Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mener og ha lest noe om forskjell på klumper/svulster her inne tidligere, men fant ikke igjen tråden, så da kanskje noen vil nevne det igjen så jeg (forhåpentligvis) kan senke skuldrene litt frem til vet åpner på mandag.

I området hals/skulder fant jeg akkurat en stor klump på Varga, den er ca dobbelt så stor som en golfball og virker og sitte 'løst', da jeg kan flytte på den og nesten få handa 'rundt' den. Virker ikke som det er ømt, og Varga er i fin form ellers. Jeg bruker ofte og sitte og kna på henne, så denne må ha dukket opp rimelig kjapt, for jeg har ikke kjent noe der før... Den er ganske hard om det har noen betydning. *liker ikke* Hva kan det være? Kreft? Fettkul? 'bare' en kul?

Skrevet

Mener og ha lest noe om forskjell på klumper/svulster her inne tidligere, men fant ikke igjen tråden, så da kanskje noen vil nevne det igjen så jeg (forhåpentligvis) kan senke skuldrene litt frem til vet åpner på mandag.

I området hals/skulder fant jeg akkurat en stor klump på Varga, den er ca dobbelt så stor som en golfball og virker og sitte 'løst', da jeg kan flytte på den og nesten få handa 'rundt' den. Virker ikke som det er ømt, og Varga er i fin form ellers. Jeg bruker ofte og sitte og kna på henne, så denne må ha dukket opp rimelig kjapt, for jeg har ikke kjent noe der før... Den er ganske hard om det har noen betydning. *liker ikke* Hva kan det være? Kreft? Fettkul? 'bare' en kul?

Vanligvis er det ufarlige fettkuler når dem sitter sånn løst i huden, så du kan nok senke skuldrene :) Men lurt å få en veterinær til å sjekke den uansett, hvertfall når du mener at den har kommet fort, for man vet jo aldri (og selv om veterinæren kjenner på den, kan h*n heller ikke gi 100% sikker diagnose uten at den fjernes og tas prøver av).

  • Like 1
Skrevet

Har hun blitt vaksinert de siste dagene? Noe sår i huden? Betennelse?

Nei, nei og nei, så vidt jeg kan se/kjenne. Det kan selvfølgelig (kanskje) være en bettennelse, men hun ømmer seg ikke i det hele tatt og kulen virker og sitte langt inne, ikke i kontakt med huden som i et bettent sår som har lukket seg (feks).

Sitter den på en måte "foran" skulderbladet? Eller oppå det?

Forran, ca der halsen starter. Men jeg kan flytte på den så mye at den havner oppå skulderbladet.

Verkebyll?

Godt mulig, men vil den sitte så langt inne? Denne virker ikke og være i kontakt med huden, og verkebylle kommer helst av sår (eller)?
Skrevet

Vår Bimbo Bedlington fikk en kul på halsen som vokste så fort at vi nesten så det. Den ble fjernet og sendt inn til analyse og den hadde et fancy navn som jeg ikke husker. Han levde i tretten år til og ble som fjortenåring avlivet da han fikk strupekreft. Det hadde forøvrig ingen sammenheng med den første kulen. Dette er jo nå mange år siden, men jeg skal prøve å finne det ut :) Uansett bør jo hurtigvoksende kuler fjernes rimelig raskt, så hold et skarpt øye med den, da :hug:

  • Like 1
Skrevet

caninelymphomanodesbig.jpg

Er det ca der foran på brystet du kjenner den?

Den der ser ut til og stemme rimelig bra med plassering, ja. Store lymfeknuter er ikke noe og uroe seg for eller?

Edit: Den som heter Prescapular.

Vår Bimbo Bedlington fikk en kul på halsen som vokste så fort at vi nesten så det. Den ble fjernet og sendt inn til analyse og den hadde et fancy navn som jeg ikke husker. Han levde i tretten år til og ble som fjortenåring avlivet da han fikk strupekreft. Det hadde forøvrig ingen sammenheng med den første kulen. Dette er jo nå mange år siden, men jeg skal prøve å finne det ut :) Uansett bør jo hurtigvoksende kuler fjernes rimelig raskt, så hold et skarpt øye med den, da :hug:

Det er godt og høre. 3 år er jo ingen alder så jeg håper virkelig ikke at det er noe farlig. Takk for klemmer :)
Guest Kåre Lise
Skrevet

Godt mulig, men vil den sitte så langt inne? Denne virker ikke og være i kontakt med huden, og verkebylle kommer helst av sår (eller)?

De kan jo komme av bitt f.eks.. Derfor man helst skal til dyrlege og rense bittsår, for hvis de lukker seg så blir de tette og vokser "inni der" uten at jeg har mer erfaring med det men ei venninne hadde det akkurat med katta, og den hadde vokst seg svær, fort.
Skrevet

De kan jo komme av bitt f.eks.. Derfor man helst skal til dyrlege og rense bittsår, for hvis de lukker seg så blir de tette og vokser "inni der" uten at jeg har mer erfaring med det men ei venninne hadde det akkurat med katta, og den hadde vokst seg svær, fort.

Når lymfeknutene hovner opp gjør de jobben sin, ordner opp i kroppen :) Bris fikk et sår rett under høyre øye, og jeg oppdaget en kul på halsen på samme side. Kulen ble mindre da såret ble bedre :)

Okei, hun har ingen sår som jeg vet av. Hun ble bitt, men det er lenge siden.. Typ 3/4 mnd eller noe og det bittsåret har vært igjennom vet pluss daglig rensing og en hestkur med antibiotika, så det burde vell være greit nå..

Skrevet

Om det er noe å uroe seg for er litt vanskelig å si. Det kan jo være noe ganske ufarlig, eller det kan være lymfom f.eks. Kan jo være en idé å få det sjekket ut.

Skrevet (endret)

Uff, jeg er jo ingen dyrlege, men det er så skummelt med hevelser rundt åndedrettsorganene. Er det mer hovent nå enn for et par timer siden, ville jeg vurdert å dra til dyrlegen nå.

Edit: Rettet opp en haug småfeil.

Endret av ida
Skrevet

Jeg vet ikke for jeg har liksom ikke sett etter.. Jeg kjente jo bare på henne da jeg kjente klumpen og la ikke merke til hevelsen da, men skulle ut og lufte i sted og så det bare sånn tilfeldig da hun satt forran meg og venta på og få på båndet.. Jeg bruker ikke og være hønemor, men jeg blir kvalm av dette altså.. Blir nok våken en stund til så får jeg se an hevelsen. Hjalp ikke akkurat og lese om lymfom heller.

Skrevet

Casper hadde en kul bak på låret, og jeg ante jo ikke at det var en lymfeknute der. Så da ble jeg jo ganske redd... skulle allerede til dyrlegen for noe annet dagen etter, så da fikk hun sett på den, og forklart hva det var. Så spurte hun om han hadde noe sår noen steder, og det hadde han, et potekutt på samme fot, som jeg ikke hadde tenkt å nevne engang siden det var så lite og "vanlig". Men det var visst betent det, så da ble det antibiotika. Så det skal tydeligvis ikke så mye til før lymfeknutene blåser seg opp. Håper det er noe like ufarlig som det med Casper! :-)

Skrevet

Casper hadde en kul bak på låret, og jeg ante jo ikke at det var en lymfeknute der. Så da ble jeg jo ganske redd... skulle allerede til dyrlegen for noe annet dagen etter, så da fikk hun sett på den, og forklart hva det var. Så spurte hun om han hadde noe sår noen steder, og det hadde han, et potekutt på samme fot, som jeg ikke hadde tenkt å nevne engang siden det var så lite og "vanlig". Men det var visst betent det, så da ble det antibiotika. Så det skal tydeligvis ikke så mye til før lymfeknutene blåser seg opp. Håper det er noe like ufarlig som det med Casper! :-)

Det er godt og høre, satser på at det bare er noe slikt :) Blir godt og få tatt turen til vet i morgen :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...