Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstilling/lydighet/agility - finne fellesnevnere


Tabris
 Share

Recommended Posts

Jeg var usikker på hvor jeg skulle legge denne tråden, og hva jeg skulle kalle den. Utfordringen min er at jeg ønsker å fokusere på både utstilling, lydighet og agility med min lille pelsdott, men jeg synes det er vanskelig å finne hode og hale på grunnleggende trening da jeg føler disse tre aktivitene drar i helt ulike retninger.

Utstilling - jogge lett og ledig ved siden av meg, holde øyekontakt og fokus, ikke sette seg. Fokus på ro, lette bevegelser og at hunden kan stå fritt.

Lydighet - strengere krav, mer presisjon, mye fokus på sitt og øyekontakt.

Agility - mer fart og ledighet, mer fokus på bevegelse og at hunden kan fokusere også BORT fra eier.

Dette er jo nok blandede signaler til å forvirre meg som eier, langt mindre en liten valp som tar sine første labbesteg inn i treningsverden. All trening skal selvsagt være positivt, og straff brukes ikke. Men hvordan skal jeg få på plass grunnlydighet utfra så sprikende aktiviteter? Og hva skal jeg fokusere på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte inn kontakt først på min, vi gjør lydighet, agility og gjeting. Hvis han så på meg å ikke godbiten fikk han godis, sitte å holde kontakt før mat osv Ikke lenge i starten, kun noen sek.

så sitt, ligg, bli, stå osv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, utstillingstrening hadde jeg ikke stresset med i det hele tatt. Det kommer etter som hunden blir litt eldre og faktisk klarer å ha alle beina på bakken. :lol: Det er ikke vanskelig å lære en halvvoksen hund å trave eller å stå rett opp og ned (begge deler er faktisk temmelig naturlige atferder sammenlignet med alt det rare vi ellers finner på med hundene våre), og som valper er det ikke så stress uansett. Sånn egentlig.

Uansett hva man trener, er det jo noen grunnleggende ting man (eller i alle fall jeg!) vil ha på plass. Hva man prioriterer å jobbe mest med, er avhengig av hundetypen man har. Jeg har ikke jobbet noe med fart i det hele tatt på kelpien min ennå egentlig, det er liksom ikke særlig nødvendig. På labradoren min er det derimot det jeg stadig vekk må jobbe med. Så akkurat hva du bør prioritere, må du nesten bare se an.

Jeg ser ikke noen motsetning mellom å trene lydighet og agility. For begge deler gjelder det å ha gode forsterkere - det vil si at man gjerne bør leke mye med hunden når den er valp (både kamplek og jaktlek, ballkasting og i det hele tatt), og gjerne få på plass litt "regler" for leking uten å drepe lysten. At hunden blir vant til å jobbe for godbiter er også lurt. Så vil man ha en hund med god kontakt, og som først og fremst er opptatt av deg og de signalene du gir (ikke bare kommandoer, men kroppsspråk også) når dere trener. Å kunne jobbe med forstyrrelser rundt seg er viktig! Avstandsbelønning (godbitskål eller leke) kommer til nytte både på agility- og lydighetsbanen, men først må man trene på det slik at hunden ikke tar belønningen før man får lov. Både i lydighet og agility må hunden raskt kunne skifte fokus og fart. Å ha en grei på-og-av-knapp er veldig praktisk!

Det er altså veldig mye grunntrening som er likt, og som man kan begynne å pusle med lenge før man tenker på selve øvelsene. Det finnes mange hunder som trener og konkurrerer i både lydighet og agility helt uten problemer. De skjønner den forskjellen helt fint.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode tips! Foreløbig trenger vi sitt, litt stå, og innkalling. Klikk og godbit når han gjør som jeg sier (han har omtrent "sitt" inne nå). Det jeg ser for meg som den største utfordringen er å få han til å se på meg og STÅ i utstillingsringen, når han i lydighetsringen skal se på meg og SITTE. Hvordan skiller man dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg sa på Canis, så ville jeg fokusert på kontakt og samarbeid, og det å slappe av og fokusere i ulike miljøer. Med det kan du trene hunden til hva som helst. Hunden skiller helt utmerket mellom miljø og settinger, og du kan lære ham å stå like bra som å sitte, ligge eller løpe gjennom slalom eller tunnell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har jo forskjellige komandoer på de forskjellige øvelsene. I lydighetsringen har du fot/pa plass (sitt på venstre side med kontakt ) i utstillingsringen kan du jo si stå eller hvilken komando du vil. I tilleg til forskjelige komando ord på forskjellige øvelser vil hunden lære forskjell på utstyret man bruker, kroppsspraket ditt, og settingen ellers :) det er ikke vanskeligere og lære forskjell på det enn det er og lære forskjell på sitt og dekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo sånn sett et så enkelt svar at jeg burde sett det selv. Jeg bare antok at hunden ble forvirret av f.eks utstillingsringen siden han har lært at han skal sitte når jeg står. F.eks. Men det går seg nok til etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo sånn sett et så enkelt svar at jeg burde sett det selv. Jeg bare antok at hunden ble forvirret av f.eks utstillingsringen siden han har lært at han skal sitte når jeg står. F.eks. Men det går seg nok til etterhvert.

Åjaada! :) det er utrolig hva de skjønner.

Ikke bekymre deg for mye, jeg ber hunden stå og da ser han på meg, og sitt da ser han og på meg. :) (selvsagt har han øyeblikk der f.eks ett blad som flyr forbi er mye mer spennende, men men :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo sånn sett et så enkelt svar at jeg burde sett det selv. Jeg bare antok at hunden ble forvirret av f.eks utstillingsringen siden han har lært at han skal sitte når jeg står. F.eks. Men det går seg nok til etterhvert.

Det er to ganske forskjellige settinger :) På utstilling står hunden foran deg, i LP står hunden ved siden av deg. Det trenger ikke være mer komplisert enn som så :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi trener og konkurrerer i agility og lydighet, uten at hunden virker videre forvirret av den grunn :P

Bygg opp gode forsterker som allerede er nevnt, deretter jobbe med generalisering.

Ift agilityen synes jeg det og er viktig å jobbe med at hunden jobber slevstendig på avstand, så jeg begynnert tidlig å jobbe med fremoversending til feks leke, godbitskål eller target :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...