Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstilling/lydighet/agility - finne fellesnevnere


Recommended Posts

Skrevet

Jeg var usikker på hvor jeg skulle legge denne tråden, og hva jeg skulle kalle den. Utfordringen min er at jeg ønsker å fokusere på både utstilling, lydighet og agility med min lille pelsdott, men jeg synes det er vanskelig å finne hode og hale på grunnleggende trening da jeg føler disse tre aktivitene drar i helt ulike retninger.

Utstilling - jogge lett og ledig ved siden av meg, holde øyekontakt og fokus, ikke sette seg. Fokus på ro, lette bevegelser og at hunden kan stå fritt.

Lydighet - strengere krav, mer presisjon, mye fokus på sitt og øyekontakt.

Agility - mer fart og ledighet, mer fokus på bevegelse og at hunden kan fokusere også BORT fra eier.

Dette er jo nok blandede signaler til å forvirre meg som eier, langt mindre en liten valp som tar sine første labbesteg inn i treningsverden. All trening skal selvsagt være positivt, og straff brukes ikke. Men hvordan skal jeg få på plass grunnlydighet utfra så sprikende aktiviteter? Og hva skal jeg fokusere på?

Skrevet

Jeg lærte inn kontakt først på min, vi gjør lydighet, agility og gjeting. Hvis han så på meg å ikke godbiten fikk han godis, sitte å holde kontakt før mat osv Ikke lenge i starten, kun noen sek.

så sitt, ligg, bli, stå osv. :)

Skrevet

Jeg gjør alle nevnte aktiviteter. Jeg tror hunden klarer å skille til en viss grad :)

Du kan jo feks bruke forskjellige komandoer. Og i lydighet vil man faktisk også ha god fart. Hm, vanskelig å gi gode tips, tror du bare må finne din egen måte :P

Skrevet

Altså, utstillingstrening hadde jeg ikke stresset med i det hele tatt. Det kommer etter som hunden blir litt eldre og faktisk klarer å ha alle beina på bakken. :lol: Det er ikke vanskelig å lære en halvvoksen hund å trave eller å stå rett opp og ned (begge deler er faktisk temmelig naturlige atferder sammenlignet med alt det rare vi ellers finner på med hundene våre), og som valper er det ikke så stress uansett. Sånn egentlig.

Uansett hva man trener, er det jo noen grunnleggende ting man (eller i alle fall jeg!) vil ha på plass. Hva man prioriterer å jobbe mest med, er avhengig av hundetypen man har. Jeg har ikke jobbet noe med fart i det hele tatt på kelpien min ennå egentlig, det er liksom ikke særlig nødvendig. På labradoren min er det derimot det jeg stadig vekk må jobbe med. Så akkurat hva du bør prioritere, må du nesten bare se an.

Jeg ser ikke noen motsetning mellom å trene lydighet og agility. For begge deler gjelder det å ha gode forsterkere - det vil si at man gjerne bør leke mye med hunden når den er valp (både kamplek og jaktlek, ballkasting og i det hele tatt), og gjerne få på plass litt "regler" for leking uten å drepe lysten. At hunden blir vant til å jobbe for godbiter er også lurt. Så vil man ha en hund med god kontakt, og som først og fremst er opptatt av deg og de signalene du gir (ikke bare kommandoer, men kroppsspråk også) når dere trener. Å kunne jobbe med forstyrrelser rundt seg er viktig! Avstandsbelønning (godbitskål eller leke) kommer til nytte både på agility- og lydighetsbanen, men først må man trene på det slik at hunden ikke tar belønningen før man får lov. Både i lydighet og agility må hunden raskt kunne skifte fokus og fart. Å ha en grei på-og-av-knapp er veldig praktisk!

Det er altså veldig mye grunntrening som er likt, og som man kan begynne å pusle med lenge før man tenker på selve øvelsene. Det finnes mange hunder som trener og konkurrerer i både lydighet og agility helt uten problemer. De skjønner den forskjellen helt fint.

  • Like 2
Skrevet

Takk for mange gode tips! Foreløbig trenger vi sitt, litt stå, og innkalling. Klikk og godbit når han gjør som jeg sier (han har omtrent "sitt" inne nå). Det jeg ser for meg som den største utfordringen er å få han til å se på meg og STÅ i utstillingsringen, når han i lydighetsringen skal se på meg og SITTE. Hvordan skiller man dette?

Skrevet

Som jeg sa på Canis, så ville jeg fokusert på kontakt og samarbeid, og det å slappe av og fokusere i ulike miljøer. Med det kan du trene hunden til hva som helst. Hunden skiller helt utmerket mellom miljø og settinger, og du kan lære ham å stå like bra som å sitte, ligge eller løpe gjennom slalom eller tunnell.

Skrevet

Du har jo forskjellige komandoer på de forskjellige øvelsene. I lydighetsringen har du fot/pa plass (sitt på venstre side med kontakt ) i utstillingsringen kan du jo si stå eller hvilken komando du vil. I tilleg til forskjelige komando ord på forskjellige øvelser vil hunden lære forskjell på utstyret man bruker, kroppsspraket ditt, og settingen ellers :) det er ikke vanskeligere og lære forskjell på det enn det er og lære forskjell på sitt og dekk.

Skrevet

Det jeg ser for meg som den største utfordringen er å få han til å se på meg og STÅ i utstillingsringen, når han i lydighetsringen skal se på meg og SITTE. Hvordan skiller man dette?

Lær inn forskjellige kommandoer :)

Skrevet

Det er jo sånn sett et så enkelt svar at jeg burde sett det selv. Jeg bare antok at hunden ble forvirret av f.eks utstillingsringen siden han har lært at han skal sitte når jeg står. F.eks. Men det går seg nok til etterhvert.

Skrevet

Det er jo sånn sett et så enkelt svar at jeg burde sett det selv. Jeg bare antok at hunden ble forvirret av f.eks utstillingsringen siden han har lært at han skal sitte når jeg står. F.eks. Men det går seg nok til etterhvert.

Åjaada! :) det er utrolig hva de skjønner.

Ikke bekymre deg for mye, jeg ber hunden stå og da ser han på meg, og sitt da ser han og på meg. :) (selvsagt har han øyeblikk der f.eks ett blad som flyr forbi er mye mer spennende, men men :)

Skrevet

Det er jo sånn sett et så enkelt svar at jeg burde sett det selv. Jeg bare antok at hunden ble forvirret av f.eks utstillingsringen siden han har lært at han skal sitte når jeg står. F.eks. Men det går seg nok til etterhvert.

Det er to ganske forskjellige settinger :) På utstilling står hunden foran deg, i LP står hunden ved siden av deg. Det trenger ikke være mer komplisert enn som så :)

Skrevet

Vi trener og konkurrerer i agility og lydighet, uten at hunden virker videre forvirret av den grunn :P

Bygg opp gode forsterker som allerede er nevnt, deretter jobbe med generalisering.

Ift agilityen synes jeg det og er viktig å jobbe med at hunden jobber slevstendig på avstand, så jeg begynnert tidlig å jobbe med fremoversending til feks leke, godbitskål eller target :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...