Så mye stress...

[Cams]

Kort og godt om hunden det gjelder,

Dakota er en tispe på snart 5 år, av rasen welsh corgi cardigan. Hun ble operert tidligere i år for jursvulst (som viste seg å være ufarlig) og ble derfor også sterilisert i samme slengen.

Vi har en annen tispe, som er halvsøstera, som er mye roligere og oppfører seg veldig greit på alle måter. Vi hadde et stort problem med aggresjon mellom storesøster og lillesøster en periode, helt til Dakota ble sterilisert. Siden det har de ikke smelt sammen, med mindre lillesøster er så dum og tror hun skal få lov til å vokte noe som ikke er hennes. Vi har blitt flinkere på å fjerne slike situasjoner, og det har gått helt fint i snart 1 år.

Dakota derimot, er et troll av stress. Og hun blir ikke bedre av hverken hjernetrim eller turer eller de gangene samboer tar hundene med på hytteturer hvor de går i skogen stort sett hele dagen.

Hundene våres er IKKE overstimulerte, da det fint kan gå flere dager mellom hver gang vi tar en skikkelig "bli-sliten" tur med dem.

Det er stress hver gang vi skal bare ut og ta tisseturen (altså prosessen med å stå i gangen og ta på bånd, f.eks), det er stress rundt foring (vente på å få mat, de skal alltid sitte pent og rolig før de får "værsegod", Dakota sitter og tripper og piper og stresser hvis vi ikke er kjappe nok), det er stress når vi går ute i bånd (drar, vil løpe, fremover,), det blir ekstra stress når vi møter på andre (Det eskalerer alltid i knurring fra Dakota, hvilket ofte ender med at den andre hunden også blir smittet og reagerer på samme måte. Dakota går generelt bra sammen med alle hunder og de få gangene hun får hilse så er hun snill og har aldri skjedd noe negativt, så jeg vet hun ikke er hundeaggressiv), hun får enorm stress-reaksjon hver gang noen av oss kommer hjem fra jobb (piper, sutrer, hyler, hysterisk-bjeffer, hun blir et mareritt!)

Vi trenger hjelp. Og jeg er villig til å gå i dybden for hva som kan være årsaken til stresset hennes. Derfor har jeg bestemt meg for å filme henne i disse situasjonene når hun får reaksjoner og forhåpentligvis også få filmet litt av det vi gjør tilbake tilfelle den store feilen ligger hos oss (hvilket jeg ikke legger skjul på at grunnen mest sannsynligvis ligger hos oss), for å få best mulig hjelp til å mestre dette her. Så filmene kommer jeg til å legge ut her fortløpende og er fullstendig åpent for all slags kritikk, så lenge det er konstruktivt.

Imens er jeg veldig interessert i å høre om andres historier hvis noen har vært borti liknende stress-situasjoner før, og hva dere gjorde for at det skulle bli bedre.

[Zera]

Jeg har ikke tonnevis av erfaring, men for meg virker det som et resultat av forventninger...

Jeg regner med at dere forer henne og tar henne med på tur uansett hva slags tilstand hun er i?

Jeg ville ikke gitt henne noe (belønnet henne) før hun var i en tilstand jeg er fornøyd med. Altså, sitter hun og piper før hun får mat/ idet hun skjønner det er forings-tid, så får hun ikke mat. Jeg ville også korrigert pipingen, slik at den ikke fortsetter å eskalere. Antagelig ville jeg også gitt henne et bestemt sted å være på til hun roet seg. Den andre hunden hadde jeg gjort det samme med, og belønnet den når den var rolig (uavhengig av hva Dakota gjør).

Samme med når dere skal ut på tur.. Ikke gå ut før du syns hun er i en akseptabel tilstand, og gi henne ikke mulighet til å løpe rundt og stresse i mellomtiden..

Hvis du prøver dette må du antagelig vente gaaanske lenge de første gangene, før hun forhåpentligvis skjønner at det er det å være rolig som lønner seg

[Anette]

Hva gjør dere i disse situasjonene? Doffeloffen her hjemme klarer å eskalere til et sted jeg ikke viste om når jeg kommer hjem ol, så tingen her er overse han og ta han med ut, ikke prate med han, ikke gidde å interaktere med han, bare ta han med og gå en runde så han roer seg og får tisset osv.

Jeg har jo passet Dakota før og hun og Amiga var jo i samme liga når det kom til å gire seg opp..

Kan det hjelpe f.ex å ta ut et og en? Kan du skille de av så de evnt ikek girer hverandre opp ved mat osv. Litt vanskelig å si uten å se hun igjen men ja. Kan du kreve sitt/evnt dekk av henne når du skal ut så hun faktisk MÅ holde seg i ro. Når doffen koker helt over er det bare å kreve ligg som fungerer, for da mååå han ligge i bakken og det er såååå utrolig vanskelig...

[tulip]

Vet du noe om hennes søsken? Kan det ligge stress på linjene til den ikke felles forelderen, siden søstra er av en helt annen type?

[Cams]

Jeg har ikke tonnevis av erfaring, men for meg virker det som et resultat av forventninger...

Jeg regner med at dere forer henne og tar henne med på tur uansett hva slags tilstand hun er i?

Jeg ville ikke gitt henne noe (belønnet henne) før hun var i en tilstand jeg er fornøyd med. Altså, sitter hun og piper før hun får mat/ idet hun skjønner det er forings-tid, så får hun ikke mat. Jeg ville også korrigert pipingen, slik at den ikke fortsetter å eskalere. Antagelig ville jeg også gitt henne et bestemt sted å være på til hun roet seg. Den andre hunden hadde jeg gjort det samme med, og belønnet den når den var rolig (uavhengig av hva Dakota gjør).

Samme med når dere skal ut på tur.. Ikke gå ut før du syns hun er i en akseptabel tilstand, og gi henne ikke mulighet til å løpe rundt og stresse i mellomtiden..

Hvis du prøver dette må du antagelig vente gaaanske lenge de første gangene, før hun forhåpentligvis skjønner at det er det å være rolig som lønner seg

Jeg forsøkte dette senest i dag ved foring, jeg ventet i 10 minutter før jeg tilslutt følte det ikke gikk noe sted. De eskalerer (og girer opp hverandre, selvfølgelig) noe voldsomt hvis vi bare står der og ikke gjør noe. Lillesøster piper ikke de første minuttene, men pga Dakota som begynner å bjeffe og bli verre og verre og verre, så kommer det tilslutt lyder fra hun minste også. Det endte med at jeg stengte for kjøkkenet og ventet til de ble stille, telte til 10 og så slapp jeg de inn på kjøkkenet så fort de hadde vært stille i 10 sekunder.

Men kan hende jeg ikke har vært tålmodig og streng nok med meg selv på dette!

Igjen, skal få filmet, så kan man se selv.

[Anette]

Jeg forsøkte dette senest i dag ved foring, jeg ventet i 10 minutter før jeg tilslutt følte det ikke gikk noe sted. De eskalerer (og girer opp hverandre, selvfølgelig) noe voldsomt hvis vi bare står der og ikke gjør noe. Lillesøster piper ikke de første minuttene, men pga Dakota som begynner å bjeffe og bli verre og verre og verre, så kommer det tilslutt lyder fra hun minste også. Det endte med at jeg stengte for kjøkkenet og ventet til de ble stille, telte til 10 og så slapp jeg de inn på kjøkkenet så fort de hadde vært stille i 10 sekunder.

Men kan hende jeg ikke har vært tålmodig og streng nok med meg selv på dette!

Igjen, skal få filmet, så kan man se selv.

Altså, nazi regime på sitt og ro, eller dekk og ro tror jeg kan hjelpe mye til.

Det er vanskelig å være tålmodig og streng, fordi man blir så immari lei til tider!

[tulip]

Men da fôrer du den som er stille, og lar bråkebøtta få vente. 10 min er ikke lenge for en som er vant til å få viljen sin, og det blir ofte verre før det blir bedre. Det er hel legitimt å være "urettferdig" , den som oppfører seg skal selvsagt belønnes for det, og ikke straffes med å måtte vente på søstra si.

[simira]

Jeg tenker at generell rotrening i alt dere gjør i hverdagen. Massasje kanskje?

Hva fôres hunden på, hva slags hold er hun i? Kan det være aktuelt å bytte til et lav-energi fôr?

[Zera]

Jeg forsøkte dette senest i dag ved foring, jeg ventet i 10 minutter før jeg tilslutt følte det ikke gikk noe sted. De eskalerer (og girer opp hverandre, selvfølgelig) noe voldsomt hvis vi bare står der og ikke gjør noe. Lillesøster piper ikke de første minuttene, men pga Dakota som begynner å bjeffe og bli verre og verre og verre, så kommer det tilslutt lyder fra hun minste også. Det endte med at jeg stengte for kjøkkenet og ventet til de ble stille, telte til 10 og så slapp jeg de inn på kjøkkenet så fort de hadde vært stille i 10 sekunder.

Men kan hende jeg ikke har vært tålmodig og streng nok med meg selv på dette!

Igjen, skal få filmet, så kan man se selv.

hehe, det kommer nok til å ta lengre enn 10 min tipper rundt en time kanskje, hvis du korrigerer, og er flink til det... Enda lenger kanskje ved turer...

Jeg nevnte jo også dette med at jeg ville gitt den andre hunden mat om den var rolig, den skal jo ikke "lide" av at den andre er stresset. Dette er veldig viktig egentlig ( i mitt hode ihvertfall), man belønner den oppførselen man vil ha (med mat, aktivitet, kos osv) og korrigerer den man ikke vil ha..

Det er ganske viktig at du ikke gir opp hvis du først begynner... Da lærer jo hunden at du gir opp, og at den får det som den vil tilslutt uansett... Aldri gi opp! Men vær forberedt på at det blir værre før det blir bedre.. Dess mer krefter hun bruker på å kjempe imot, dess raskere vil hun bli sliten og gi opp må du tenke..

[Cams]

Bosituasjonen vår akkurat nå gjør det dessverre vanskelig å skille de av når vi skal ta de med ut. Men ang dette med å ikke straffe begge når det kun er hun ene som er problemet er jeg absolutt med på og må få fikset.

De fores på Taste of the Wild, "Sierra Mountain" og av og til får de litt vom istedetfor. De begge er i godt hold, og vi passer på å holde slanke siden corgien har så lett for å bli overvektig. Vi bruker alltid målebeger eller vekt for å passe på at de hverken får for lite eller for mye mat, og de fores to ganger daglig. (morgen og kveld)

Jeg er ikke god på dette med fôr til hund (med tanke på riktig innhold og hva som passer best for energinivået), så hvis noen har noe innspill på hvordan fôr kan hjelpe så er det bare å skyte ut. Vi skiftet iallefall fra Royal Canine til Taste of the Wild for ca 1 år siden og merket stor forskjell i pelskvaliteten og tennene til hundene.

[Goggis]

Sånn ifht stress rundt fôring; hvis hun sitter og tripper; ta henne med til et sted der det kun er deg og henne for at du klarer å roe deg ned samtidig. husk at hun leser deg, og hvis du stresser kan hun ende opp med å speile seg selv i deg.

Jeg ville ha venta. venta. venta og venta. til føttene slutter å trippe og til pipinga er over. Som regel går sånn nervøsitet og stress over etter noen minutter. Siden hun er vant med å få mat i den tilstanden kan man jo ikke forvente at hun ikke blir stressa neste gang da hun ikke har lært en annen måte å prate på. (hvis du synes det er rart eller unaturlig å la henne løse dette delvis på egenhånd kan du jo prøve å se om det finnes metoder som gjør at du kan hjelpe). Dette er en form for passivitetstrening, i blandet en sterk motivasjonsfaktor (nemmlig fõret) og er for noen hunder nøkkelhullet til suksess!

Samme med bånd og tur (det kan ta sin tid, men det er svært viktig å trene på ro - passivitet!), men atferden kan lett overføres. hvis du fokuserer på det området hun er "minst" stressa først og jobbe jeg oppover vil du kjenne mestring hos deg selv og hunden, og det er jo den beste følelsen i verden!

ang fôrtype kan du jo evt endre det, men hvis du er fornøyd med det du bruker nå ser jeg ikke noen problemer med at du fortsetter på det. Dette virker for meg som at det sitter mentalt og at hun trenger å lære en ny innfallsvinkel. )

masse lykke til og håper noe av dette kan være til hjelp!:-)

[Cams]

Takk for mange gode tips.

Hundene ser ut til å skjønne at de må sitte pent lenge før maten blir servert. Det går litt raskere til de roer seg hver gang nå. Dakota er fortsatt "spent" i kroppen, og sikkelet bare renner i bobler og strømmer ned fra munnen under hele ventetiden. Er siklingen også et tegn på stress?

Men alt i alt, så syns jeg treningen ved matfatet har fått litt resultater i riktig retning.

Ang det å gå ute så har jeg fulgt tips fra youtube-treneren Kikopup. Hun la ut en video ganske nylig og vi har jobbet litt med "leash pressure".

"Problemet" her er jo at så fort jeg har på den godteposen så oppfører hundene seg perfekt. Dvs, hun ville nok reagert hvis det kom en annen hund, men bortsett fra det så får jeg lite ut av leash-pressure treningen, fordi de fotfølger meg jo uansett så fort de skjønner at jeg nå har med godteri. (Det hjelper ikke å ta bort godteposen, da så fort de får den første godbiten, så oppfører de seg som engler resten av tiden..)

Problemet her er igrunn når vi møter andre hunder. Så det er nok der vi vil få mest effektivitet ut av den treningen. Og som vi så sårt trenger, da de begge blir noen gremlinmonstre når de møter andre hunder. Problemet vårt her er at vi kjenner veldig få hundeeiere i området her, og de to som eier hund i familien syns ikke hundene våres det er noe spennende å hilse på lenger.

[Goggis]

Så bra at du føler ting går framover ved matskåla! :-D og sikling og skjelving og det som følger med er som regel tegn på stress ja, men de må gjennom en prosess før de skjønner hva du er ute etter

Passering og sånt er jo en hel treningsmetode, men prøv å finn en greie som passer for deg og hundene. Godbiter er en veldig fin ting å bruke, spesielt på mat-gla´ hunder helt lov!

kjipt at dere ikke kjenner så mange hunder i området, men selv om de ikke synes hundene i familien er spennende å hilse på lengre, kan det fortsatt være gangnende for hundene og deg å trene på passering. Det er jo fortsatt er en annen hund de skal kunne overse og en teknikk du kan raffinere og tilslutt utføre perfekt! Så ta det heller som en fordel enn ulempe tenker jeg da

lykke til videre!

[Elisabeth00]

Vi har brukt kindereggmetoden på min hund som syns store hunder var skumle. Hadde raskt veldig god effekt av det. Hun elsker fra før små og mellom hunder, og har vært dårlig sosialisert med store (egentlig kun hatt få men dårlige erfaringer med store hunder), så hennes skepsis satt nok ikke så dypt, men jeg har lest mye bra om metoden. Ville bare tipse om den i alle fall.

Ellers så er det jo supert at de er så interessert i godbiter, da blir det mye enklere for deg å trene. At de følger deg når du har godbiter er veldig bra, da har du et godt utgangspunkt. Sånn i verste fall, så er det jo ikke så ille å alltid ha en eller annen godbit i lommen da?

Enig med Goggis, du kan godt bruke kjente hunder til innlæring av ny adferd. Har du mulighet til å trene en av gangen på passering?