Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og "gammelhund"


Queen B
 Share

Recommended Posts

Får valp på nyåret og ønsker gode råd og erfaringer. Føler introduksjonen til vårt hjem, vår familie med vår snart 5 år gamle springer er viktig, - får ikke gjort det om igjen!

Har jo hatt valp før, men da var det ikke hund i huset fra før. Er veldig opptatt av samspillet hundene seg imellom, føler det er avgjørende for et trivelig hundehold. Dette er vel ingen selvfølge, men jeg/vi vil i alle fall legge alt til rette for at det skal bli bra for alle.

Vi har verdens herligste, behageligste, springer, men skjønner at det kan komme oppførsel og mønster vi ikke har sett før når han må dele oppmerksomheten. Det er ingen små barn i huset, vi har god plass og det er rolige forhold inne. Aktiviteten vil vi ha utendørs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kjenner hunden din best :) Hvordan er din nåværende hund med andre hunder? med andre valper osv?

Jeg ville latt de møttes ute på nøytral grunn om du er usikker på om det går bra :) Ha begge i bånd i starten å se an atferden, så sørger du for at ingen av dem blir overkjørt.

Jeg fikk valp da den eldstehunden var 8 år gammel, men jeg kjente hunden min godt og han har null problemer med valper eller andre hunder. Jeg tok eldstemann ut på plena i hagen vår, og så slapp jeg ut valpen (hadde bånd på eldstemann tilfelle valpen skulle bli litt usikker). Det gikk knirkefritt :) Etter en liten stund på¨plena så gikk vi inn, eldstemann fikk beskjed om å legge seg og valpen fikk mulighet til å tusle rundt i huset og utforske.

Jeg har selv planer om valp neste år, eldstehunden er nå 10 år :) Yngstehunden blir 3 år neste år, jeg kommer nok bare til å ta med valpen inn til yngstehunden da jeg vet at det vil gå bra. Jeg passet valp på 8 uker før sommeren, tok den bare med inn og møtte yngstemann inne på stuen. Null problemer!

Jeg tror du rett og slett må kjenne hunden din :) Vite hvordan den reagerer på valper og andre hunder. Så tar du det derifra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hunder vi har tatt inn, både valper og voksene har jeg aldri dillet noe med det. Hunden blir med inn, her skal den være og sånn er det. Enkelt og greit. Også lar jeg de styre litt som de vil MED oppsyn.

Nå kjenner jeg mine godt, og mine godtar hva som helst på besøk. Men minst mulig dill tror jeg du vinner mer på.

Vi henter beaglevalp (hund nr 4) neste torsdag, siden det er så langt å kjøre må alle tre være med, da får de lukte på hverandre i bilen på vei hjem, også går vi bare inn og bor sammen :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når valpen kommer i hus er vel det beste å la hundene finne ut av hverandre selv. Med såpass stor aldersforskjell på hundene kan ikke jeg se at det skal bli problemer mellom dem med mindre den gamle ikke aksepterer å dele din kjærlighet med noen andre. Min erfaring er at ting som regel ordner seg selv og vi har vel bare hatt en hund som har vært vanskelig med valper, alle de andre har vært enten gode oppdragere eller verdens beste lekekamerater :)

Som eier tror jeg det viktigste er å sette grenser for den ene eller andre hunden der det måtte være behov for det. Er valpen for masete må man prøve å begrense det og er den gamle for streng må man kanskje begrense litt der også, som eksempler.

Det kan være greit å ha den voksne hunden i bånd kanskje første gang de møtes, men det aller beste er vel om de møtes utenfor huset uten bånd. Valpen bør ikke ha bånd, en 8 uker gammel valp kan jo ikke sånt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar :D

Springeren min er en veldig mild hund, litt feminin, egentlig og det liker jeg. Han er nysgjerrig og leiken, har aldri vært ugrei mot noen og har aldri opplevd noe vondt selv, så alt lover godt, men en vet jo aldri :cry: Ønsker bare å være godt forberedt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal hente min valp på fredag og vi kommer hjem utpå kvelden. Eldstehunden (7 1/2 år) er hjemme da og jeg har tenkt å la dem hilse på hverandre inne siden det er så seint og mørkt ute.

Amigo har alltid vært fin med valper og jeg regner med at det vil han fortsatt være nå også. Det blir litt snusing og hilsing før det blir natta; valpen får ligge i en korg ved siden av senga mi mens Amigo får gå til og fra som han vil.

Deretter tror jeg nok ting vil gå seg til nokså raskt; minst mulig styr er oppskriften. Jeg må sørge for balansen mellom dem både i lek og oppmerksomhet; jeg har hatt voksen og valp et par ganger før og det har gått kjempefint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok med eldste hunden når jeg var og hentet valpen. Den eldste er bare litt over ett år eldre enn valpen. Etter hentebesøket, gikk vi bare og satte oss i bilen alle sammen, med valp og det hele. Eldstehunden glodde nok litt ekstra på den fremmede lille greia som var med, men ingen større reaksjoner.

Etter en stopp underveis for tissepause for valpen, så dro vi hjem, gikk ut i hagen en stund og lot de leke litt. Når vi var ferdige med det, bare åpnet vi døren og gikk inn. Alt som vanlig.

Ingen big deal overhodet. Det eneste var at eldstehunden ikke ville ligge i nærheten av valpen de første dagene. Kom han bort til henne og la seg ned, flyttet hun seg til stikk motsatt ende av sofaen. Ikke likte hun at han forsøkte og sove i hennes hundeseng heller, da gikk hun og la seg på gulvet. Men på slutten av første uka, så begynte hun åpenbart og skjønne at småen var kommet for å bli. Og plutselig var alt greit. Hun lot han sove i samme seng som seg, og lå der og vaska han i fjeset før de skulle sove og ga ørene hans en runde med tunga også :- )

Eldstehunden har glefset og knurret sinna til den yngste på alvor EN gang, og det var da han prøvde å ta mat hun mente var hennes. It's lesson learned; jeg gir dem ikke en Kong fyllt med tørrfôr på deling igjen (jeg hadde tenkt å gi dem en sånn for tidsfordriv mens jeg var ute, og ville bare la dem prøve den en gang først mens jeg var hjemme.... og da lærte jeg at det ikke var så lurt).

I dag er de absolutte bestevenner og dilter etter hverandre overalt. De leker sammen dagen lang, og har stor glede av hverandre siden de er såpass unge begge to, så er lekelysten på topp hos begge.

Men jeg kan tenke meg at hvis aldersforskjellen er stor mellom ny og gammel hund, så kanskje ikke eldstehunden er helt villig til å leke med valpen dagen lang. Og en valp vil jo bare leke, leke og leke, så det kan bli litt masete for eldstehunden om man ikke hjelper den og "skjermer" den litt mot en overivrig valp? Man behøver vel ikke blande seg inn hele tiden, mente jeg, men sånn av og til når man ser eldstehunden ikke vil ha en herjete valp oppå seg og bare ønsker og være i fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg kan tenke meg at hvis aldersforskjellen er stor mellom ny og gammel hund, så kanskje ikke eldstehunden er helt villig til å leke med valpen dagen lang. Og en valp vil jo bare leke, leke og leke, så det kan bli litt masete for eldstehunden om man ikke hjelper den og "skjermer" den litt mot en overivrig valp? Man behøver vel ikke blande seg inn hele tiden, mente jeg, men sånn av og til når man ser eldstehunden ikke vil ha en herjete valp oppå seg og bare ønsker og være i fred.

Viktig poeng :) Vi fikk valp i hus da eldstehunden hadde bikket åtte år og var blitt en stereotyp gretten gammel gubbe. Han var overhodet ikke interessert i å bruke tid på en hyperaktiv pelsdott som nappet ham i ørene. For ham var det helt uunnværlig med et eget sted å trekke seg tilbake. Da kunne han styre samværet med valpen selv. De fant ut av det til slutt, men det var ikke før valpefaktene dabbet av. Trådstarter har tydeligvis en litt mer omgjengelig hund enn vår gamlefar, men det er greit å gi den eldste mulighet til å være i fred hvis det trengs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke lenge siden jeg fikk valp i huset. Eldstemann godt over 5 år og har alltid vært veldig snill og rettferdig med alle slags hunder. Jeg stoler 100% på han og jeg bruker han mye til å "sosialisere" usikkre og bråkjekke hunder. Selv om han er grei med andre så har han aldri vært den som leker, klenger eller ligger ved siden av andre hunder. Når jeg kom hjem med valpen så hilste de ute på plenen siden begge måtte luftes etter timer i bil/hjemme alene. Det gikk uten problemer. Jeg har aldri gått inn å blandet meg mellom hundene enn så lenge for de finner utav ting selv og valpen tar et hint når eldstemann ikke leker tilbake eller bare flytter seg og legger seg andre plasser. Det er helt utrolig å se samspillet mellom de 2 nå. De ligger i samme seng, leker sammen og eldstemann går ofte bort for å vaske henne når hun sover.

Jeg tror dette går bra jeg så ikke tenk for mye :) Lager du veldig styr rundt det så er det større sannsynlighet for at hunden reagerer på din oppførsel enn på ny hund i hus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med valp!

Vi har en hund på litt over syv år, og hentet en valp for en uke siden.

Jeg tenkte også på hvordan vi skulle løse dette og at vi måtte skjerme den eldste hunden fra en liten piraja.

Det har gått kjempefint!

Den eldste hunden var litt oppgitt de to første dagene. Deretter har det kun vært lek og kos.

Det som overrasker meg mest er at den eldste hunden, som egentlig aldri har lekt med andre hunder, elsker å leke med valpen.

Veldig hyggelig å se, og en veldig fin uke har vi hatt.

Lykke til! Det kommer sikkert til å gå kjempefint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hunder vi har tatt inn, både valper og voksene har jeg aldri dillet noe med det. Hunden blir med inn, her skal den være og sånn er det. Enkelt og greit. Også lar jeg de styre litt som de vil MED oppsyn.

Nå kjenner jeg mine godt, og mine godtar hva som helst på besøk. Men minst mulig dill tror jeg du vinner mer på.

Veldig enig!

Sånn har vi gjort det med de 4 vi har nå, og det har fungert veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...