Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny hund? Når?


Sveini
 Share

Recommended Posts

Hei!

Er ny her på forumet. Ønsker bare andres synspunkt på hvor lang tid en bør vente før en anskaffer seg ny hund. Jeg måtte ta farvel med min hund igjennom 10,5 år på mandag som var, og er ikke på langt nær ferdig med sørgeprossesen, noe jeg ikke tror kommer tid å skje i nær fremtid. MEN lysten på ha hund i huset er enormt stor for min sønn på 8 år og meg selv. Andre som har vært i denne situasjonen, hvor lang tid tok det før dere fikk ny hund??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har kun mistet en hund tidligere. Da gikk det to år før det var en ny i hus, men det var mye andre omstendigheter som gjorde at det tok så lang tid. Vi hadde et lengre opphold i utlandet, som egentlig hindret ny hund. Men etter to år så orket ikke min mor, min søster og meg selv å vente lenger, så da kom det raskt en ny i hus.

Den dag i dag tror jeg at jeg hadde sørget for at jeg hadde to hunder som ihvertfall overlappet hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det føles riktig. Noen av oss trenger en ny hund å få tankene på, det betyr ikke at man glemmer den gamle hunden, man kan fint sørge mens man har valpen i hus og glede seg over valpen. Men for andre igjen så blir det helt feil å få ny hund med en gang, man trenger "plassen" til å sørge. Er kun du som kan svare på hva som er riktig for dere.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to siste gangene vi har mistet hunder har det tatt henholdsvis 6 mnd og 4 år før "erstatningen" kom i hus, MEN, da hadde vi allerede én hund fra før av. Helt hundeløs har vi ikke vært på over 20 år.

Det blir helt opp til dere hva som føles riktig. Da noen venner av meg mistet sine to hunder med et par mnd mellomrom, tok det fire dager fra den siste hunden døde helt uventet, til ny valp var i hus. For dem ble det bare helt feil å ikke ha hund, og de bare måtte ha ny hund med én gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer veldig fra person til person. Noen vil ha hund med en gang, fordi det hjelper på i sorgprosessen. Andre tåler ikke tanken på ny hund når man har mistet sin, og venter flere år, andre begynner prosessen med å titte på raser, oppdrettere osv i en god stund før man tar valget..

Du må nesten kjenne på det selv. Huske på at man ikke sammenligner med den gamle for mye, for dette blir en helt nytt individ man skal bli kjent med og som er ulik den andre man hadde. Man får aldri den samme hunden igjen, men man kan få mange nye venner som man kan bli like glad i om ikke mer, opp igjennom tiden.

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig syns jeg det er lurt å vente til man er ferdig med å sørge over den gamle (og hvor lang tid det tar er vel individuelt).

Da kan den nye hunden få være hund og seg selv, og ikke bare "ikke den gamle" hunden. Mest rettferdig for den nye tenker jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vært i den situasjonen selv, men jeg for meg er hund en veldig viktig del av livet, så jeg hadde nok begynt å snuse etter kombinasjoner som kunne vært aktuelle. Det tar jo noen ganger lang tid å finne riktig kull, så hvis savnet er så stort så går det jo an å begynne å se litt rundt etter aktuelle raser eller kull (om rase er bestemt.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat en sånn type tråd var en av mine første innlegg her inne også for noen år siden. Vi mistet vår gamle kjære 13 åring, og selv om savnet var veldig vondt i nesten to år etterpå, så var det veldig riktig og godt for oss å få en valp bare 4 måneder senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi mistet familiehunden gjennom 14 år for 8 måneder siden, og da hadde jeg allerede skaffet meg en ny hund slik at de overlappet. Sorgen var stor, men den nye hunden hjalp meg gjennom det - og det var aldri naturlig å sette de to opp mot hverandre. Den nye hunden mistet jeg dessverre for halvannen uke siden, og jeg kjenner at jeg vil ha en liten pause denne gangen (av flere grunner). For meg hadde det ikke føltes riktig å få en ny hund helt ennå, da måtte det eventuelt ha vært en i hus fra før. Så kort fortalt; for meg er det enten overlapping eller en god pause som er tingen. Men alle er forskjellige, og jeg sier som de andre - du vil føle det når tiden er inne. Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange svar. Ser det er ulik "praksis" og det er nok naturlig. Vi (min kone og meg) er enig om å diskutere temaet til etter jul, meeen det kommer små "ytringer" innimellom.. Ser stor helsegevinst i å ha hund (da det ikke eksisterer NOEN unnskyldning for ikke å gå ut) og god motivasjon, samt veldig godt selskap.

Så ny hund blir det nok, heller før enn siden :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg tok farvel med min første hund gikk det 3 uker før det kom en ny hund i hus.

Hun skulle riktig bare på besøk en stund for å "avlaste" familien hun bodde hos. Når hun hadde vært en liten stund spurte jeg om de fortsatt ville omplassere henne (de hadde nevnt det før.) Så da ble hun.

Selv om det var kort tid etter at min forrige hund døde, så var det helt riktig for oss å gå videre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det gikk 3 uker fra våres forrige hund døde til vi fikk lille Eira i huset. Zorro(gamle hunden) hadde vært syk i flere måneder, men dyrlegen klarte ikke helt å finne ut hva det var med en gang. Jeg hadde allerede bestilt en valp, som da hadde blitt rundt 5 uker gammel da Zorro døde. De tre ukene fra Z døde til vi fikk E var så "tomme" og det var noe som manglet. Et liv uten hund er ikke noe for meg! Som flere har nevnt,så er det nok ganske individuelt hvor lang tid man burde vente med å få seg ny hund, men for min del så hjelper en valp med å fylle "tomrommet" fra den forrige hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...