Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstilling/lydighet/agility - finne fellesnevnere


Recommended Posts

Skrevet

Jeg var usikker på hvor jeg skulle legge denne tråden, og hva jeg skulle kalle den. Utfordringen min er at jeg ønsker å fokusere på både utstilling, lydighet og agility med min lille pelsdott, men jeg synes det er vanskelig å finne hode og hale på grunnleggende trening da jeg føler disse tre aktivitene drar i helt ulike retninger.

Utstilling - jogge lett og ledig ved siden av meg, holde øyekontakt og fokus, ikke sette seg. Fokus på ro, lette bevegelser og at hunden kan stå fritt.

Lydighet - strengere krav, mer presisjon, mye fokus på sitt og øyekontakt.

Agility - mer fart og ledighet, mer fokus på bevegelse og at hunden kan fokusere også BORT fra eier.

Dette er jo nok blandede signaler til å forvirre meg som eier, langt mindre en liten valp som tar sine første labbesteg inn i treningsverden. All trening skal selvsagt være positivt, og straff brukes ikke. Men hvordan skal jeg få på plass grunnlydighet utfra så sprikende aktiviteter? Og hva skal jeg fokusere på?

Skrevet

Jeg lærte inn kontakt først på min, vi gjør lydighet, agility og gjeting. Hvis han så på meg å ikke godbiten fikk han godis, sitte å holde kontakt før mat osv Ikke lenge i starten, kun noen sek.

så sitt, ligg, bli, stå osv. :)

Skrevet

Jeg gjør alle nevnte aktiviteter. Jeg tror hunden klarer å skille til en viss grad :)

Du kan jo feks bruke forskjellige komandoer. Og i lydighet vil man faktisk også ha god fart. Hm, vanskelig å gi gode tips, tror du bare må finne din egen måte :P

Skrevet

Altså, utstillingstrening hadde jeg ikke stresset med i det hele tatt. Det kommer etter som hunden blir litt eldre og faktisk klarer å ha alle beina på bakken. :lol: Det er ikke vanskelig å lære en halvvoksen hund å trave eller å stå rett opp og ned (begge deler er faktisk temmelig naturlige atferder sammenlignet med alt det rare vi ellers finner på med hundene våre), og som valper er det ikke så stress uansett. Sånn egentlig.

Uansett hva man trener, er det jo noen grunnleggende ting man (eller i alle fall jeg!) vil ha på plass. Hva man prioriterer å jobbe mest med, er avhengig av hundetypen man har. Jeg har ikke jobbet noe med fart i det hele tatt på kelpien min ennå egentlig, det er liksom ikke særlig nødvendig. På labradoren min er det derimot det jeg stadig vekk må jobbe med. Så akkurat hva du bør prioritere, må du nesten bare se an.

Jeg ser ikke noen motsetning mellom å trene lydighet og agility. For begge deler gjelder det å ha gode forsterkere - det vil si at man gjerne bør leke mye med hunden når den er valp (både kamplek og jaktlek, ballkasting og i det hele tatt), og gjerne få på plass litt "regler" for leking uten å drepe lysten. At hunden blir vant til å jobbe for godbiter er også lurt. Så vil man ha en hund med god kontakt, og som først og fremst er opptatt av deg og de signalene du gir (ikke bare kommandoer, men kroppsspråk også) når dere trener. Å kunne jobbe med forstyrrelser rundt seg er viktig! Avstandsbelønning (godbitskål eller leke) kommer til nytte både på agility- og lydighetsbanen, men først må man trene på det slik at hunden ikke tar belønningen før man får lov. Både i lydighet og agility må hunden raskt kunne skifte fokus og fart. Å ha en grei på-og-av-knapp er veldig praktisk!

Det er altså veldig mye grunntrening som er likt, og som man kan begynne å pusle med lenge før man tenker på selve øvelsene. Det finnes mange hunder som trener og konkurrerer i både lydighet og agility helt uten problemer. De skjønner den forskjellen helt fint.

  • Like 2
Skrevet

Takk for mange gode tips! Foreløbig trenger vi sitt, litt stå, og innkalling. Klikk og godbit når han gjør som jeg sier (han har omtrent "sitt" inne nå). Det jeg ser for meg som den største utfordringen er å få han til å se på meg og STÅ i utstillingsringen, når han i lydighetsringen skal se på meg og SITTE. Hvordan skiller man dette?

Skrevet

Som jeg sa på Canis, så ville jeg fokusert på kontakt og samarbeid, og det å slappe av og fokusere i ulike miljøer. Med det kan du trene hunden til hva som helst. Hunden skiller helt utmerket mellom miljø og settinger, og du kan lære ham å stå like bra som å sitte, ligge eller løpe gjennom slalom eller tunnell.

Skrevet

Du har jo forskjellige komandoer på de forskjellige øvelsene. I lydighetsringen har du fot/pa plass (sitt på venstre side med kontakt ) i utstillingsringen kan du jo si stå eller hvilken komando du vil. I tilleg til forskjelige komando ord på forskjellige øvelser vil hunden lære forskjell på utstyret man bruker, kroppsspraket ditt, og settingen ellers :) det er ikke vanskeligere og lære forskjell på det enn det er og lære forskjell på sitt og dekk.

Skrevet

Det jeg ser for meg som den største utfordringen er å få han til å se på meg og STÅ i utstillingsringen, når han i lydighetsringen skal se på meg og SITTE. Hvordan skiller man dette?

Lær inn forskjellige kommandoer :)

Skrevet

Det er jo sånn sett et så enkelt svar at jeg burde sett det selv. Jeg bare antok at hunden ble forvirret av f.eks utstillingsringen siden han har lært at han skal sitte når jeg står. F.eks. Men det går seg nok til etterhvert.

Skrevet

Det er jo sånn sett et så enkelt svar at jeg burde sett det selv. Jeg bare antok at hunden ble forvirret av f.eks utstillingsringen siden han har lært at han skal sitte når jeg står. F.eks. Men det går seg nok til etterhvert.

Åjaada! :) det er utrolig hva de skjønner.

Ikke bekymre deg for mye, jeg ber hunden stå og da ser han på meg, og sitt da ser han og på meg. :) (selvsagt har han øyeblikk der f.eks ett blad som flyr forbi er mye mer spennende, men men :)

Skrevet

Det er jo sånn sett et så enkelt svar at jeg burde sett det selv. Jeg bare antok at hunden ble forvirret av f.eks utstillingsringen siden han har lært at han skal sitte når jeg står. F.eks. Men det går seg nok til etterhvert.

Det er to ganske forskjellige settinger :) På utstilling står hunden foran deg, i LP står hunden ved siden av deg. Det trenger ikke være mer komplisert enn som så :)

Skrevet

Vi trener og konkurrerer i agility og lydighet, uten at hunden virker videre forvirret av den grunn :P

Bygg opp gode forsterker som allerede er nevnt, deretter jobbe med generalisering.

Ift agilityen synes jeg det og er viktig å jobbe med at hunden jobber slevstendig på avstand, så jeg begynnert tidlig å jobbe med fremoversending til feks leke, godbitskål eller target :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...