Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og "gammelhund"


Queen B
 Share

Recommended Posts

Får valp på nyåret og ønsker gode råd og erfaringer. Føler introduksjonen til vårt hjem, vår familie med vår snart 5 år gamle springer er viktig, - får ikke gjort det om igjen!

Har jo hatt valp før, men da var det ikke hund i huset fra før. Er veldig opptatt av samspillet hundene seg imellom, føler det er avgjørende for et trivelig hundehold. Dette er vel ingen selvfølge, men jeg/vi vil i alle fall legge alt til rette for at det skal bli bra for alle.

Vi har verdens herligste, behageligste, springer, men skjønner at det kan komme oppførsel og mønster vi ikke har sett før når han må dele oppmerksomheten. Det er ingen små barn i huset, vi har god plass og det er rolige forhold inne. Aktiviteten vil vi ha utendørs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kjenner hunden din best :) Hvordan er din nåværende hund med andre hunder? med andre valper osv?

Jeg ville latt de møttes ute på nøytral grunn om du er usikker på om det går bra :) Ha begge i bånd i starten å se an atferden, så sørger du for at ingen av dem blir overkjørt.

Jeg fikk valp da den eldstehunden var 8 år gammel, men jeg kjente hunden min godt og han har null problemer med valper eller andre hunder. Jeg tok eldstemann ut på plena i hagen vår, og så slapp jeg ut valpen (hadde bånd på eldstemann tilfelle valpen skulle bli litt usikker). Det gikk knirkefritt :) Etter en liten stund på¨plena så gikk vi inn, eldstemann fikk beskjed om å legge seg og valpen fikk mulighet til å tusle rundt i huset og utforske.

Jeg har selv planer om valp neste år, eldstehunden er nå 10 år :) Yngstehunden blir 3 år neste år, jeg kommer nok bare til å ta med valpen inn til yngstehunden da jeg vet at det vil gå bra. Jeg passet valp på 8 uker før sommeren, tok den bare med inn og møtte yngstemann inne på stuen. Null problemer!

Jeg tror du rett og slett må kjenne hunden din :) Vite hvordan den reagerer på valper og andre hunder. Så tar du det derifra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hunder vi har tatt inn, både valper og voksene har jeg aldri dillet noe med det. Hunden blir med inn, her skal den være og sånn er det. Enkelt og greit. Også lar jeg de styre litt som de vil MED oppsyn.

Nå kjenner jeg mine godt, og mine godtar hva som helst på besøk. Men minst mulig dill tror jeg du vinner mer på.

Vi henter beaglevalp (hund nr 4) neste torsdag, siden det er så langt å kjøre må alle tre være med, da får de lukte på hverandre i bilen på vei hjem, også går vi bare inn og bor sammen :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når valpen kommer i hus er vel det beste å la hundene finne ut av hverandre selv. Med såpass stor aldersforskjell på hundene kan ikke jeg se at det skal bli problemer mellom dem med mindre den gamle ikke aksepterer å dele din kjærlighet med noen andre. Min erfaring er at ting som regel ordner seg selv og vi har vel bare hatt en hund som har vært vanskelig med valper, alle de andre har vært enten gode oppdragere eller verdens beste lekekamerater :)

Som eier tror jeg det viktigste er å sette grenser for den ene eller andre hunden der det måtte være behov for det. Er valpen for masete må man prøve å begrense det og er den gamle for streng må man kanskje begrense litt der også, som eksempler.

Det kan være greit å ha den voksne hunden i bånd kanskje første gang de møtes, men det aller beste er vel om de møtes utenfor huset uten bånd. Valpen bør ikke ha bånd, en 8 uker gammel valp kan jo ikke sånt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar :D

Springeren min er en veldig mild hund, litt feminin, egentlig og det liker jeg. Han er nysgjerrig og leiken, har aldri vært ugrei mot noen og har aldri opplevd noe vondt selv, så alt lover godt, men en vet jo aldri :cry: Ønsker bare å være godt forberedt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal hente min valp på fredag og vi kommer hjem utpå kvelden. Eldstehunden (7 1/2 år) er hjemme da og jeg har tenkt å la dem hilse på hverandre inne siden det er så seint og mørkt ute.

Amigo har alltid vært fin med valper og jeg regner med at det vil han fortsatt være nå også. Det blir litt snusing og hilsing før det blir natta; valpen får ligge i en korg ved siden av senga mi mens Amigo får gå til og fra som han vil.

Deretter tror jeg nok ting vil gå seg til nokså raskt; minst mulig styr er oppskriften. Jeg må sørge for balansen mellom dem både i lek og oppmerksomhet; jeg har hatt voksen og valp et par ganger før og det har gått kjempefint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok med eldste hunden når jeg var og hentet valpen. Den eldste er bare litt over ett år eldre enn valpen. Etter hentebesøket, gikk vi bare og satte oss i bilen alle sammen, med valp og det hele. Eldstehunden glodde nok litt ekstra på den fremmede lille greia som var med, men ingen større reaksjoner.

Etter en stopp underveis for tissepause for valpen, så dro vi hjem, gikk ut i hagen en stund og lot de leke litt. Når vi var ferdige med det, bare åpnet vi døren og gikk inn. Alt som vanlig.

Ingen big deal overhodet. Det eneste var at eldstehunden ikke ville ligge i nærheten av valpen de første dagene. Kom han bort til henne og la seg ned, flyttet hun seg til stikk motsatt ende av sofaen. Ikke likte hun at han forsøkte og sove i hennes hundeseng heller, da gikk hun og la seg på gulvet. Men på slutten av første uka, så begynte hun åpenbart og skjønne at småen var kommet for å bli. Og plutselig var alt greit. Hun lot han sove i samme seng som seg, og lå der og vaska han i fjeset før de skulle sove og ga ørene hans en runde med tunga også :- )

Eldstehunden har glefset og knurret sinna til den yngste på alvor EN gang, og det var da han prøvde å ta mat hun mente var hennes. It's lesson learned; jeg gir dem ikke en Kong fyllt med tørrfôr på deling igjen (jeg hadde tenkt å gi dem en sånn for tidsfordriv mens jeg var ute, og ville bare la dem prøve den en gang først mens jeg var hjemme.... og da lærte jeg at det ikke var så lurt).

I dag er de absolutte bestevenner og dilter etter hverandre overalt. De leker sammen dagen lang, og har stor glede av hverandre siden de er såpass unge begge to, så er lekelysten på topp hos begge.

Men jeg kan tenke meg at hvis aldersforskjellen er stor mellom ny og gammel hund, så kanskje ikke eldstehunden er helt villig til å leke med valpen dagen lang. Og en valp vil jo bare leke, leke og leke, så det kan bli litt masete for eldstehunden om man ikke hjelper den og "skjermer" den litt mot en overivrig valp? Man behøver vel ikke blande seg inn hele tiden, mente jeg, men sånn av og til når man ser eldstehunden ikke vil ha en herjete valp oppå seg og bare ønsker og være i fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg kan tenke meg at hvis aldersforskjellen er stor mellom ny og gammel hund, så kanskje ikke eldstehunden er helt villig til å leke med valpen dagen lang. Og en valp vil jo bare leke, leke og leke, så det kan bli litt masete for eldstehunden om man ikke hjelper den og "skjermer" den litt mot en overivrig valp? Man behøver vel ikke blande seg inn hele tiden, mente jeg, men sånn av og til når man ser eldstehunden ikke vil ha en herjete valp oppå seg og bare ønsker og være i fred.

Viktig poeng :) Vi fikk valp i hus da eldstehunden hadde bikket åtte år og var blitt en stereotyp gretten gammel gubbe. Han var overhodet ikke interessert i å bruke tid på en hyperaktiv pelsdott som nappet ham i ørene. For ham var det helt uunnværlig med et eget sted å trekke seg tilbake. Da kunne han styre samværet med valpen selv. De fant ut av det til slutt, men det var ikke før valpefaktene dabbet av. Trådstarter har tydeligvis en litt mer omgjengelig hund enn vår gamlefar, men det er greit å gi den eldste mulighet til å være i fred hvis det trengs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke lenge siden jeg fikk valp i huset. Eldstemann godt over 5 år og har alltid vært veldig snill og rettferdig med alle slags hunder. Jeg stoler 100% på han og jeg bruker han mye til å "sosialisere" usikkre og bråkjekke hunder. Selv om han er grei med andre så har han aldri vært den som leker, klenger eller ligger ved siden av andre hunder. Når jeg kom hjem med valpen så hilste de ute på plenen siden begge måtte luftes etter timer i bil/hjemme alene. Det gikk uten problemer. Jeg har aldri gått inn å blandet meg mellom hundene enn så lenge for de finner utav ting selv og valpen tar et hint når eldstemann ikke leker tilbake eller bare flytter seg og legger seg andre plasser. Det er helt utrolig å se samspillet mellom de 2 nå. De ligger i samme seng, leker sammen og eldstemann går ofte bort for å vaske henne når hun sover.

Jeg tror dette går bra jeg så ikke tenk for mye :) Lager du veldig styr rundt det så er det større sannsynlighet for at hunden reagerer på din oppførsel enn på ny hund i hus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med valp!

Vi har en hund på litt over syv år, og hentet en valp for en uke siden.

Jeg tenkte også på hvordan vi skulle løse dette og at vi måtte skjerme den eldste hunden fra en liten piraja.

Det har gått kjempefint!

Den eldste hunden var litt oppgitt de to første dagene. Deretter har det kun vært lek og kos.

Det som overrasker meg mest er at den eldste hunden, som egentlig aldri har lekt med andre hunder, elsker å leke med valpen.

Veldig hyggelig å se, og en veldig fin uke har vi hatt.

Lykke til! Det kommer sikkert til å gå kjempefint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hunder vi har tatt inn, både valper og voksene har jeg aldri dillet noe med det. Hunden blir med inn, her skal den være og sånn er det. Enkelt og greit. Også lar jeg de styre litt som de vil MED oppsyn.

Nå kjenner jeg mine godt, og mine godtar hva som helst på besøk. Men minst mulig dill tror jeg du vinner mer på.

Veldig enig!

Sånn har vi gjort det med de 4 vi har nå, og det har fungert veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...