Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Er ny her på forumet. Ønsker bare andres synspunkt på hvor lang tid en bør vente før en anskaffer seg ny hund. Jeg måtte ta farvel med min hund igjennom 10,5 år på mandag som var, og er ikke på langt nær ferdig med sørgeprossesen, noe jeg ikke tror kommer tid å skje i nær fremtid. MEN lysten på ha hund i huset er enormt stor for min sønn på 8 år og meg selv. Andre som har vært i denne situasjonen, hvor lang tid tok det før dere fikk ny hund??

Skrevet

Har kun mistet en hund tidligere. Da gikk det to år før det var en ny i hus, men det var mye andre omstendigheter som gjorde at det tok så lang tid. Vi hadde et lengre opphold i utlandet, som egentlig hindret ny hund. Men etter to år så orket ikke min mor, min søster og meg selv å vente lenger, så da kom det raskt en ny i hus.

Den dag i dag tror jeg at jeg hadde sørget for at jeg hadde to hunder som ihvertfall overlappet hverandre.

Skrevet

Tror ikke noen kan gi deg en dato, begynn og kjenn på følelsen etterhvert og kanskje begynn og se etter en ny rase, oppdretter, gjør research og så gjør du alvor utav det når du føler deg klar :)

Skrevet

Når det føles riktig. Noen av oss trenger en ny hund å få tankene på, det betyr ikke at man glemmer den gamle hunden, man kan fint sørge mens man har valpen i hus og glede seg over valpen. Men for andre igjen så blir det helt feil å få ny hund med en gang, man trenger "plassen" til å sørge. Er kun du som kan svare på hva som er riktig for dere.

  • Like 5
Skrevet

De to siste gangene vi har mistet hunder har det tatt henholdsvis 6 mnd og 4 år før "erstatningen" kom i hus, MEN, da hadde vi allerede én hund fra før av. Helt hundeløs har vi ikke vært på over 20 år.

Det blir helt opp til dere hva som føles riktig. Da noen venner av meg mistet sine to hunder med et par mnd mellomrom, tok det fire dager fra den siste hunden døde helt uventet, til ny valp var i hus. For dem ble det bare helt feil å ikke ha hund, og de bare måtte ha ny hund med én gang.

Skrevet

Det varierer veldig fra person til person. Noen vil ha hund med en gang, fordi det hjelper på i sorgprosessen. Andre tåler ikke tanken på ny hund når man har mistet sin, og venter flere år, andre begynner prosessen med å titte på raser, oppdrettere osv i en god stund før man tar valget..

Du må nesten kjenne på det selv. Huske på at man ikke sammenligner med den gamle for mye, for dette blir en helt nytt individ man skal bli kjent med og som er ulik den andre man hadde. Man får aldri den samme hunden igjen, men man kan få mange nye venner som man kan bli like glad i om ikke mer, opp igjennom tiden.

Lykke til! :)

Skrevet

Personlig syns jeg det er lurt å vente til man er ferdig med å sørge over den gamle (og hvor lang tid det tar er vel individuelt).

Da kan den nye hunden få være hund og seg selv, og ikke bare "ikke den gamle" hunden. Mest rettferdig for den nye tenker jeg ;)

Skrevet

Jeg har ikke vært i den situasjonen selv, men jeg for meg er hund en veldig viktig del av livet, så jeg hadde nok begynt å snuse etter kombinasjoner som kunne vært aktuelle. Det tar jo noen ganger lang tid å finne riktig kull, så hvis savnet er så stort så går det jo an å begynne å se litt rundt etter aktuelle raser eller kull (om rase er bestemt.)

Skrevet

Akkurat en sånn type tråd var en av mine første innlegg her inne også for noen år siden. Vi mistet vår gamle kjære 13 åring, og selv om savnet var veldig vondt i nesten to år etterpå, så var det veldig riktig og godt for oss å få en valp bare 4 måneder senere.

Skrevet

Vi mistet familiehunden gjennom 14 år for 8 måneder siden, og da hadde jeg allerede skaffet meg en ny hund slik at de overlappet. Sorgen var stor, men den nye hunden hjalp meg gjennom det - og det var aldri naturlig å sette de to opp mot hverandre. Den nye hunden mistet jeg dessverre for halvannen uke siden, og jeg kjenner at jeg vil ha en liten pause denne gangen (av flere grunner). For meg hadde det ikke føltes riktig å få en ny hund helt ennå, da måtte det eventuelt ha vært en i hus fra før. Så kort fortalt; for meg er det enten overlapping eller en god pause som er tingen. Men alle er forskjellige, og jeg sier som de andre - du vil føle det når tiden er inne. Lykke til! :)

Skrevet

Takk for mange svar. Ser det er ulik "praksis" og det er nok naturlig. Vi (min kone og meg) er enig om å diskutere temaet til etter jul, meeen det kommer små "ytringer" innimellom.. Ser stor helsegevinst i å ha hund (da det ikke eksisterer NOEN unnskyldning for ikke å gå ut) og god motivasjon, samt veldig godt selskap.

Så ny hund blir det nok, heller før enn siden :D

Skrevet

Når jeg tok farvel med min første hund gikk det 3 uker før det kom en ny hund i hus.

Hun skulle riktig bare på besøk en stund for å "avlaste" familien hun bodde hos. Når hun hadde vært en liten stund spurte jeg om de fortsatt ville omplassere henne (de hadde nevnt det før.) Så da ble hun.

Selv om det var kort tid etter at min forrige hund døde, så var det helt riktig for oss å gå videre :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Det gikk 3 uker fra våres forrige hund døde til vi fikk lille Eira i huset. Zorro(gamle hunden) hadde vært syk i flere måneder, men dyrlegen klarte ikke helt å finne ut hva det var med en gang. Jeg hadde allerede bestilt en valp, som da hadde blitt rundt 5 uker gammel da Zorro døde. De tre ukene fra Z døde til vi fikk E var så "tomme" og det var noe som manglet. Et liv uten hund er ikke noe for meg! Som flere har nevnt,så er det nok ganske individuelt hvor lang tid man burde vente med å få seg ny hund, men for min del så hjelper en valp med å fylle "tomrommet" fra den forrige hunden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...