Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og "gammelhund"


Queen B
 Share

Recommended Posts

Får valp på nyåret og ønsker gode råd og erfaringer. Føler introduksjonen til vårt hjem, vår familie med vår snart 5 år gamle springer er viktig, - får ikke gjort det om igjen!

Har jo hatt valp før, men da var det ikke hund i huset fra før. Er veldig opptatt av samspillet hundene seg imellom, føler det er avgjørende for et trivelig hundehold. Dette er vel ingen selvfølge, men jeg/vi vil i alle fall legge alt til rette for at det skal bli bra for alle.

Vi har verdens herligste, behageligste, springer, men skjønner at det kan komme oppførsel og mønster vi ikke har sett før når han må dele oppmerksomheten. Det er ingen små barn i huset, vi har god plass og det er rolige forhold inne. Aktiviteten vil vi ha utendørs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kjenner hunden din best :) Hvordan er din nåværende hund med andre hunder? med andre valper osv?

Jeg ville latt de møttes ute på nøytral grunn om du er usikker på om det går bra :) Ha begge i bånd i starten å se an atferden, så sørger du for at ingen av dem blir overkjørt.

Jeg fikk valp da den eldstehunden var 8 år gammel, men jeg kjente hunden min godt og han har null problemer med valper eller andre hunder. Jeg tok eldstemann ut på plena i hagen vår, og så slapp jeg ut valpen (hadde bånd på eldstemann tilfelle valpen skulle bli litt usikker). Det gikk knirkefritt :) Etter en liten stund på¨plena så gikk vi inn, eldstemann fikk beskjed om å legge seg og valpen fikk mulighet til å tusle rundt i huset og utforske.

Jeg har selv planer om valp neste år, eldstehunden er nå 10 år :) Yngstehunden blir 3 år neste år, jeg kommer nok bare til å ta med valpen inn til yngstehunden da jeg vet at det vil gå bra. Jeg passet valp på 8 uker før sommeren, tok den bare med inn og møtte yngstemann inne på stuen. Null problemer!

Jeg tror du rett og slett må kjenne hunden din :) Vite hvordan den reagerer på valper og andre hunder. Så tar du det derifra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hunder vi har tatt inn, både valper og voksene har jeg aldri dillet noe med det. Hunden blir med inn, her skal den være og sånn er det. Enkelt og greit. Også lar jeg de styre litt som de vil MED oppsyn.

Nå kjenner jeg mine godt, og mine godtar hva som helst på besøk. Men minst mulig dill tror jeg du vinner mer på.

Vi henter beaglevalp (hund nr 4) neste torsdag, siden det er så langt å kjøre må alle tre være med, da får de lukte på hverandre i bilen på vei hjem, også går vi bare inn og bor sammen :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når valpen kommer i hus er vel det beste å la hundene finne ut av hverandre selv. Med såpass stor aldersforskjell på hundene kan ikke jeg se at det skal bli problemer mellom dem med mindre den gamle ikke aksepterer å dele din kjærlighet med noen andre. Min erfaring er at ting som regel ordner seg selv og vi har vel bare hatt en hund som har vært vanskelig med valper, alle de andre har vært enten gode oppdragere eller verdens beste lekekamerater :)

Som eier tror jeg det viktigste er å sette grenser for den ene eller andre hunden der det måtte være behov for det. Er valpen for masete må man prøve å begrense det og er den gamle for streng må man kanskje begrense litt der også, som eksempler.

Det kan være greit å ha den voksne hunden i bånd kanskje første gang de møtes, men det aller beste er vel om de møtes utenfor huset uten bånd. Valpen bør ikke ha bånd, en 8 uker gammel valp kan jo ikke sånt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar :D

Springeren min er en veldig mild hund, litt feminin, egentlig og det liker jeg. Han er nysgjerrig og leiken, har aldri vært ugrei mot noen og har aldri opplevd noe vondt selv, så alt lover godt, men en vet jo aldri :cry: Ønsker bare å være godt forberedt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal hente min valp på fredag og vi kommer hjem utpå kvelden. Eldstehunden (7 1/2 år) er hjemme da og jeg har tenkt å la dem hilse på hverandre inne siden det er så seint og mørkt ute.

Amigo har alltid vært fin med valper og jeg regner med at det vil han fortsatt være nå også. Det blir litt snusing og hilsing før det blir natta; valpen får ligge i en korg ved siden av senga mi mens Amigo får gå til og fra som han vil.

Deretter tror jeg nok ting vil gå seg til nokså raskt; minst mulig styr er oppskriften. Jeg må sørge for balansen mellom dem både i lek og oppmerksomhet; jeg har hatt voksen og valp et par ganger før og det har gått kjempefint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok med eldste hunden når jeg var og hentet valpen. Den eldste er bare litt over ett år eldre enn valpen. Etter hentebesøket, gikk vi bare og satte oss i bilen alle sammen, med valp og det hele. Eldstehunden glodde nok litt ekstra på den fremmede lille greia som var med, men ingen større reaksjoner.

Etter en stopp underveis for tissepause for valpen, så dro vi hjem, gikk ut i hagen en stund og lot de leke litt. Når vi var ferdige med det, bare åpnet vi døren og gikk inn. Alt som vanlig.

Ingen big deal overhodet. Det eneste var at eldstehunden ikke ville ligge i nærheten av valpen de første dagene. Kom han bort til henne og la seg ned, flyttet hun seg til stikk motsatt ende av sofaen. Ikke likte hun at han forsøkte og sove i hennes hundeseng heller, da gikk hun og la seg på gulvet. Men på slutten av første uka, så begynte hun åpenbart og skjønne at småen var kommet for å bli. Og plutselig var alt greit. Hun lot han sove i samme seng som seg, og lå der og vaska han i fjeset før de skulle sove og ga ørene hans en runde med tunga også :- )

Eldstehunden har glefset og knurret sinna til den yngste på alvor EN gang, og det var da han prøvde å ta mat hun mente var hennes. It's lesson learned; jeg gir dem ikke en Kong fyllt med tørrfôr på deling igjen (jeg hadde tenkt å gi dem en sånn for tidsfordriv mens jeg var ute, og ville bare la dem prøve den en gang først mens jeg var hjemme.... og da lærte jeg at det ikke var så lurt).

I dag er de absolutte bestevenner og dilter etter hverandre overalt. De leker sammen dagen lang, og har stor glede av hverandre siden de er såpass unge begge to, så er lekelysten på topp hos begge.

Men jeg kan tenke meg at hvis aldersforskjellen er stor mellom ny og gammel hund, så kanskje ikke eldstehunden er helt villig til å leke med valpen dagen lang. Og en valp vil jo bare leke, leke og leke, så det kan bli litt masete for eldstehunden om man ikke hjelper den og "skjermer" den litt mot en overivrig valp? Man behøver vel ikke blande seg inn hele tiden, mente jeg, men sånn av og til når man ser eldstehunden ikke vil ha en herjete valp oppå seg og bare ønsker og være i fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg kan tenke meg at hvis aldersforskjellen er stor mellom ny og gammel hund, så kanskje ikke eldstehunden er helt villig til å leke med valpen dagen lang. Og en valp vil jo bare leke, leke og leke, så det kan bli litt masete for eldstehunden om man ikke hjelper den og "skjermer" den litt mot en overivrig valp? Man behøver vel ikke blande seg inn hele tiden, mente jeg, men sånn av og til når man ser eldstehunden ikke vil ha en herjete valp oppå seg og bare ønsker og være i fred.

Viktig poeng :) Vi fikk valp i hus da eldstehunden hadde bikket åtte år og var blitt en stereotyp gretten gammel gubbe. Han var overhodet ikke interessert i å bruke tid på en hyperaktiv pelsdott som nappet ham i ørene. For ham var det helt uunnværlig med et eget sted å trekke seg tilbake. Da kunne han styre samværet med valpen selv. De fant ut av det til slutt, men det var ikke før valpefaktene dabbet av. Trådstarter har tydeligvis en litt mer omgjengelig hund enn vår gamlefar, men det er greit å gi den eldste mulighet til å være i fred hvis det trengs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke lenge siden jeg fikk valp i huset. Eldstemann godt over 5 år og har alltid vært veldig snill og rettferdig med alle slags hunder. Jeg stoler 100% på han og jeg bruker han mye til å "sosialisere" usikkre og bråkjekke hunder. Selv om han er grei med andre så har han aldri vært den som leker, klenger eller ligger ved siden av andre hunder. Når jeg kom hjem med valpen så hilste de ute på plenen siden begge måtte luftes etter timer i bil/hjemme alene. Det gikk uten problemer. Jeg har aldri gått inn å blandet meg mellom hundene enn så lenge for de finner utav ting selv og valpen tar et hint når eldstemann ikke leker tilbake eller bare flytter seg og legger seg andre plasser. Det er helt utrolig å se samspillet mellom de 2 nå. De ligger i samme seng, leker sammen og eldstemann går ofte bort for å vaske henne når hun sover.

Jeg tror dette går bra jeg så ikke tenk for mye :) Lager du veldig styr rundt det så er det større sannsynlighet for at hunden reagerer på din oppførsel enn på ny hund i hus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med valp!

Vi har en hund på litt over syv år, og hentet en valp for en uke siden.

Jeg tenkte også på hvordan vi skulle løse dette og at vi måtte skjerme den eldste hunden fra en liten piraja.

Det har gått kjempefint!

Den eldste hunden var litt oppgitt de to første dagene. Deretter har det kun vært lek og kos.

Det som overrasker meg mest er at den eldste hunden, som egentlig aldri har lekt med andre hunder, elsker å leke med valpen.

Veldig hyggelig å se, og en veldig fin uke har vi hatt.

Lykke til! Det kommer sikkert til å gå kjempefint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hunder vi har tatt inn, både valper og voksene har jeg aldri dillet noe med det. Hunden blir med inn, her skal den være og sånn er det. Enkelt og greit. Også lar jeg de styre litt som de vil MED oppsyn.

Nå kjenner jeg mine godt, og mine godtar hva som helst på besøk. Men minst mulig dill tror jeg du vinner mer på.

Veldig enig!

Sånn har vi gjort det med de 4 vi har nå, og det har fungert veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...