Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøp av bolig...


Wanderlust
 Share

Recommended Posts

Å, Mari sier alt det jeg mener også egentlig :) Her hjemme har vi totaltfellesøkonomi. Alle pengene går til en konto, så fordeles etter hva som trengs osv... Jeg eier alt 50% selv om jeg ikke betaler 50%- Noe som ikke er realistisk med sjans i havet engang med tanke på hva jeg får i mnd... Men, jeg bidrar til husholdningen på helt andre måter- Og det var også viktig for mannen min at om det noen gang skjedde noe så ble ikke jeg sittende igjen uten noen ting som tapende part bare fordi jeg ikke har de samme mulighetene som han og spesielt siden jeg er hjemme med barna våre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, dette er noe vi må ta en prat på etterhvert, foreløpig så har jeg ikke noe å bidra med annet enn at jeg kjøper mye av maten her og betaler parabolen for både oss og svigers. Men når jeg får mer inntekt på sikt og vi overtar største delen av huset, så blir det nok en annen fordelig på ting. Er ikke akutelt å kjøpe her da, siden bonden eier gården - men kan nok hende jeg kjøper meg inn i lånet hans etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler jo også om å finne ut hva man vil prioritere. Vil man priorotere å kjøpe seg inn i bolig så kan det bli vanskelig å samtidig prioritere dyre reiser når man har en begrenset inntekt - det er vanskelig nok med en normal inntekt det..

Dette tenker jeg er veldig essensielt. Man kan ikke få i pose og sekk :P Hehe. Jeg velger bort reiser i en periode nå fordi jeg har måttet legge ut 15,000NOK på ei rotfylling (från helvetø). Sånn er det.

Og jeg må bare helt ærlig si at dere er SKJITHELDIGE dere som har partnere som har skrevet under på et rettslig gyldig papir som sier at selv om dere ikke betaler inn 50% så sitter dere igjen med 50% av verdier ved et brudd. Det hadde jeg personlig aldri godtatt. Jeg har en del penger arvet fra et menneske som betydde utrolig mye for meg, som ønsket at jeg skulle ha disse pengene for å oppfylle mine drømmer og visjoner. Dette vil hjelpe meg inn på boligmarkedet en gang - men uansett hvor himla forelska jeg er i samboeren min så hadde jeg ALDRI ALDRI bare "frivillig gitt disse fra meg". Jeg driver ikke veldedighet selv ikke for det mennesket som står meg nærmest. Jeg skal ha tilbake samme sum tilbake som det jeg har lagt inn i boligen (pluss evt verdiøkning).

Småting driter jeg i, ala at jeg legger ut for månedskortet til samboer en gang og samboer legger ut for en vinterjakke for meg en annen gang. Det blir nå noen tusenlapper her eller der. Det er ikke så relevant.

Men millionbeløp, det kødder iallefall ikke jeg med. Mine millioner er mine millioner, jeg deler de IKKE ut gratis.

Det kanhende det stiller seg anneledes om man har barn sammen. Og folk er jo forskjellige :) Artig å høre at det går an å leve på så substansielt forskjellige verdensverdier!

(Dette innlegget er kun for å informere om hvor forskjellig man kan være, ikke fordi jeg prakker på andre mine meninger).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig sant Kangie. Her har vi jo barn sammen osv- Og for han så var det viktig at hvis noe noen gang skjedde så kom barna våre til å ha det liveverdig i begge hjem. Jeg vet at jeg har fått "gulldeal" med dette, men det ville heller ikke falle meg inn å misbruke det på noe måte om noe hadde faktisk skjedd engang.... Og som han sier, det er mye som ikke kan settes prislapp på som jeg gjør. Skulle vi ha gjort det så hadde det feks vært en årslønn jeg har gått glipp av for å være hjemme med fellesbarn, tid og arbeid jeg har lagt i hus og hjem osv. Og for noen så er jo drømmene og visjonene å skape seg en fremtid med det andre menneske, så det er jo aldri noe fasitt svar på hvordan man burde gjøre det- Alle forhold er så veldig forskjellige at man kan ikke kommme frem til noe svar på det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår situasjon blir vel at vi klarer å ta med litt over en million til Norge som vi kan bruke på hus og så blir resten lån, men jeg tror vi skal få skrevet en kontrakt som gjør at jeg får igjen NOE dersom vi skulle gjøre det slutt. Det er jo Steve sitt hus vi selger nå (som han har fått fra moren sin), og de pengene har jo ikke så mye å gjøre med meg.

MEN, så har man også "problemet" med at jeg hjelper til med å få ting til å gå rundt, vi gjør like mye i forholdet og har aldri hatt dine penger og mine penger på hverdagslig basis. Det kommer vi nok heller aldri til å ha!

Husker da jeg var student og eksen min ville at vi skulle først betale 50/50 i regninger og utgifter og så var det vi hadde igjen på kontoene hver våre sparepenger/lommepenger. Jeg levde i fattigdom på studentlånet mitt mens han hadde godt betalt fulltidsjobb. NEVER AGAIN.

Jeg forventer ikke at jeg skal få 50% om vi eier et hus og gjør det slutt, men jeg forventer ikke å måtte gå med ingenting heller. Det har vi blitt enige om. Jeg legger jo ned livet mitt i dette jeg også :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg må bare helt ærlig si at dere er SKJITHELDIGE dere som har partnere som har skrevet under på et rettslig gyldig papir som sier at selv om dere ikke betaler inn 50% så sitter dere igjen med 50% av verdier ved et brudd. Det hadde jeg personlig aldri godtatt. Jeg har en del penger arvet fra et menneske som betydde utrolig mye for meg, som ønsket at jeg skulle ha disse pengene for å oppfylle mine drømmer og visjoner. Dette vil hjelpe meg inn på boligmarkedet en gang - men uansett hvor himla forelska jeg er i samboeren min så hadde jeg ALDRI ALDRI bare "frivillig gitt disse fra meg". Jeg driver ikke veldedighet selv ikke for det mennesket som står meg nærmest. Jeg skal ha tilbake samme sum tilbake som det jeg har lagt inn i boligen (pluss evt verdiøkning).

Men altså om du går inn med en egenkapital av dine arvede penger, la oss si 300 000, så får man avtale på at det er dine penger. Dvs at om det blir slutt og huset skal selges så går 300 000 tilbake til deg, uansett om dere tjener eller taper på huset og etter at de er tilbake på din konto så deles resten. Om dere eier 50/50 så vil halvparten av overskuddet gå til deg i tillegg til din egenkapital, mens din eks da vil få den andre halvparten, halvparten av overskuddet, ikke din egenkappital. Forutsatt at dere eier 50/50 da, uansett hvem som har betalt mest. Og selvfølgelig motsatt om dere går med tap. Uansett vil du få igjen dine penger, evt da minus 50 % av tapet om dere går i minus.

Det synes jeg er en grei avtale om folk tjener forskjellig, hadde egenkapitalen vært inkludert i summen her synes jeg det blir litt feil, selv om jeg kan forstå begge dele.

Men uansett så er jo det viktigste at de det gjelder er enig. :)

Ikke noe kritikk til deg altså Kang, bare tenkte og kaste litt lys over at det trenger ikke være helt sort/hvitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...