Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med Bullmastiff?


Idaso
 Share

Recommended Posts

Heisann!

Har over lang tid fatter stor interesse for Bullmastiffen og ønsker med dette innlegget å høre

din personlige erfaring med rasen.

Jeg er 21 år, oppvokst med hund og eier per idag en liten blandingstispe(Papillon/Bichon Havanaise).

Mener selv jeg har god erfaring med hund. Både selskapshunder og brukshunder, da spesielt jakthunder.

Her har jeg også vært innom forskjellige gemytt og størrelser, alt fra en typisk dominant Fox Terrier, egenrådige men hengivne Beagler, høy-energiske huskyer, kosebamsen Leonberger, den strie Vest-Sibirske Laikan og flere gode Elghunder. Har lært mitt innen lydighet, spor- og søkstrening samt sosialisering av både valper og voksne hunder.

Først av alt kan jeg jo gå inn på hvorfor jeg ønsker en til hund som er så vidt forskjellig fra blandingshunden jeg har idag. Misforstå meg rett, jeg elsker min lille selskapshund over alt på jord!

Men dette blir den første og siste hunden jeg har som veier 3kg. Jo det er kjekt med en liten hund, min Iris tar ikke stor plass, er lett å finne pass til dersom jeg skal bort, røyter ikke og spiser mindre enn katta mi.

Problemet ligger i at jeg elsker å gå turer i skog og mark, uansett vær. Her er vi desverre ikke helt enige. Iris blir gjerne med på fjellturer når det er varmt i været og regnfritt, eller hun er med på skitur sålenge løypa er ordentlig opptråkket. Men når det er snyfokk, regn eller pisskaldt ender det med at vi går til jeg ser at hun ikke orker mer(da stopper hun opp og piper dersom jeg vil dra henne med videre.. flere ganger) også snur jeg å går hjem med henne og fortsetter turen alene. Det er her litt av ønsket om en til hund kommer inn, en som tåler litt vær og vind. I tillegg til at jeg ønsker meg enda en kamerat å ha i hus sammen med Iris. Føler absolutt jeg har både tid og dedikeringen til å ta meg av to hunder.

Men da jeg ikke egentlig har noen erfaring selv med Bullmastiff så er det en hel del ting jeg lurer på.

Først av alt har jeg allerede vært innom noen forum og lest om at Bullmastiffen ofte kan blir svært dominant ovenfor andre hunder. Derfor trenger den tidlig og mye sosialisering, noe jeg nok skal klare å få til. Spørsmålet mitt er om noen har erfaring med å kasterere hannhunder? Ser for meg at dette kan dempe litt av dominansen, dersom det blir gjort da den er unghund? I tillegg vet jeg at kastererte hanner er det absolutt beste å ha sammen med tisper. At det er dyrt spiller ingen rolle for meg.

Så lurer jeg på om det er noen andre som har erfaring med å holde en veldig liten hund sammen med en som er så stor? Skjønner selvfølgelig at valpen må læres opp til å ikke "bølle" på Iris og at jeg nok ikke kommer til å kunne la de være alene sammen før Bullmastiffen er voksen og kvitt "valpefaktene", Det skal nok ikke mer enn et vennlig klapp over ryggen før det går galt. Dette er vel en av de store ulempene jeg ser ved rasen per idag.

Så kommer dette med dominansen inn igjen. Blir Bullmastiffen eiesyk? Er det slik at dersom jeg skaffer meg en hannhund så vil denne "passe på" Iris som sin eiendom? Dette problemet har jeg nemlig vært borti med en Vest-Sibirsk Laika hanne hvor det endte med at hunden bet en guttunge fordi han kom imellom Laikaen og "hans" tispe med løpetid. Det skal dog nevnes at denne hunden ikke var kasterert.

Lurer også på om det er bestemte helseplager som går igjen hos Bullmastiffen? Hvor lang levetid antas de å ha? Er dette en lettlært eller en tunglært type? Må treningen gjentas med jevne mellomrom eller sitter det når man først har fått det til noen ganger? Båndtrening osv. går jo mye på det å være konsekvent og det har jeg skjønt at man burde være på alle fronter med denne typen hund.

Hvordan er de som valp? Må man forvente et par oppspiste dørkarmer og en lang periode med tissing på teppet?

Det skal sies at jeg ikke kommer til å skaffe meg en hund i neste uke. Dette er for meg en enorm beslutning og jeg vil sette meg inn i alle aspekter av rasen før jeg treffer en beslutning. Dessuten så vil jeg ha råd til å skaffe meg valp fra en seriøs oppdretter samtidig som jeg må være sikker på at økonomien er trygg nok. Regner med man får seg en merkbar forutgift med en så stor hund?

Men jeg setter alikevel enorm pris på alle erfaringer tips og råd dere har å komme med. Håper da at dette blir gjort i en hyggelig tone slik at det ikke utvikler seg usaklige diskusjoner og slikt. Vi er alle forskjellige med ulike meninger. Tar også gjerne imot tips til andre hunderaser du kanskje mener passer bedre, kanskje er den en rase du har selv? Mitt ønske for en ny hund er at det en HELT fri for jakt-/gjeterinnstinker og helst ikke bjeffer så mye. At den ikke nødvendigvis veier 60kg, men er litt robust og tåler noen timer ute. Ønsker en med et rolig gemytt og som krever lite pelsstell, helst korthåret. Så må hunden kunne trenes til å gå løs :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...