Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heihei!

Vi er en aktiv familie som har lyst på et nytt familiemedlem. Vi er ute på jobb og skole på dagtid, ellers en meget aktiv familie. Liker å gå turer, være ute og trene. Men det er ikke hver dag vi får tid til å ta en lang fjelltur.

Hunden vi ser for oss, er middels størrelse, tynn hund. Må ikke være "mini hund" eller kort beinet. Den skal like å gå turer på fjellet og være svært menneskeglad. Rundt 50-60 cm høy og veie rundt 20-30 kg. Vi har ikke planer med å jakte, utstille eller slikt med hunden, bare en god kompis.

Vi har tenkt litt på en irsksetter, de er utrolig fine og elsker å være ute i naturen. Men det er en jakthund, og jeg lurer på om den krever for mye? Må en irsksetter jakte? Og må en irsksetter gå en lang fjelltur hver eneste dag?

Hadde vært veldig hyggelig med tips og tilbakemelding! :)

Skrevet

Jeg personlig ville ikke kjøpt irsk setter til det formål dere vl ha hund til. Det er hunder med stort aktivitetsbehov og på grunn av at de er avlet for jakt har de gjerne stor rekkevidde på tur. De kan med andre ord være vanskelige å ha løs, og de er ikke av de enkleste hundene å trene. Slik jeg kjenner rasen er de utrolig godlynte og snille, men krever en god del tålmodighet og aktivisering, spesielt som unge. Og igjen - de elsker jo å jakte!

Jeg tenkte egentlig at en retriever hørtes fint ut for dere jeg, da. Men du sier du vil ha en "tynn" hund, er det fordi du ser for deg at en kraftigere rase kan bli "for treig"? For jeg kan se for meg at en Golden kunne passet dere bra, eksempelvis. Men den ER tyngre enn setteren rent bygningsmessig, så sant du ikke kjøper jaktgolden.

EDIT. Jeg kan jo legge til at da min onkel, som ikke jakter, hadde irsk setter var han så tynn som han aldri har vært. For han måtte MYE ut med den hunden, spesielt de første to årene. :P Og jeg husker den stakk av, ofte. Den var stadig vekk på vift. Men den var veldig snill mot folk, bare skikkelig vimsete.

Skrevet

Jeg personlig ville ikke kjøpt irsk setter til det formål dere vl ha hund til. Det er hunder med stort aktivitetsbehov og på grunn av at de er avlet for jakt har de gjerne stor rekkevidde på tur. De kan med andre ord være vanskelige å ha løs, og de er ikke av de enkleste hundene å trene. Slik jeg kjenner rasen er de utrolig godlynte og snille, men krever en god del tålmodighet og aktivisering, spesielt som unge. Og igjen - de elsker jo å jakte!

Jeg tenkte egentlig at en retriever hørtes fint ut for dere jeg, da. Men du sier du vil ha en "tynn" hund, er det fordi du ser for deg at en kraftigere rase kan bli "for treig"? For jeg kan se for meg at en Golden kunne passet dere bra, eksempelvis. Men den ER tyngre enn setteren rent bygningsmessig, så sant du ikke kjøper jaktgolden.

EDIT. Jeg kan jo legge til at da min onkel, som ikke jakter, hadde irsk setter var han så tynn som han aldri har vært. For han måtte MYE ut med den hunden, spesielt de første to årene. :P Og jeg husker den stakk av, ofte. Den var stadig vekk på vift. Men den var veldig snill mot folk, bare skikkelig vimsete.

Vi har tenkt mye på golden også, det virker som den perfekte famliehund og turkompis. Men vi kom fram til at den var litt for stor for oss, vi vil ha en hund som er hakket mindre. Men fortsatt en hun mannen i huset kan gå på tur med, og klarer lange fjellturer.

Skrevet

Collie? Super familie hund, jeg syns det er en veldig grei størrelse. Min erfaring er at de er med på det som skjer, men klarer seg helt fint med en sofadag innimellom. Noen kan være litt reserverte mot fremmede har jeg erfart, men den faren min har nå elsker alt og alle. Blir spinnvill bare han hører småjenter snakke.

Skrevet

Nå vet jeg ikke om det er en annen grunn til at du ikke vil ha små hunder med korte ben, men hvis du er bekymret for at de ikke kan gå fjelltur kan du ta det helt med ro. Med mindre du sprinter oppover fjellet vil mange kortbente små raser sikkert kunne komme seg opp de fleste fjell kjappere enn deg. Samboeren min skulle absolutt ha en Golden Retriever. Han ville ha en "skikkelig hund" som han kunne gå på tur med. Etter at vi kjøpte dachsen vår har han skjønt at en hund ikke trenger lange ben eller å veie mer enn 20 kilo for å være en ypperlig turkammerat (ikke at jeg anbefaler dachs da de største dachsene er jakthunder).

Du trenger med andre ord ikke å utelate små hunderaser fra søket etter en turkammerat, men hvis det finnes andre grunner til at dere ikke ønsker en liten hund er det jo greit.

Skrevet

Nå vet jeg ikke om det er en annen grunn til at du ikke vil ha små hunder med korte ben, men hvis du er bekymret for at de ikke kan gå fjelltur kan du ta det helt med ro. Med mindre du sprinter oppover fjellet vil mange kortbente små raser sikkert kunne komme seg opp de fleste fjell kjappere enn deg. Samboeren min skulle absolutt ha en Golden Retriever. Han ville ha en "skikkelig hund" som han kunne gå på tur med. Etter at vi kjøpte dachsen vår har han skjønt at en hund ikke trenger lange ben eller å veie mer enn 20 kilo for å være en ypperlig turkammerat (ikke at jeg anbefaler dachs da de største dachsene er jakthunder).

Du trenger med andre ord ikke å utelate små hunderaser fra søket etter en turkammerat, men hvis det finnes andre grunner til at dere ikke ønsker en liten hund er det jo greit.

Vi har egentlig ikke noe stor grunn på hvorfor vi ikke vil ha liten, vi vil bare ha en litt større turkompis, og familiemedlem.. Jeg ser ikke for meg at jeg er typen med en liten hund som dachs, selvom jeg selv syns dachshunder er en av de søteste rasene.

Skrevet

Springer spaniel, samojed, finsk lapphund, pinscher, korthåret collie, storpuddel, portugisisk vannhund er tips til raser dere kan titte naermere på..

Skrevet

Ville ikke slått fra meg golden bare på grunn av størrelsen hvis den ellers oppfyller kriteriene deres. Høydemessig kan setteren gjerne være større enn en golden, selvfølgelig avhengig av kjønn og individ, men den er jo ikke like kraftig. Når det er sagt, så finnes det absolutt slanke og spenstige goldens rundtom. De trenger slett ikke å være tunge og trege. Velger dere tispe så er de stort sett mindre enn hannhundene også.

  • Like 2
Skrevet

Ja, welsh springer og engelsk springer kunne passet :)

Men altså. Du skriver 20-30 kg. En golden retriever tispe er ikke mer enn det!? De skal vel være maks 57 cm tror jeg. Min portugisiske vannhund er 51 cm og veier knappe 20 kg. Så en golden på maks strl. er neppe mer enn 30 kg. :)

Guest lijenta
Skrevet

Retriverne.

Husker ikke hvor høye flatcouted retriver tispene skal være. Vet bare at jeg har hatt to hanner av sorten og mine var på ca 30 kg og ca 60 cm høye. Vet at dem også kommer i større utgaver enn det ejg hadde. FIne hunder. Og når dere ser på golden så ville jeg ikke slått det fra meg men blitt kjent med rasen først

Skrevet

hva med breton? :)

Det er likefullt en jakthund det som en irsk setter. Så da kunne de like gjerne kjøpt setter spør du meg... De breton jeg "kjenner" er reinspikka jakthunder. :)

Skrevet

Vi har egentlig ikke noe stor grunn på hvorfor vi ikke vil ha liten, vi vil bare ha en litt større turkompis, og familiemedlem.. Jeg ser ikke for meg at jeg er typen med en liten hund som dachs, selvom jeg selv syns dachshunder er en av de søteste rasene.

Det er legitimt det, alle har vel en formening om hva de ønsker. Nå tenkte jeg egentlig at andre små raser enn dachs kunne passet til deg, for dachs er en jakthund og det var jo ikke det du ønsket. Vi kjøpte en standard strihåret dachs som familiehund, men etter å ha lært mer om rasen ønsker vi nå å bruke ham til mye mer enn en turkompis. Skal begynne på sporkurs, prøve hitrening og vi skal begge ta jegerprøven, så får vi se om det blir jakt etterhvert.

Tenkte mer på andre småhunder (f.eks. Shiba, Dvergschnauzer eller en kanskje en terrier på minimum 6-7 kilo) som hovedsakelig er familiehunder men som trives med en aktiv livsstil. Men det finnes sikkert mange større hunderaser som passer kriteriene for det du ønsker =)

Skrevet

Hun vil ha tynn hund. Det er et voldsomt spetakkel å holde en retriever tynn, da :D Vel, Fjellturer (eller her i Osloregionen, skogsturer) er jo ikke noe hunden trenger hver dag. Dessuten er det veldig mørkt utenfor byen fra oktober til mars og hodelykta gjør turene mine ganske mye kortere enn i resten av året, selv når vi er i skogen. Nei, ikke prat deg bort nå, Ida. Men hvis det er tur dere i hovedsak vil ha med hunden på og kan tilby den å springe løs, er vel de fleste tynne raser egnet. DET var poenget mitt :)

Skrevet

Jeg ville absolutt ha tittet på springer spaniel. Ulempen med de (i mine øyne) er at de trenger litt pelsstell og får snøballer i pelsen på vinteren. Men det er jo litt med hva man orker. Ellers er det hyggelige, aktive og passe store hunder som er med på det meste :) Om dere liker golden så finnes det mange som ikke er kjempestore. Og om dere bruker litt tid på og lete etter oppdretter med riktig type hund for dere så finner dere helt sikkert en som passer. Ellers er jo tollerne ( nova scotia duck tolling retriever) litt mindre (tror jeg vertfall). I spisshundgruppa er det mange fine hunder som passer til deres aktivitetsnivå, men der er det en del jaktinnstinkter (vanskelige og ha løse), mange fine terriere i forskjellige størrelser og fassonger. Flust og velge mellom, det kommer bare litt an på hva dere vil og ikke vil ha av innstinkter, egenrådighet, pelsstell osv :)

Skrevet

Whippet? Litt mindre enn du hadde tenkt, men jeg tror det ville passet bra utifra hva du skriver.

Ellers er også både pinscher og dvergpinscher verdt å kikke mer på. Dog faller vel dvergpinscher vekk pga størrelse.

Springer spaniel og flat coated retriever kan du jo også kikke litt mer på. :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Vi har tenkt mye på golden også, det virker som den perfekte famliehund og turkompis. Men vi kom fram til at den var litt for stor for oss, vi vil ha en hund som er hakket mindre. Men fortsatt en hun mannen i huset kan gå på tur med, og klarer lange fjellturer.

Goldens er 50-60 cm høye og bør ikke bli stort tyngre enn 30 kg...selv har jeg en som blir ca 50 cm høy og 20 kg tung :P men, det er en jaktgolden, same same but very muchdifferent :P

Men hva med feks flat coated retriever? Mange som liker settere liker flaten også; livlige og energiske hunder, lettere og kvikkere enn andre retrieverraser - men ikke like store krav til å løpe i skævven, og den holder seg gjerne nærmere eieren på tur enn setterne :) det finnes noen som avler på stooooore flater, men vanligvis er de godt innenfor de grensene du satte opp ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...