Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøp av bolig...


Wanderlust
 Share

Recommended Posts

Å, Mari sier alt det jeg mener også egentlig :) Her hjemme har vi totaltfellesøkonomi. Alle pengene går til en konto, så fordeles etter hva som trengs osv... Jeg eier alt 50% selv om jeg ikke betaler 50%- Noe som ikke er realistisk med sjans i havet engang med tanke på hva jeg får i mnd... Men, jeg bidrar til husholdningen på helt andre måter- Og det var også viktig for mannen min at om det noen gang skjedde noe så ble ikke jeg sittende igjen uten noen ting som tapende part bare fordi jeg ikke har de samme mulighetene som han og spesielt siden jeg er hjemme med barna våre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, dette er noe vi må ta en prat på etterhvert, foreløpig så har jeg ikke noe å bidra med annet enn at jeg kjøper mye av maten her og betaler parabolen for både oss og svigers. Men når jeg får mer inntekt på sikt og vi overtar største delen av huset, så blir det nok en annen fordelig på ting. Er ikke akutelt å kjøpe her da, siden bonden eier gården - men kan nok hende jeg kjøper meg inn i lånet hans etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler jo også om å finne ut hva man vil prioritere. Vil man priorotere å kjøpe seg inn i bolig så kan det bli vanskelig å samtidig prioritere dyre reiser når man har en begrenset inntekt - det er vanskelig nok med en normal inntekt det..

Dette tenker jeg er veldig essensielt. Man kan ikke få i pose og sekk :P Hehe. Jeg velger bort reiser i en periode nå fordi jeg har måttet legge ut 15,000NOK på ei rotfylling (från helvetø). Sånn er det.

Og jeg må bare helt ærlig si at dere er SKJITHELDIGE dere som har partnere som har skrevet under på et rettslig gyldig papir som sier at selv om dere ikke betaler inn 50% så sitter dere igjen med 50% av verdier ved et brudd. Det hadde jeg personlig aldri godtatt. Jeg har en del penger arvet fra et menneske som betydde utrolig mye for meg, som ønsket at jeg skulle ha disse pengene for å oppfylle mine drømmer og visjoner. Dette vil hjelpe meg inn på boligmarkedet en gang - men uansett hvor himla forelska jeg er i samboeren min så hadde jeg ALDRI ALDRI bare "frivillig gitt disse fra meg". Jeg driver ikke veldedighet selv ikke for det mennesket som står meg nærmest. Jeg skal ha tilbake samme sum tilbake som det jeg har lagt inn i boligen (pluss evt verdiøkning).

Småting driter jeg i, ala at jeg legger ut for månedskortet til samboer en gang og samboer legger ut for en vinterjakke for meg en annen gang. Det blir nå noen tusenlapper her eller der. Det er ikke så relevant.

Men millionbeløp, det kødder iallefall ikke jeg med. Mine millioner er mine millioner, jeg deler de IKKE ut gratis.

Det kanhende det stiller seg anneledes om man har barn sammen. Og folk er jo forskjellige :) Artig å høre at det går an å leve på så substansielt forskjellige verdensverdier!

(Dette innlegget er kun for å informere om hvor forskjellig man kan være, ikke fordi jeg prakker på andre mine meninger).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig sant Kangie. Her har vi jo barn sammen osv- Og for han så var det viktig at hvis noe noen gang skjedde så kom barna våre til å ha det liveverdig i begge hjem. Jeg vet at jeg har fått "gulldeal" med dette, men det ville heller ikke falle meg inn å misbruke det på noe måte om noe hadde faktisk skjedd engang.... Og som han sier, det er mye som ikke kan settes prislapp på som jeg gjør. Skulle vi ha gjort det så hadde det feks vært en årslønn jeg har gått glipp av for å være hjemme med fellesbarn, tid og arbeid jeg har lagt i hus og hjem osv. Og for noen så er jo drømmene og visjonene å skape seg en fremtid med det andre menneske, så det er jo aldri noe fasitt svar på hvordan man burde gjøre det- Alle forhold er så veldig forskjellige at man kan ikke kommme frem til noe svar på det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår situasjon blir vel at vi klarer å ta med litt over en million til Norge som vi kan bruke på hus og så blir resten lån, men jeg tror vi skal få skrevet en kontrakt som gjør at jeg får igjen NOE dersom vi skulle gjøre det slutt. Det er jo Steve sitt hus vi selger nå (som han har fått fra moren sin), og de pengene har jo ikke så mye å gjøre med meg.

MEN, så har man også "problemet" med at jeg hjelper til med å få ting til å gå rundt, vi gjør like mye i forholdet og har aldri hatt dine penger og mine penger på hverdagslig basis. Det kommer vi nok heller aldri til å ha!

Husker da jeg var student og eksen min ville at vi skulle først betale 50/50 i regninger og utgifter og så var det vi hadde igjen på kontoene hver våre sparepenger/lommepenger. Jeg levde i fattigdom på studentlånet mitt mens han hadde godt betalt fulltidsjobb. NEVER AGAIN.

Jeg forventer ikke at jeg skal få 50% om vi eier et hus og gjør det slutt, men jeg forventer ikke å måtte gå med ingenting heller. Det har vi blitt enige om. Jeg legger jo ned livet mitt i dette jeg også :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg må bare helt ærlig si at dere er SKJITHELDIGE dere som har partnere som har skrevet under på et rettslig gyldig papir som sier at selv om dere ikke betaler inn 50% så sitter dere igjen med 50% av verdier ved et brudd. Det hadde jeg personlig aldri godtatt. Jeg har en del penger arvet fra et menneske som betydde utrolig mye for meg, som ønsket at jeg skulle ha disse pengene for å oppfylle mine drømmer og visjoner. Dette vil hjelpe meg inn på boligmarkedet en gang - men uansett hvor himla forelska jeg er i samboeren min så hadde jeg ALDRI ALDRI bare "frivillig gitt disse fra meg". Jeg driver ikke veldedighet selv ikke for det mennesket som står meg nærmest. Jeg skal ha tilbake samme sum tilbake som det jeg har lagt inn i boligen (pluss evt verdiøkning).

Men altså om du går inn med en egenkapital av dine arvede penger, la oss si 300 000, så får man avtale på at det er dine penger. Dvs at om det blir slutt og huset skal selges så går 300 000 tilbake til deg, uansett om dere tjener eller taper på huset og etter at de er tilbake på din konto så deles resten. Om dere eier 50/50 så vil halvparten av overskuddet gå til deg i tillegg til din egenkapital, mens din eks da vil få den andre halvparten, halvparten av overskuddet, ikke din egenkappital. Forutsatt at dere eier 50/50 da, uansett hvem som har betalt mest. Og selvfølgelig motsatt om dere går med tap. Uansett vil du få igjen dine penger, evt da minus 50 % av tapet om dere går i minus.

Det synes jeg er en grei avtale om folk tjener forskjellig, hadde egenkapitalen vært inkludert i summen her synes jeg det blir litt feil, selv om jeg kan forstå begge dele.

Men uansett så er jo det viktigste at de det gjelder er enig. :)

Ikke noe kritikk til deg altså Kang, bare tenkte og kaste litt lys over at det trenger ikke være helt sort/hvitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...