Gå til innhold
Hundesonen.no

Innbilt svangerskap?


BareLinn
 Share

Recommended Posts

Jeg har ei sheltietispe på 3,5aar som var ferdig med lopetida for ca 1,5-2mnd siden,og naa oppforer hun seg veldig merkelig. Hunden er jo helt teit :P

Hun vokter tyggebein/griseorer ,og har provd aa "gjemme" dette.

I tillegg spiser hun ikke opp maten sin, noe hun har slukt tidligere.

Hun har litt "pupper",og er veldig rastlos. Vandrer hvilelost rundt,og faar liksom ikke roet seg.

Aner ikke om det er noen sammenheng men syns og hun lukter skikkelig...fis :P Om hun fiser,eller hva hun gjør..aner ikke,men hun stinker -.-

IDAG fikk jeg vite at ei som hadde vært paa tur med henne,hadde sluppet henne inn i huset alene med en ukastrert chihuahua hanne naar hun hadde lopetid -.- Men jeg tror ikke det var paa riktig tidspunkt under lopetida,selvom hun tidlig oppforte seg som ei billig ei,under lopetida :P

Kan dette være IS? Eller KAN hun i verste fall vaere drektig? :/

Vetrinaeren kontaktes selvfolgelig imorgen,men tenkte aa forhore meg her inne, forst :)

PS; Beklager bokstavene men iPad'n er teit!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

?? Hvorfor det?

Vel, keisersnitt med avlivning av valpene er jo også en mulighet. Har i hvert fall sett flere tilfeller av uønsket drektighet på et sent stadie hvor man velger å kastrere for å bli kvitt valpene og for å unngå at det skjer igjen. Men sier selvsagt ikke at det er eneste alternativ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver jo "ville nok blitt en kastrering" som om det var eneste mulige utvei overhodet. En merkelig ting å være så skråsikker i uttalelsene sine, syns jeg, med mindre du da kjenner trådstarter godt og har snakket med vedkommende og vet mer enn det som skrives i tråden her. Men utifra hva som står i tråden, er det overhodet ikke sikkert trådstarter ønsker å hverken avlive valpene ELLER å kastrere sin tispe!?

Det er ikke alle som er like "blodtørstige" og ønsker å avlive nesten fullgåtte valper. Gjort er gjort, det kan hende trådstarter ønsker å gi valpene en sjanse i livet.

RED:

det er også mulig det er innbildt drektighet, men det vet man jo ikke før TS har vært hos vet'en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver jo "ville nok blitt en kastrering" som om det var eneste mulige utvei overhodet. En merkelig ting å være så skråsikker i uttalelsene sine, syns jeg, med mindre du da kjenner trådstarter godt og har snakket med vedkommende og vet mer enn det som skrives i tråden her. Men utifra hva som står i tråden, er det overhodet ikke sikkert trådstarter ønsker å hverken avlive valpene ELLER å kastrere sin tispe!?

Det er ikke alle som er like "blodtørstige" og ønsker å avlive nesten fullgåtte valper. Gjort er gjort, det kan hende trådstarter ønsker å gi valpene en sjanse i livet.

RED:

det er også mulig det er innbildt drektighet, men det vet man jo ikke før TS har vært hos vet'en.

Hold your horses. Jeg skrev da aldri at trådstarter skulle/måtte/burde avlive valpene som det slett ikke er sikkert eksisterer en gang? Jeg burde nok utdypet mitt svar, men jeg skrev bare at det i slike tilfeller med nesten fullgått drektighet hvor valpene er uønsket og eier ønsker abort, gjerne ender med kastrering som en abortløsning. Grunnen til min kommentar var kommentaren om at det var for sent for abort. Det vil nok være vel sent for en vanlig abortsprøyte, men det betyr ikke at det ikke er mulig å abortere. Om det er anbefalt, det er en helt annen sak.

Forhåpentligvis så er dette bare en innbilt drektighet, og ikke noe å bekymre seg over. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom ikke i kontakt med vet'n idag,men skal ringe igjen imorgen.

Hun er fryktelig stressa i perioder,graver og styrer.

Har tatt ifra henne evt. "valper" da jeg tror hun er innbilt.

Om hun i "verste" fall skulle være drektig,faar selvfolgelig valpene en sjangs.

Men tror ikke hun er drektig heller,selvom man aldri vet for etter vet-time.

Grunnen til at jeg sier "verste" fall, er vel ganske aapenbar ;)

Ingen onskelig situasjon om det skulle vise seg,men gjor det beste utav det uansett.

Vet ikke om det har noen sammenheng,men hun er ekstrem!!paa a vaske hannhunden jeg har.

Helst i hele "trynet" Oo

OM hun mot all formodning er drektig...saa kjenner jeg "faren",og han er en renraset chihuahua,med valper etter seg fra for.

Ikke at det betyr noe,men en liten trygghet i "verste fall"!

Saa ogsa ikveld at hun er veldig hoven nederst pa magen, mot det hellige :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal inn med henne imorgen :o

Hun gjemmer forkulene sine ned i saueskinnet som ligger i buret Oo

Idag hentet hun ei og ei kule fra skaala,tok de med inn i buret,dytta de nedi,også lot de ligge litt..

Nar jeg gikk bort og fulgte med,sa spiste hun de .. Rare jenta Oo

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi vaert hos vetrinaeren,og mi lille jente bare oensker seg valper ;)

Har fatt medisin,sa haaper vi det gaar seg til :)

En mulighet var sterilisering da jeg vet hun har hatt dette tidligere,men veldig usikker.

Ulepmer?

Fordeler?

Ved sterilisering ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tilbakemeldinger, vurderer frem og tilbake,men avventer aa ser..

Hun fikk galastopp denne gangen,og jeg lurer paa en ting..

For det forste er hun ekstremt slapp..

I tillegg kastet hun opp ved forste dosering,, hele TRE! ganger..

Leste meg til at dette var normalt ved forste dosering,men at d var viktig aa fortsette..

Igaar fikk hun andre dose,og hun kastet opp hele TRE! ganger idag og :/

(Skrevet igaar!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...