Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Er ny her på forumet. Ønsker bare andres synspunkt på hvor lang tid en bør vente før en anskaffer seg ny hund. Jeg måtte ta farvel med min hund igjennom 10,5 år på mandag som var, og er ikke på langt nær ferdig med sørgeprossesen, noe jeg ikke tror kommer tid å skje i nær fremtid. MEN lysten på ha hund i huset er enormt stor for min sønn på 8 år og meg selv. Andre som har vært i denne situasjonen, hvor lang tid tok det før dere fikk ny hund??

Skrevet

Har kun mistet en hund tidligere. Da gikk det to år før det var en ny i hus, men det var mye andre omstendigheter som gjorde at det tok så lang tid. Vi hadde et lengre opphold i utlandet, som egentlig hindret ny hund. Men etter to år så orket ikke min mor, min søster og meg selv å vente lenger, så da kom det raskt en ny i hus.

Den dag i dag tror jeg at jeg hadde sørget for at jeg hadde to hunder som ihvertfall overlappet hverandre.

Skrevet

Tror ikke noen kan gi deg en dato, begynn og kjenn på følelsen etterhvert og kanskje begynn og se etter en ny rase, oppdretter, gjør research og så gjør du alvor utav det når du føler deg klar :)

Skrevet

Når det føles riktig. Noen av oss trenger en ny hund å få tankene på, det betyr ikke at man glemmer den gamle hunden, man kan fint sørge mens man har valpen i hus og glede seg over valpen. Men for andre igjen så blir det helt feil å få ny hund med en gang, man trenger "plassen" til å sørge. Er kun du som kan svare på hva som er riktig for dere.

  • Like 5
Skrevet

De to siste gangene vi har mistet hunder har det tatt henholdsvis 6 mnd og 4 år før "erstatningen" kom i hus, MEN, da hadde vi allerede én hund fra før av. Helt hundeløs har vi ikke vært på over 20 år.

Det blir helt opp til dere hva som føles riktig. Da noen venner av meg mistet sine to hunder med et par mnd mellomrom, tok det fire dager fra den siste hunden døde helt uventet, til ny valp var i hus. For dem ble det bare helt feil å ikke ha hund, og de bare måtte ha ny hund med én gang.

Skrevet

Det varierer veldig fra person til person. Noen vil ha hund med en gang, fordi det hjelper på i sorgprosessen. Andre tåler ikke tanken på ny hund når man har mistet sin, og venter flere år, andre begynner prosessen med å titte på raser, oppdrettere osv i en god stund før man tar valget..

Du må nesten kjenne på det selv. Huske på at man ikke sammenligner med den gamle for mye, for dette blir en helt nytt individ man skal bli kjent med og som er ulik den andre man hadde. Man får aldri den samme hunden igjen, men man kan få mange nye venner som man kan bli like glad i om ikke mer, opp igjennom tiden.

Lykke til! :)

Skrevet

Personlig syns jeg det er lurt å vente til man er ferdig med å sørge over den gamle (og hvor lang tid det tar er vel individuelt).

Da kan den nye hunden få være hund og seg selv, og ikke bare "ikke den gamle" hunden. Mest rettferdig for den nye tenker jeg ;)

Skrevet

Jeg har ikke vært i den situasjonen selv, men jeg for meg er hund en veldig viktig del av livet, så jeg hadde nok begynt å snuse etter kombinasjoner som kunne vært aktuelle. Det tar jo noen ganger lang tid å finne riktig kull, så hvis savnet er så stort så går det jo an å begynne å se litt rundt etter aktuelle raser eller kull (om rase er bestemt.)

Skrevet

Akkurat en sånn type tråd var en av mine første innlegg her inne også for noen år siden. Vi mistet vår gamle kjære 13 åring, og selv om savnet var veldig vondt i nesten to år etterpå, så var det veldig riktig og godt for oss å få en valp bare 4 måneder senere.

Skrevet

Vi mistet familiehunden gjennom 14 år for 8 måneder siden, og da hadde jeg allerede skaffet meg en ny hund slik at de overlappet. Sorgen var stor, men den nye hunden hjalp meg gjennom det - og det var aldri naturlig å sette de to opp mot hverandre. Den nye hunden mistet jeg dessverre for halvannen uke siden, og jeg kjenner at jeg vil ha en liten pause denne gangen (av flere grunner). For meg hadde det ikke føltes riktig å få en ny hund helt ennå, da måtte det eventuelt ha vært en i hus fra før. Så kort fortalt; for meg er det enten overlapping eller en god pause som er tingen. Men alle er forskjellige, og jeg sier som de andre - du vil føle det når tiden er inne. Lykke til! :)

Skrevet

Takk for mange svar. Ser det er ulik "praksis" og det er nok naturlig. Vi (min kone og meg) er enig om å diskutere temaet til etter jul, meeen det kommer små "ytringer" innimellom.. Ser stor helsegevinst i å ha hund (da det ikke eksisterer NOEN unnskyldning for ikke å gå ut) og god motivasjon, samt veldig godt selskap.

Så ny hund blir det nok, heller før enn siden :D

Skrevet

Når jeg tok farvel med min første hund gikk det 3 uker før det kom en ny hund i hus.

Hun skulle riktig bare på besøk en stund for å "avlaste" familien hun bodde hos. Når hun hadde vært en liten stund spurte jeg om de fortsatt ville omplassere henne (de hadde nevnt det før.) Så da ble hun.

Selv om det var kort tid etter at min forrige hund døde, så var det helt riktig for oss å gå videre :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Det gikk 3 uker fra våres forrige hund døde til vi fikk lille Eira i huset. Zorro(gamle hunden) hadde vært syk i flere måneder, men dyrlegen klarte ikke helt å finne ut hva det var med en gang. Jeg hadde allerede bestilt en valp, som da hadde blitt rundt 5 uker gammel da Zorro døde. De tre ukene fra Z døde til vi fikk E var så "tomme" og det var noe som manglet. Et liv uten hund er ikke noe for meg! Som flere har nevnt,så er det nok ganske individuelt hvor lang tid man burde vente med å få seg ny hund, men for min del så hjelper en valp med å fylle "tomrommet" fra den forrige hunden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...