Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

En liten tråd til ære for toårsdagen :) Dessuten kan det vel være greit med et eget sted til bilder og lignende; facebook har for lengst fått overdose.

311717_10150901011155113_936736835_n.jpg

Mira kom til oss en iskald desemberdag i 2010. Far er belgisk fårehund tervueren, mor er blanding av collie og border collie. Damen er altså reinspikket gjeter. Som valp var hun verdens deiligste:

168140_1480386621420_8193453_n.jpg

163012_1480384821375_1090560_n.jpg

Mira vokste opp sammen med min samboers (og etterhvert også min) ganske krevende omplasseringshund. Vi var litt nervøse for om de ville påvirke hverandre negativt, men i stedet blomstret de begge to i det året de fikk sammen. De ble veldig storebror og lillesøster - selv om han tross alt var den minste. Her passer de på at hagearbeidet går riktig for seg (Mira ca. 6 mnd):

284804_10150741676010113_6857441_n.jpg

For meg var det utrolig verdifullt å endelig kunne forme en hund helt fra begynnelsen. Erfaringen fra en "problemhund" viste seg også å komme Mira til gode; jeg har hele veien vært ekstremt bevisst på hva jeg har ønsket meg i henne. Resultatet er en trygg, sosial og miljøsterk hund uten noe rusk. For meg har hun drømmegemyttet.

250119_10150741702200113_4134193_n.jpg

Da Mira brått og uventet ble enebarn høsten 2011, måtte vi for alvor i tenkeboksen. Vi ville gjerne ha to hunder, og vi merket godt at Mira savnet selskap. Til slutt bestemte vi oss for å vente litt med noen nyanskaffelse, og meldte oss i stedet som fosterhjem for en hundevernsorganisasjon. Og det har vi ikke angret på! Det har vært en utfordring for både oss og Mira, men det har også vært lærerikt og givende for alle sammen. Her er hun ute på tur med fostersøster.

563419_10151904634595113_1514198561_n.jpg

Mer fosterarbeid ;)

525951_3206169284908_920310592_n.jpg

Vår første fosterhund var en nydelig groenendael. Belgerslektskapet ser vi her i tungeføringen til de to.

522553_2986990405573_1095965506_n.jpg

Mira er den første hunden jeg trener noe mer enn hverdagslydighet med, og det har vært en bratt læringskurve! Vi veksler mellom lydighet og agility, og vil gjerne prøve oss på begge bronsemerkene. Freestyle synes vi også er gøy. Foreløpig er det matmor det står på ;) Ellers har vi så smått snust på spor (pun intended). Men det vi liker aller best er å tusle fritt i skogen eller på fjellet. Mira både kløver og trekker med hjertens lyst :)

543079_10151821912395113_791619735_n.jpg

(Ja, vi ønsker oss ny kløv!)

Jeg kunne vel skrevet milevis om denne damen, men det får holde for nå. I mellomtiden; god lørdagskveld :)

378084_10151029963970113_675740616_n.jpg

  • Like 5
Skrevet

For en aldeles nydelig hund! Det høres ut som en krevende, men også utrolig givende, blanding.

Tusen takk :) Jeg synes pommen vi hadde var mye mer krevende, tro det eller ei. Mira og jeg har en fantastisk kjemi, og det er en drøm å trene sammen. Hun gir så mye mer energi enn hun tar.

  • Like 1
Skrevet

For en vellykket blanding! Hun var nyydelig, utrolig fin størrelse og fasong på henne - og nydelige øyne da. :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Takk for fine ord! :)

I dag måtte vi bare utnytte det deilige høstværet, og de svimlende mengdene pensum som burde pløyes gjennom før eksamen ble glemt (det pleier aaaldri å skje). Turen ble dessverre bare dokumentert med mobilkamera.

Skyfri himmel er ikke hverdagskost her i vest!

IMG788_zps08d8c322.jpg

Skulle gjerne kalt det oppstilling, men realiteten er at hun så noe spennende mens alle fire beina tilfeldigvis var i bakken ;)

IMG793_zps3e4cd00b.jpg

På skyggesiden var det frost.

IMG807_zps5ca91ae7.jpg

Mira kler vinteren også, hun :)

IMG804_zps9f1512c9.jpg

Vakringen.

IMG733_zps10ac67a0.jpg

Skrevet

Mira ER jo bare nydelig hun. :) Jeg synes hun har skikkelig fine sjatteringer i ansiktet også. Og gresk gud fosterbarn var rimelig handsome!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...