Gå til innhold
Hundesonen.no

Schæfer vs. Rottweiler - innspill


L.M.
 Share

Recommended Posts

Guest Kåre Lise

For å si det sånn, det er ikke slik at Mr. Stordalen må anstrenge seg unødig for å håndtere denne hunden, nei. Kustmarkens Qross har vært konkurransehund på internasjonalt nivå, men er nå pensjonert. Den trenes jevnlig for vedlikehold. Den er vel per i dag, en ren show off-hund, for Stordalen sin del, og har lite å gjøre med at "alle" kan å håndtere en bruksschæfer.

Det er vel ingen som mener at "alle" kan å håndtere en sånn hund, det var hvertfall ikke min intensjon, beklager så mye jeg bare leste tilfeldigvis tu.no i går og ble nysgjerrig. Uansett er det vel noen som håndterer Qross til daglig men det er vel private trenere med strøm og pigg det da? Strengt tatt er det vel heller ingen raser som er for hvermannsen. Forskjell på det og å presentere schäferhunden som ekstreme monstere for svært så få utvalgte og spesielt interesserte å heller skremme de til å anbefale de en hjernedød frosk til å gå venstrevendinger med om de skal ha en brukshund. Jeg ser ikke helt hva godt det gjør rasen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse småsykdommene som allergier og sensitiv mage som du nevner, er det noe det er vanskelig for hund og eier å leve med, eller er det generelt ganske greit (bare litt ekstra oppmerksomhet rundt fôr og vaner rundt mat/aktivitet)? Er dette noe som fort/lett/ikke uvanlig kan bli et såpass ille problem at bikja heller burde avlives?

Jeg har ingen raseerfaring eller kunnskap å komme med i denne tråden, men vil gjerne kommentere det over.

Allergi er ikke noe å tulle med. Om du har en hund som sliter med allergi kan den i værste fall ha store plager i hverdagen, og du får en hund som vil koste deg mye i veterinærregninger. Det er desverre for lite forkus på allergi blandt mange oppdrettere generelt sett, noe som etter min mening er veldig trist.

Allergi kan føre til kronisk ørebetennelse, hudinfeksjoner og konstant kløe hos en stakars hund. Noe som virkelig ikke er godt! Jeg har en hund med husstøvallergi, og hun har slitt med ørebetennelse hele livet, i tillegg til utslett og håravfall. Virkelig ikke noe hyggelig for verken meg eller hunden..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper jeg ALDRI får en hund med allergi igjen. Vi har vært ute med mange titusener for allergivraket vårt. Han har fått påvist lagermidd- , husstøvmidd - og pollenallergi. Vi har prøvd med dyre medisiner, og ordna og styra. Men har nå kontrollen ved at han får kortison hver dag. Han har en enorm appetitt pga dette, og det er ikke stas å ha en hund som konstant er kjempesulten. Han leter alltid etter mat, og han ofrer alt han kan for å få tak pittesmå smuler. Han har dårlig pels og hud, og kommer sannsynligvis til å få et mye kortere liv pga allergien.

Det er ikke noen "småsykdom", nei. Jeg vet om flere hunder som har blitt avlivet på grunn av allergien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har iallefall fått mye kjekk informasjon her :yes: Virker som det beste jeg kan gjøre nå er å fokusere på å finne en oppdretter som avler de driftene og egenskapene jeg vil ha hos hunden, så får jeg heller prøve å møte flere individer fra begge raser imens.

Wish me luck! :clover:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...