Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen her som sitter på kunnskap og/eller erfaringer med lyskebrokk?

Hos valper og/eller tisper?

Valpisen (tenåringsrampen) ble operert for lyskebrokk for ca. et par måneder siden.

Iflg. veterinær var dette et enkelt og greit inngrep (de syr igjen bukveggen, sånn at brokken ikke kommer ut).

Når dette er gjort, så skal hunden være like fin som en hund uten lyskebrokk.

Dessverre er brokken tilbake.

Jeg kan kjenne hvor bukveggen er åpen (like under operasjonssåret/arret).

Ny operasjon er bestilt, men av erfaring pleier det å bli litt hektisk når man er hos vet, så ikke alltid man rekker å spørre om de tingene man lurer på.

Det jeg hittil har funnet ut er:

* det er uvanlig med lyskebrokk hos valper

* det er ikke så vanlig med lyskebrokk hos tisper

* det kan være farlig med lyskebrokk, alt ettersom hvilke indre organer som kommer ut, og om de setter seg fast

* lyskebrokk hos tisper dukker som regel opp i forbindelse med drektighet, eller ved løpetid

* etter operasjon skal hunden være ok

* det er ikke vanlig at det kommer tilbake

* det anses som medfødt og dekkes ikke av forsikring (?)

Jeg lurer på om noen tisper har veldig svak bukvegg, sånn at dette kan bli et gjentagende problem.

Det er jeg nemlig veldig redd for.

Ikke bare blir det en økonomisk belastning, men de kan umulig være bra for hunden å bli åpnet mange ganger.

Det jeg håper på er at vet'en ikke har sydd langt nok ned... (lov å håpe), eller at det er sydd for dårlig (sånn at brokken har presset opp stingene).

Jeg blir innmari glad for alle svar som måtte komme!

Skrevet

Er det lyskebrokk du mener eller navlebrokk?

Navlebrokk fins på mange raser, men somoftes lar man det være om det ikke er noen fare for hunden. Også er man gjerne ops på arvegangen på noen raser.

Men lyskebrokk var ny for meg.

Skrevet

Jeg vet bare av en hund med lyskebrokk, og han har levd fint med det i nesten fire år. En sjelden gang (når han er uggen i magen) kan den bli litt forstørret fordi tarmene jobber litt hardere, og derfor presser på brokken.

Skrevet

Jeanette:

Mener lyskebrokk ja.

Navlebrokk er både vanlig og ufarlig (etter hva jeg har hørt).

tulip:

Hvorfor er ikke hunden operert for brokken???

Er det annerledes på hanner?

Det er både og med navlebrokk. Har selv operert en tibbe for det, da den ikke vokste "nok" igjen til at det ikke var en fare for at en del av tarmen kunne falle ut og havne i klem.

Sitter og leser noen engelske artikler om lyskebrokk nå, og det ser ut som det er mer komplisert på hannhunder og bør opereres så tidlig som mulig for best resultat. Lyskebrokk på tisper blir som regel bare oppdaget ved drektighet e.l.

Det har jo med anatomien i det område er anderledes hos tisper og hannhunder.

Men er brokken falt ut, eller kjenner du bare at vevet ikke har lukket seg?

Skrevet

Det er både og med navlebrokk. Har selv operert en tibbe for det, da den ikke vokste "nok" igjen til at det ikke var en fare for at en del av tarmen kunne falle ut og havne i klem.

Sitter og leser noen engelske artikler om lyskebrokk nå, og det ser ut som det er mer komplisert på hannhunder og bør opereres så tidlig som mulig for best resultat. Lyskebrokk på tisper blir som regel bare oppdaget ved drektighet e.l.

Det har jo med anatomien i det område er anderledes hos tisper og hannhunder.

Men er brokken falt ut, eller kjenner du bare at vevet ikke har lukket seg?

Brokken kommer ut innimellom, den er ikke ute konstant (heldigvis).

Samme som sist.

Kan kjenne at vevet er åpent, både når kulen kommer ut og ellers.

Skal se om jeg får lagt inn bilde...

Skrevet

Brokken kommer ut innimellom, den er ikke ute konstant (heldigvis).

Samme som sist.

Kan kjenne at vevet er åpent, både når kulen kommer ut og ellers.

Skal se om jeg får lagt inn bilde...

Det er bare ul/røntgen som kan fastslå om det er en vesentlig del som kommer ut, eller bare fettvev uten noen fare.

Skrevet

Har fått tatt dette ene bildet.

Ikke fordi det sier så mye om hva som foregår inni hunden, men sånn ser det ut på utsiden...

PA281562.jpgKulen dukka opp igjen under løpetid.

Den kjennes hardere enn sist, men har omtrent samme str. og form.

Da hun ble operert og lagt på rygg, falt alt sammen "inn", så de kunne visst ikke se hva det var som kom ut.

Jeg er faktisk usikker på om det ble tatt ultralyd.

Var så mye som skjedde på samme tid, så jeg husker ikke...

Skrevet

tulip:

Hvorfor er ikke hunden operert for brokken???

Er det annerledes på hanner?

Fordi det bare er fettvev i hans brokk, han plages aldri med det, det er bare det at han har en kul i lysken. Vet mente det var unødvendig å operere, og det har jo vist seg korrekt.

  • Like 1
Skrevet

http://www.petplace...dogs/page1.aspx

Dette er ikke en norsk side, så jeg lurer på om det bør vurderes å kastrere (som jeg kan se kan dette oppstå under løpetid).

Drektig skal hun ikke bli uansett, men jeg aner jo ikke om hun har veldig svak bukvegg...

Får nok av ting å spørre veterinæren om hvertfall...

Bekymrer meg jo halvt ihjel her!

Dere bør ta ultralyd/kontrastrøntgen, for det kan jo være bare et væskeødem, iom at det kommer ved løpetid.

Siden hun allerede er operert, må vet kunne svare på om hun har svak bukvegg, det må h*n sett under op.

Skrevet

Det kom tilbake under første løpetid.

Første gangen, før operasjonen hadde hun ikke løpetid.

Jeg vet ikke om de tok UL rett før operasjonen.

Det ble ikke gjort mens jeg var tilstede hvertfall.

Har bedt om en grundig undersøkelse denne gangen.

Jeg forventer jo at de vet hva de gjør...

Sist skjedde alt veldig fort.

Inn til undersøkelse, operasjon et par dager etter (og midt oppi elendigheten fikk den andre tispa mi livmorbetennelse, så det var litt stressende).

Skrevet

Tenkte jeg kunne svare på dette innlegget selv om jeg ikke har vært aktiv her inne på år og dag.. :angel:

Jeg har også en dvergpinscher tispe, Amy, som har hatt lyskebrokk. Hun fikk det for ca ett år siden.

Det oppstod under en krangel med min andre hund. Jeg merket dagen etter at hun hadde en stor klump i lysken. Hun viste også smerte når hun gikk. Gangen var stiv, hun krummet ryggen og viste ubehag.

Hun hadde lyskebrokk på begge sider og ble operert for begge sidene under samme operasjon. Hun fikk et snitt midt under buken, slik at de kom til begge på en gang. Ser ut som din hund har på siden?

Operasjonen var vellykket og hun har ikke hatt noen plager siden.

Det stemmer at forsikringsselskapet ikke dekker en slik operasjon, fordi de mener den er medfødt. Vi har forsikret våre hunder i Agria.

Vår veterinær mente at dette ikke var medfødt da det oppstod så seint (hunden var 5 år) og pga "utseende" på brokken. Vi fikk ikke medhold på dette, fikk aldri dekket operasjonen. Den kostet ca 12 000kr, pluss litt ekstra til konsultasjoner etc. ved sjekk.

Lyskebrokk kan være farlig. Da tarmen kan komme i klem/få slyng på seg, slik at blodtilførselen kan stoppes. Da kan det gå koldbrann i tarmen, noe som er farlig. I verstefall dødelig.

Du kan forsøke å massere brokket inn igjen, når du ser det er ute. Det vil nok gjerne komme fort ut på ny, men er verdt å gjøre om det holder seg inne en stund :)

Skrevet

Tenkte jeg kunne svare på dette innlegget selv om jeg ikke har vært aktiv her inne på år og dag.. :angel:

Jeg har også en dvergpinscher tispe, Amy, som har hatt lyskebrokk. Hun fikk det for ca ett år siden.

Det oppstod under en krangel med min andre hund. Jeg merket dagen etter at hun hadde en stor klump i lysken. Hun viste også smerte når hun gikk. Gangen var stiv, hun krummet ryggen og viste ubehag.

Hun hadde lyskebrokk på begge sider og ble operert for begge sidene under samme operasjon. Hun fikk et snitt midt under buken, slik at de kom til begge på en gang. Ser ut som din hund har på siden?

Operasjonen var vellykket og hun har ikke hatt noen plager siden.

Det stemmer at forsikringsselskapet ikke dekker en slik operasjon, fordi de mener den er medfødt. Vi har forsikret våre hunder i Agria.

Vår veterinær mente at dette ikke var medfødt da det oppstod så seint (hunden var 5 år) og pga "utseende" på brokken. Vi fikk ikke medhold på dette, fikk aldri dekket operasjonen. Den kostet ca 12 000kr, pluss litt ekstra til konsultasjoner etc. ved sjekk.

Lyskebrokk kan være farlig. Da tarmen kan komme i klem/få slyng på seg, slik at blodtilførselen kan stoppes. Da kan det gå koldbrann i tarmen, noe som er farlig. I verstefall dødelig.

Du kan forsøke å massere brokket inn igjen, når du ser det er ute. Det vil nok gjerne komme fort ut på ny, men er verdt å gjøre om det holder seg inne en stund :)

Tusen takk for at du svarte!

Jeg fikk beskjed forrige gang om å massere/presse forsiktig, til klumpen forsvant inn igjen.

Den er stort sett bare ute om hun girer seg opp (når vi kommer hjem og hun omtrent døøøør av glede f.eks.).

Hun har ikke vist antydning til smerter, heldigvis, men denne gangen virker kulen noe hardere.

Det var viktig at kulen ikke var ute om man kunne få dytta den på plass.

Etter å ha lest innlegget ditt, så håper jeg det bare har skjedd en eller annen glipp, på et vis, sånn at vi slipper dette igjen etter ny operasjon.

Skrevet

Vår Shar pei har lyskebrokk, forje eier og vet mener det er ufarlig. Hun er jo 7 år å har hatt den i noen år. har ikke vondt, og ser ikke ut som det plager henne. Den kom vist frem etter hun var drektig

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...