Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny hund? Når?


Sveini
 Share

Recommended Posts

Hei!

Er ny her på forumet. Ønsker bare andres synspunkt på hvor lang tid en bør vente før en anskaffer seg ny hund. Jeg måtte ta farvel med min hund igjennom 10,5 år på mandag som var, og er ikke på langt nær ferdig med sørgeprossesen, noe jeg ikke tror kommer tid å skje i nær fremtid. MEN lysten på ha hund i huset er enormt stor for min sønn på 8 år og meg selv. Andre som har vært i denne situasjonen, hvor lang tid tok det før dere fikk ny hund??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har kun mistet en hund tidligere. Da gikk det to år før det var en ny i hus, men det var mye andre omstendigheter som gjorde at det tok så lang tid. Vi hadde et lengre opphold i utlandet, som egentlig hindret ny hund. Men etter to år så orket ikke min mor, min søster og meg selv å vente lenger, så da kom det raskt en ny i hus.

Den dag i dag tror jeg at jeg hadde sørget for at jeg hadde to hunder som ihvertfall overlappet hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det føles riktig. Noen av oss trenger en ny hund å få tankene på, det betyr ikke at man glemmer den gamle hunden, man kan fint sørge mens man har valpen i hus og glede seg over valpen. Men for andre igjen så blir det helt feil å få ny hund med en gang, man trenger "plassen" til å sørge. Er kun du som kan svare på hva som er riktig for dere.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to siste gangene vi har mistet hunder har det tatt henholdsvis 6 mnd og 4 år før "erstatningen" kom i hus, MEN, da hadde vi allerede én hund fra før av. Helt hundeløs har vi ikke vært på over 20 år.

Det blir helt opp til dere hva som føles riktig. Da noen venner av meg mistet sine to hunder med et par mnd mellomrom, tok det fire dager fra den siste hunden døde helt uventet, til ny valp var i hus. For dem ble det bare helt feil å ikke ha hund, og de bare måtte ha ny hund med én gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer veldig fra person til person. Noen vil ha hund med en gang, fordi det hjelper på i sorgprosessen. Andre tåler ikke tanken på ny hund når man har mistet sin, og venter flere år, andre begynner prosessen med å titte på raser, oppdrettere osv i en god stund før man tar valget..

Du må nesten kjenne på det selv. Huske på at man ikke sammenligner med den gamle for mye, for dette blir en helt nytt individ man skal bli kjent med og som er ulik den andre man hadde. Man får aldri den samme hunden igjen, men man kan få mange nye venner som man kan bli like glad i om ikke mer, opp igjennom tiden.

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig syns jeg det er lurt å vente til man er ferdig med å sørge over den gamle (og hvor lang tid det tar er vel individuelt).

Da kan den nye hunden få være hund og seg selv, og ikke bare "ikke den gamle" hunden. Mest rettferdig for den nye tenker jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vært i den situasjonen selv, men jeg for meg er hund en veldig viktig del av livet, så jeg hadde nok begynt å snuse etter kombinasjoner som kunne vært aktuelle. Det tar jo noen ganger lang tid å finne riktig kull, så hvis savnet er så stort så går det jo an å begynne å se litt rundt etter aktuelle raser eller kull (om rase er bestemt.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat en sånn type tråd var en av mine første innlegg her inne også for noen år siden. Vi mistet vår gamle kjære 13 åring, og selv om savnet var veldig vondt i nesten to år etterpå, så var det veldig riktig og godt for oss å få en valp bare 4 måneder senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi mistet familiehunden gjennom 14 år for 8 måneder siden, og da hadde jeg allerede skaffet meg en ny hund slik at de overlappet. Sorgen var stor, men den nye hunden hjalp meg gjennom det - og det var aldri naturlig å sette de to opp mot hverandre. Den nye hunden mistet jeg dessverre for halvannen uke siden, og jeg kjenner at jeg vil ha en liten pause denne gangen (av flere grunner). For meg hadde det ikke føltes riktig å få en ny hund helt ennå, da måtte det eventuelt ha vært en i hus fra før. Så kort fortalt; for meg er det enten overlapping eller en god pause som er tingen. Men alle er forskjellige, og jeg sier som de andre - du vil føle det når tiden er inne. Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange svar. Ser det er ulik "praksis" og det er nok naturlig. Vi (min kone og meg) er enig om å diskutere temaet til etter jul, meeen det kommer små "ytringer" innimellom.. Ser stor helsegevinst i å ha hund (da det ikke eksisterer NOEN unnskyldning for ikke å gå ut) og god motivasjon, samt veldig godt selskap.

Så ny hund blir det nok, heller før enn siden :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg tok farvel med min første hund gikk det 3 uker før det kom en ny hund i hus.

Hun skulle riktig bare på besøk en stund for å "avlaste" familien hun bodde hos. Når hun hadde vært en liten stund spurte jeg om de fortsatt ville omplassere henne (de hadde nevnt det før.) Så da ble hun.

Selv om det var kort tid etter at min forrige hund døde, så var det helt riktig for oss å gå videre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det gikk 3 uker fra våres forrige hund døde til vi fikk lille Eira i huset. Zorro(gamle hunden) hadde vært syk i flere måneder, men dyrlegen klarte ikke helt å finne ut hva det var med en gang. Jeg hadde allerede bestilt en valp, som da hadde blitt rundt 5 uker gammel da Zorro døde. De tre ukene fra Z døde til vi fikk E var så "tomme" og det var noe som manglet. Et liv uten hund er ikke noe for meg! Som flere har nevnt,så er det nok ganske individuelt hvor lang tid man burde vente med å få seg ny hund, men for min del så hjelper en valp med å fylle "tomrommet" fra den forrige hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...