Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Issi er jo sterilisert og såvidt jeg forstår ble hun mer skrudd og rar av det og ikke bedre...

Men det kan jo hende at disse endringene ikke hadde funnet sted om hun hadde vært hos deg hele tida, sant, når en ser hvor utrolig forandra den hunden har blitt på den tida du har hatt henne?
  • Like 1
Skrevet

Jeg har sterilisert to tisper, den ene pga store problemer med mye ustabilitet før og etter løpetid, hun var i perioder veldig redd og uttagerende på andre hunder, og virket rett og slett syk til tider, alltid i sammeheng med løpetiden. Dette var jo en jakthund også, så det sier seg selv at det ikke fungerte så bra.

Etter kastrering ble hun så mye bedre, hun var mye gjevnere i temperamentet, og var generelt mer glad og fornøyd. Hun ble mer eller mindre kvitt utageringer og usikkerhet for andre hunder.

Den andre tispe ble kastrert etter siste kullet hun hadde og har ikke hattnoen merkbar forskjell på noe, litt lettere for å legge på seg men det er jo enkelt å følge med på, hun har på sine gamle dagerblitt litt inkontinent(og det kunne jo kommet uansett) og det har blitt bra etter noen ganger med akupunktur.

Så min efaring er positiv...

  • Like 1
Skrevet

Aner ikke, derfor jeg spør. Man gjør det jo med hannhunder. Men når man kommer til hannhunder, så snakker man jo ofte om at det ikke hjelper å kastrere, så sant ikke problemet "sitter i ballene". Og at enkelte hunder faktisk blir litt verre når man tar vekk testosteronet. Og det samme kan vel gjelde tisper også? Og om man da har en mulighet for å kjemisk kastrere de på noen måte. Men det vet sikkert en veterinær.

Nå er jo jeg en av dem som er særdeles skeptiske til kastrering som atferdsendrende tiltak. Det er stor forskjell på å lure på om det er en mulighet for at en atferdsendring kan utløses som en utilsiktet konskevens (til det værre eller bedre) og på å kastrere for å hemme eller fremme ulike atferder som ikke nødvendigvis henger sammen med kjønnsdriften.

Edit: På den andre siden er jeg svært liberal til kastrering av blandingshunder og i det hele tatt, for å unngå at hunden frustreres av hormoner den ikke har bruk for uansett og for å holde uønsket avl på et minimum.

Fake edit 2 Jeg ser ikke helt at jeg svarer på noe som helst, men sier det likevel :lol:

Skrevet

Har 3 stk kastrerte tisper, ingen av dem har det fått noen negative følger for. Tvertimot bare positivt med tanke på jevnere humør osv. Alle 3 var voksne og stabile/trygge hunder før kastrering. Hadde gjort det igjen :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...