien i meir enn 80 år. Domestiseringen av pelsdyra utviklar seg gjennom alle generasjonar, men dei siste 20 åra har lynne på dyra vorte meir vektlagt i avl, og har gjort til at pelsdyra i dag framstår rolige og harmoniske, og godt tilpassa dei oppstallingsforholda dei har krav på, som produksjons- og husdyr.

---

Det har akkurat vært i media, tilbakeholdelse av en ny forskningsrapport fra UMB på dette med frykt hos pelsdyr med nedslående tall som dokumenter at den bonden juger så han tror det selv. Jeg finner ikke igjen nyhetsartikkelen men tror jeg fant forskningsrapporten det var snakk om. ( med forbehold ) uansett interessant og det viser at de ikke har klart å gjennomføre de kravene myndighetene har stilt til bedring av dyrenes lynne og tillit.

Konklusjon

Pr. 2011 kan nesten 40 % av norsk oppdrettsrev karakteriseres som så tillitsfulle at de spiser i nærheten av et fremmed menneske. Da kriteriet for score i fôrtesten ble utvidet økte responsandelen til ca 55 %. Tall fra lynnekartlegging hos rev fra næringen selv i 2004 indikerer at det har vært en viss økning i revens tillitsfullhet overfor mennesker i denne perioden, med den mest markerte økningen hos blårev. Det er en stor variasjon i revens fryktsomhet mellom ulike pelsdyrfarmer, spesielt for sølvrev, noe som kan utnyttes positivt i rådgivning og fremtidig avlsarbeid. For mink viser resultatene at 37 % av dyrene viser nysgjerrighet i nærheten av mennesker, 34 % har en ambivalent respons, mens 28 % er fryktsomme. Andelen aggressive mink i den norske populasjonen er ubetydelig med en andel på 0,2 %. Sammenliknet med danske resultater er fordelingen i de ulike kategoriene i relativt god overensstemmelse med resultatene i denne studien, selv om andelen fryktsom mink er noe større i den norske populasjonen. På samme måte som hos rev varierer minkens temperament mellom farmer med andeler fra 16 til 69 % nysgjerrige dyr.

Red: Jeg fant visst den opprinnelige artikkelen og ja det er riktig rapport over. :)

Pelsdyrnæringen holdt tilbake kritisk rapport om pelsdyrs forhold

Nationen og andre skriver naturligvis at rapporten viser en bedring. Mulig det men kravet myndighetene selv har satt er at de skal ha det bra og fristen er gått ut.

Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.atferdsse...d-hos-hund.html

Det er gjort 2 undersøkelser i Norge, og disse undersøkelsene presenterer jeg noen data fra. I 1996 utga Morten Bakken et hefte ”hund - atferd og avl” der han presenterer en undersøkelse på 10 forskjellige raser og deres arvelighet av atferds­problemer. Her svarte 684 hundeeiere på spørsmål bl.a. innen 6 atferdskategorier; aggresjon, frykt, bjeffing, aktivitet, hundens atferd i møte med mennesker og andre hunder og hundens atferd når den var alene hjemme. Fra denne undersøkelsen kan vi lese f. eks at 76,5 % av hundene bjeffet ved besøk og at 32,2 % av hundene bjeffet når de var alene. 38,8 % viste frykt for fremmede og 28,3 % viste aggresjon mot frem­mede i hjemmet, mens 18,5 % viste aggresjon mot fremmede utenfor hjemmet. Kun 9,2 % viste aggresjon mot eier, mens 13,6 % viste aggresjon mot barn i familien. 32,2 % bjeffet og 41,8 % ødela inventar i huset når hundene var alene hjemme, selv etter 10 måneders alder.

Dette er tall basert på nesten 700 hundeeiere. Hvor er sanksjonene mot dem, hvis det er sånn at frykt er et indisium på dyremishandling?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg har vokst opp i byen og var imot pelsdyr før, men nå har jeg vært på en pelsdyrgård og jeg kjenner folk som kjenner til litt det miljøet. De fleste pelsdyrbøndene bryr seg om dyra sine og prøver å gjøre det best mulig for dem.

også er det noen få som ikke bryr seg like mye om dyra, ikke har nok arbeidskraft i forhold til antall dyr og som ikke behandler sårede/skadede dyr, som ødelegger for hele næringen. Spesielt han store bonden som det har vært litt oppslag om i media i det siste, hos han har ingen det noe særlig greit, verken sau eller mink eller polske arbeidere.

og, ja, ang. det atferdsforsøket, her er lynnerapporten: http://www.umb.no/fo...el/lynnerapport

(vil anbefale å lese den for de som virkelig er intressert i pelsdyrproblematikken)

- kjenner ei som var med å registrere atferden her, og hun sa at de som er registrert som "fryktsomme" ikke nødvendigvis var redde for mennesker, men de opphold seg enten inni kassa si eller helt bak i buret når de utførte pinnesten.

- rapporten viser også at det var stor variasjon mellom bøndene, hos noen bønder var de fleste dyrene nyskjerrige, og hos andre var det flere fryktsomme - dette har jo også mye med miljø å gjøre, ikke bare avl. (selv om slike ting i aller høyeste grad er veldig arvelige)

Visste dere forresten at rev kan bli like tamme som hunder? :) avlsprosjekt fra russland: (http://www.youtube.com/watch?v=YbcwDXhugjw) (anbefaler å se denne!) men hvis de blir like tamme som hunder vil tispene gå fra valpene sine når de hører at det er mennesker i nærheten for å få søke menneskekontakt, og det er derfor ikke ønskelig for pelsdyroppdretterene. men noen pelsdyrgårder har tamme rever som måtte bli flasket opp som kjæledyr som ikke står i bur.

Så jeg har ikke noe imot pelsdyr i Norge, så lenge mattilsynet gjør jobben sin og faktisk stenger de gårdene som ikke driver ordentlig. heller her enn i kina tenker jeg.

og jeg skulle ønske det var mer oppmerksomhet rundt moderne menneskseslaveri, det er mye verre i mine øyne!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare noen tanker akkurat her og nå;

a) Pelsdyr kan ikke si ifra til noen når de lider. De kan ikke fortelle sannheten om hvordan de faktisk opplever sine egne liv.

Pelsbønder og mennesker kan dermed fritt tolke og feiltolke hvor mye eller lite elendig disse dyrene har det.

b) Mennesker med dårlige/forferdelige arbeidsforhold har mulighet til å informere andre om hvordan de faktisk opplever at de selv har det, slik at noe kanskje kan gjøres.

a) Vi har ingen større praktisk nytte av pels lenger, andre produkter er like varme og gode eller bedre og varmere enn pels nå i 2012.

Pels er nå i hovedsak et luksusprodukt som svært få har stor praktisk nytte av i hverdagen.

b) Vi har et konkret praktisk behov for en rekke av de tingene som produseres av mennesker med dårlige/forferdelige arbeidsforhold.

Jeg har selv hatt ildere som kjæledyr i mange år, til og med hatt en rømt pelsfarm-mink som kjæledyr en stund, og det finnes overhodet ingen tvil om at disse dyrene lider stor nød på pelsfarmer, selv på de "beste og flotteste og norskeste" farmene. Tro ikke et øyeblikk at disse dyrene ikke har personligheter eller intelligens slik som for eksempel hunder og katter har. Alle som kjenner bittelitt til disse dyrenes adferd og behov vet dette svært godt og lyver rett og slett dersom de prøver å si noe annet. Enkelt og greit. Andre pelsfarmdyr har jeg ikke selv noen stor, personlig kunnskap om eller personlig erfaring med, men det skal svært mye til for å overbevise meg om at "de har det helt ok på pelsfarmer".

Ellers synes jeg det er flott at søkelyset i større grad de senere år har blitt rettet mot mennesker med dårlige/forferdelige arbeidsforhold. Noe kan vi selv gjøre som privatpersoner med å være bevisste på dette og å bestemme seg for hvordan vi ønsker å forholde oss til det, men skal man få noen store resultater tror jeg kanskje at det må mer til da denne industrien er så enormt stor; industrien selv og poltikere må også på banen. Pelsfarmene er jo fortsatt i drift selv om vi vet hvordan de behandler dyrene, fordi de er fortsatt lovlige og fordi de har fortsatt kunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

a) Pelsdyr kan ikke si ifra til noen når de lider. De kan ikke fortelle sannheten om hvordan de faktisk opplever sine egne liv.

Pelsbønder og mennesker kan dermed fritt tolke og feiltolke hvor mye eller lite elendig disse dyrene har det.

b) Mennesker med dårlige/forferdelige arbeidsforhold har mulighet til å informere andre om hvordan de faktisk opplever at de selv har det, slik at noe kanskje kan gjøres.

a) Mennesket er et dyr, og har en sterk evne til å knytte seg emosjonelt med andre dyr, inkludert andre arter. Dette burde ikke være et problem. Problemene virker å ha mer med praksisen å gjøre, industrien/institusjonaliseringen. I slike settinger kan mennesker gjøre mye vondt, nærmest koble av sine emosjoner, inkludert mot andre mennesker - historien er full av dette, fra arbeidshus til Holocaust (det er litt drøyt å dra dette inn, jeg vet det, men etter mitt syn er det de samme mekanismene som står bak, og personene som er "inne i det" ser ikke selv hva de gjør galt). Personlig mener jeg det er industrien som er hovedproblemet her, men jeg har nok et temmelig romantisk, kanskje konservativt syn på slike "fremskritt". Pels fra jegere har jeg mindre problemer med enn pels fra industrien.

b) Jeg vil mene dette er et temmelig naivt syn på forholdene, hvor det ikke finnes noen arbeidermakt lignende den vi har kjempet frem i deler av Europa. Å si ifra kan for veldig mange mennesker bety å miste jobben, å miste livsgrunnlaget.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermes:

"b) Jeg vil mene dette er et temmelig naivt syn på forholdene, hvor det ikke finnes noen arbeidermakt lignende den vi har kjempet frem i deler av Europa. Å si ifra kan for veldig mange mennesker bety å miste jobben, å miste livsgrunnlaget."

- Jeg er så absolutt helt enig, Hermes. Men mennesker har fortsatt MULIGHET til å si ifra selv om det kan medføre konsekvenser, dyr har ingen mulighet overhodet. Var bare det jeg ville poengtere som en ulikhet mellom de to :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir litt på sidelinjen av temaet, men det er et annet dyr jeg syns får ufortjent lite oppmerksomhet i denne debatten - og det er ribbing av gjess levende til dunprodukter.

Levende ribbing er ikke lovlig i Eurpoa, men det er fritt å importere og i tillegg foregår det ulovlig i øst-Europa, så forbrukerne har ikke garanti for at sin dyne eller dunjakke ikke er laget av gjess som er ribbet levende.

Plukker av fjærene og syr igjen åpne sår uten bedøvelse

Fri import av ulovlige fjær til Norge

"- Dun ikke er et produkt man ønsker noe med å gjøre hvis man bryr seg om dyr. Dessverre er det nok mindre kjent at dun forårsaker lidelse for dyr enn at for eksempel pels gjør."

"- Dersom folk kjøper dunjakker er det sannsynlig at de er fylt med dun plukket av levende gjess. Fuglene kan få sår opptil 12 centimeter lange av dette, og de sys igjen med vanlig nål og tråd mens de fortsetter plukkingen. Alt uten bruk av bedøvelse, sier Marcus Müller i Four Paws til Dagbladet."

"- Fjærene sitter dypt, og når de river ut fjær og dun får man med levende vev, som nerveender. Dette kan en veterinær lett påvise. EUs vitenskapskomité har fastslått at plukking er ekstremt smertefull for fuglene."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...