Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og "gammelhund"


Queen B
 Share

Recommended Posts

Får valp på nyåret og ønsker gode råd og erfaringer. Føler introduksjonen til vårt hjem, vår familie med vår snart 5 år gamle springer er viktig, - får ikke gjort det om igjen!

Har jo hatt valp før, men da var det ikke hund i huset fra før. Er veldig opptatt av samspillet hundene seg imellom, føler det er avgjørende for et trivelig hundehold. Dette er vel ingen selvfølge, men jeg/vi vil i alle fall legge alt til rette for at det skal bli bra for alle.

Vi har verdens herligste, behageligste, springer, men skjønner at det kan komme oppførsel og mønster vi ikke har sett før når han må dele oppmerksomheten. Det er ingen små barn i huset, vi har god plass og det er rolige forhold inne. Aktiviteten vil vi ha utendørs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kjenner hunden din best :) Hvordan er din nåværende hund med andre hunder? med andre valper osv?

Jeg ville latt de møttes ute på nøytral grunn om du er usikker på om det går bra :) Ha begge i bånd i starten å se an atferden, så sørger du for at ingen av dem blir overkjørt.

Jeg fikk valp da den eldstehunden var 8 år gammel, men jeg kjente hunden min godt og han har null problemer med valper eller andre hunder. Jeg tok eldstemann ut på plena i hagen vår, og så slapp jeg ut valpen (hadde bånd på eldstemann tilfelle valpen skulle bli litt usikker). Det gikk knirkefritt :) Etter en liten stund på¨plena så gikk vi inn, eldstemann fikk beskjed om å legge seg og valpen fikk mulighet til å tusle rundt i huset og utforske.

Jeg har selv planer om valp neste år, eldstehunden er nå 10 år :) Yngstehunden blir 3 år neste år, jeg kommer nok bare til å ta med valpen inn til yngstehunden da jeg vet at det vil gå bra. Jeg passet valp på 8 uker før sommeren, tok den bare med inn og møtte yngstemann inne på stuen. Null problemer!

Jeg tror du rett og slett må kjenne hunden din :) Vite hvordan den reagerer på valper og andre hunder. Så tar du det derifra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hunder vi har tatt inn, både valper og voksene har jeg aldri dillet noe med det. Hunden blir med inn, her skal den være og sånn er det. Enkelt og greit. Også lar jeg de styre litt som de vil MED oppsyn.

Nå kjenner jeg mine godt, og mine godtar hva som helst på besøk. Men minst mulig dill tror jeg du vinner mer på.

Vi henter beaglevalp (hund nr 4) neste torsdag, siden det er så langt å kjøre må alle tre være med, da får de lukte på hverandre i bilen på vei hjem, også går vi bare inn og bor sammen :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når valpen kommer i hus er vel det beste å la hundene finne ut av hverandre selv. Med såpass stor aldersforskjell på hundene kan ikke jeg se at det skal bli problemer mellom dem med mindre den gamle ikke aksepterer å dele din kjærlighet med noen andre. Min erfaring er at ting som regel ordner seg selv og vi har vel bare hatt en hund som har vært vanskelig med valper, alle de andre har vært enten gode oppdragere eller verdens beste lekekamerater :)

Som eier tror jeg det viktigste er å sette grenser for den ene eller andre hunden der det måtte være behov for det. Er valpen for masete må man prøve å begrense det og er den gamle for streng må man kanskje begrense litt der også, som eksempler.

Det kan være greit å ha den voksne hunden i bånd kanskje første gang de møtes, men det aller beste er vel om de møtes utenfor huset uten bånd. Valpen bør ikke ha bånd, en 8 uker gammel valp kan jo ikke sånt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar :D

Springeren min er en veldig mild hund, litt feminin, egentlig og det liker jeg. Han er nysgjerrig og leiken, har aldri vært ugrei mot noen og har aldri opplevd noe vondt selv, så alt lover godt, men en vet jo aldri :cry: Ønsker bare å være godt forberedt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal hente min valp på fredag og vi kommer hjem utpå kvelden. Eldstehunden (7 1/2 år) er hjemme da og jeg har tenkt å la dem hilse på hverandre inne siden det er så seint og mørkt ute.

Amigo har alltid vært fin med valper og jeg regner med at det vil han fortsatt være nå også. Det blir litt snusing og hilsing før det blir natta; valpen får ligge i en korg ved siden av senga mi mens Amigo får gå til og fra som han vil.

Deretter tror jeg nok ting vil gå seg til nokså raskt; minst mulig styr er oppskriften. Jeg må sørge for balansen mellom dem både i lek og oppmerksomhet; jeg har hatt voksen og valp et par ganger før og det har gått kjempefint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok med eldste hunden når jeg var og hentet valpen. Den eldste er bare litt over ett år eldre enn valpen. Etter hentebesøket, gikk vi bare og satte oss i bilen alle sammen, med valp og det hele. Eldstehunden glodde nok litt ekstra på den fremmede lille greia som var med, men ingen større reaksjoner.

Etter en stopp underveis for tissepause for valpen, så dro vi hjem, gikk ut i hagen en stund og lot de leke litt. Når vi var ferdige med det, bare åpnet vi døren og gikk inn. Alt som vanlig.

Ingen big deal overhodet. Det eneste var at eldstehunden ikke ville ligge i nærheten av valpen de første dagene. Kom han bort til henne og la seg ned, flyttet hun seg til stikk motsatt ende av sofaen. Ikke likte hun at han forsøkte og sove i hennes hundeseng heller, da gikk hun og la seg på gulvet. Men på slutten av første uka, så begynte hun åpenbart og skjønne at småen var kommet for å bli. Og plutselig var alt greit. Hun lot han sove i samme seng som seg, og lå der og vaska han i fjeset før de skulle sove og ga ørene hans en runde med tunga også :- )

Eldstehunden har glefset og knurret sinna til den yngste på alvor EN gang, og det var da han prøvde å ta mat hun mente var hennes. It's lesson learned; jeg gir dem ikke en Kong fyllt med tørrfôr på deling igjen (jeg hadde tenkt å gi dem en sånn for tidsfordriv mens jeg var ute, og ville bare la dem prøve den en gang først mens jeg var hjemme.... og da lærte jeg at det ikke var så lurt).

I dag er de absolutte bestevenner og dilter etter hverandre overalt. De leker sammen dagen lang, og har stor glede av hverandre siden de er såpass unge begge to, så er lekelysten på topp hos begge.

Men jeg kan tenke meg at hvis aldersforskjellen er stor mellom ny og gammel hund, så kanskje ikke eldstehunden er helt villig til å leke med valpen dagen lang. Og en valp vil jo bare leke, leke og leke, så det kan bli litt masete for eldstehunden om man ikke hjelper den og "skjermer" den litt mot en overivrig valp? Man behøver vel ikke blande seg inn hele tiden, mente jeg, men sånn av og til når man ser eldstehunden ikke vil ha en herjete valp oppå seg og bare ønsker og være i fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg kan tenke meg at hvis aldersforskjellen er stor mellom ny og gammel hund, så kanskje ikke eldstehunden er helt villig til å leke med valpen dagen lang. Og en valp vil jo bare leke, leke og leke, så det kan bli litt masete for eldstehunden om man ikke hjelper den og "skjermer" den litt mot en overivrig valp? Man behøver vel ikke blande seg inn hele tiden, mente jeg, men sånn av og til når man ser eldstehunden ikke vil ha en herjete valp oppå seg og bare ønsker og være i fred.

Viktig poeng :) Vi fikk valp i hus da eldstehunden hadde bikket åtte år og var blitt en stereotyp gretten gammel gubbe. Han var overhodet ikke interessert i å bruke tid på en hyperaktiv pelsdott som nappet ham i ørene. For ham var det helt uunnværlig med et eget sted å trekke seg tilbake. Da kunne han styre samværet med valpen selv. De fant ut av det til slutt, men det var ikke før valpefaktene dabbet av. Trådstarter har tydeligvis en litt mer omgjengelig hund enn vår gamlefar, men det er greit å gi den eldste mulighet til å være i fred hvis det trengs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke lenge siden jeg fikk valp i huset. Eldstemann godt over 5 år og har alltid vært veldig snill og rettferdig med alle slags hunder. Jeg stoler 100% på han og jeg bruker han mye til å "sosialisere" usikkre og bråkjekke hunder. Selv om han er grei med andre så har han aldri vært den som leker, klenger eller ligger ved siden av andre hunder. Når jeg kom hjem med valpen så hilste de ute på plenen siden begge måtte luftes etter timer i bil/hjemme alene. Det gikk uten problemer. Jeg har aldri gått inn å blandet meg mellom hundene enn så lenge for de finner utav ting selv og valpen tar et hint når eldstemann ikke leker tilbake eller bare flytter seg og legger seg andre plasser. Det er helt utrolig å se samspillet mellom de 2 nå. De ligger i samme seng, leker sammen og eldstemann går ofte bort for å vaske henne når hun sover.

Jeg tror dette går bra jeg så ikke tenk for mye :) Lager du veldig styr rundt det så er det større sannsynlighet for at hunden reagerer på din oppførsel enn på ny hund i hus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med valp!

Vi har en hund på litt over syv år, og hentet en valp for en uke siden.

Jeg tenkte også på hvordan vi skulle løse dette og at vi måtte skjerme den eldste hunden fra en liten piraja.

Det har gått kjempefint!

Den eldste hunden var litt oppgitt de to første dagene. Deretter har det kun vært lek og kos.

Det som overrasker meg mest er at den eldste hunden, som egentlig aldri har lekt med andre hunder, elsker å leke med valpen.

Veldig hyggelig å se, og en veldig fin uke har vi hatt.

Lykke til! Det kommer sikkert til å gå kjempefint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hunder vi har tatt inn, både valper og voksene har jeg aldri dillet noe med det. Hunden blir med inn, her skal den være og sånn er det. Enkelt og greit. Også lar jeg de styre litt som de vil MED oppsyn.

Nå kjenner jeg mine godt, og mine godtar hva som helst på besøk. Men minst mulig dill tror jeg du vinner mer på.

Veldig enig!

Sånn har vi gjort det med de 4 vi har nå, og det har fungert veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...