Gå til innhold
Hundesonen.no

Utdrikningslag i utlandet


Recommended Posts

Skrevet

Etter at jeg flyttet til England fikk jeg et lite kultursjokk hva utdrikningslag angår. Det er ikke uvanlig at disse foregår i utlandet nemlig! F. eks en helg, langhelg eller fem dager.

Jeg føler meg skrekkelig norsk og gammeldags og syns det er direkte feil å bruke så mye penger på et utdrikningslag når pengene allerede ikke akkurat kommer inn med samme fart som de flyr ut. Samtidig har jeg ikke lyst til å være kjip kjæreste og vifte med fingern og si nei.

Denne helgen skal kjærsten til Budapest fredag til søndag, og i juni skal han til Las Vegas! Det er jo helt vilt! Kusina mi kommer på besøk med kjæresten sin om en måned og lurte på om vi ville være med på musikal, men jeg føler ikke at jeg kan ta meg råd til det når pengene ikke er der.

Jeg har snakket med Steve om det og han skjønner hva jeg mener, men han skal nå uansett avgårde.

Er det bare meg? Dette er vel ikke så vanlig i Norge, hvertfall har jeg aldri hørt om at noen av mine norske venner har dratt til utlandet for utdrikningslag.. Kanskje det er mer en big deal her? Hjelp meg å rasjonere tankene sånn at jeg ikke går rundt og er negativ på grunn av det helt frem til juni :lol: .

Edit: Han sa at han ville jeg skulle gå og se en musikal om jeg ville det da, så han nekter ikke meg å gjøre ting, det er ikke det :) . Prøver bare å finne ut av om jeg er en kjip gammel dame eller ikke, hehe.

Skrevet

Vant med at gutta boys drar til Polen, Riga eller liknende på utdrikningslag. USA - nei :P Men et lite Europa-hopp, jo.

Skrevet

Jeg har vært i ett utdrikningslag i utlandet. Hun som skulle gifte seg har bodd i Dublin og han hun skulle gifte seg med er derfra (men de har bosatt seg i Norge). I utdrikningslaget hennes dro vi norske jentene dit siden de irske jentene skulle komme til Norge for å gå i bryllupet. Vi betalte bare vår egen flybillett (og var ute i god tid så vi fikk gode priser på Ryanair og Norwegian). Mamman til brudgommen stilte huset til disposisjon, så vi sov alle der og hun hadde også fikset mat og drikke til oss. Dette utdrikningslaget kom ikke på mer enn de andre jeg har vært i her i Norge, men det er kanskje ikke så rart når brudgommen har så snill familie :)

Jeg tror ikke jeg hadde villet bli med på utdrikningslag i f.eks. Las Vegas, det er da fjollete å dra så langt og bruke så mange penger? Jeg ba iallefall min forlover om å ikke gjøre mitt så fancy og fult av ting at folk ikke følte de hadde råd til å være med, men det er kanskje bare meg :P

Skrevet

Det blir mer vanlig med utdrikningslag i utlandet blant nordmenn også. Stort sett en helg i Praha, Tallinn e.l. da.

Men dette handler vel mer om økonomi enn utdrikningslag. Jeg synes nå det var ganske mye penger å bruke på utdrikningslag, ihvertfall å reise til LA.

Skrevet

Det hele kommer jo an på økonomien man har. Dersom det hadde gjort store innhugg i felles sparekonto når man har andre ting som står på "to do" listen økonomisk, så hadde jeg blitt en kjip gammel gubbe og antakelig laget litt bråk ut av å bruke så mye penger på en fest.

  • Like 2
Skrevet

Det er jo snakk om å bruke så mange penger på andres utdrikningslag at det går utover det vanlige livet man gjerne vil ha! Den som gifter seg har jo bare ett, men gjestene i en viss alder er jo gjerne på en tre fire utdrikningslag i året. Det bør de som arrangerer laget tenke på!

Jeg vet om flere som skipper utdrikningslag som innbefatter fly og overnatting på hotell innenlands også, jeg. Ikke minst bryllup som innbefatter minst en uke på et femstjerners hotell på en gresk øy og liknende. Nå er vi en familie som ikke har råd til slike ferier engang og har vi først råd, reiser vi heller til steder og med mennesker vi selv har valgt.

Jeg liker hjemmebryllup med gryterett og hjemmebakte kaker, jeg. Gjerne alkohol og fest uti de små timer, men innenfor en ramme som er til å leve med. Man skal da feire to som elsker hverandre, ikke vise verden hvor forbanna rik man er.

  • Like 6
Skrevet (endret)

Enig med deg jeg IW, hadde ikke likt det...

Verken Øivind eller jeg hadde tatt av sparekontoen vår for å dra på noe sånt da, der er vi heldigvis veldig enige.

Det hadde vært ganske sykt om noen andres utdrikningslag skulle gått foran å spare til bil, bolig, kjæresteferie, oppussing e.l. for begge de personene som faktisk bidrar med pengene...

(Nå har jeg deltatt i mitt eget og arrangert for hun som var forloveren min, så nå kan jeg med god samvittighet si nei til å bli med på alt jeg ikke vil av sånne ting i fremtiden. :P)

Både jeg og venninnen min var opptatt av det skulle være levelig for andre å kunne bli med...

Signerer forresten Ida!

Endret av Gjest
Skrevet

Jeg føler meg med ett fryktelig gammel. Utdrikningslag her i nord på 80 og 90 tallet (da jeg var i gifteklar alder) besto av å kle seg ut, dra på byen og ha det moro.

  • Like 1
Skrevet

Meh, kan ikke bare folk få gjøre som de vil selv da? (: Jeg driter litt i hvordan folk feirer, så lenge de har det fint med seg selv. Kjenner jeg synes det er like koselig uansett om det er utkledningsparty på Skarven eller strippebar-tur til Polen, eller overdådigheten selv til Thailand.

Skrevet

Meh, kan ikke bare folk få gjøre som de vil selv da? (: Jeg driter litt i hvordan folk feirer, så lenge de har det fint med seg selv. Kjenner jeg synes det er like koselig uansett om det er utkledningsparty på Skarven eller strippebar-tur til Polen, eller overdådigheten selv til Thailand.

Nei, det er ikke så koselig å være den som ikke har råd til å være med.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har vaert i et utdrikningslag i utlandet selv, da gikk alle aktuelle deltagere sammen og ble enig om hva vi hadde råd til, og vi fant reisemål etter økonomi. Vi var i en sånn situasjon at mange måtte flydd inn fra forskjellige deler av landet uansett, og da blir det ikke nødvendigvis saerlig dyrere å heller dra til et billig utland. Vi spleiset på reise og opphold (tre netter) for bruden, resten betalte hun selv (hadde selvfølgelig snakket med brudgommen på forhånd og var sikker på at de hadde råd og at hun hadde "lommepenger"). Vi gjorde ingen dyre ting på reisen, så siden det var et billig land brukte vi ikke så mye penger. Jeg synes dette var kjempekjekt, og tror ikke det var så mye dyrere enn et "skikkelig" utdrikkingslag hadde vaert her hjemme, i hvert fall ikke for de som måtte flydd hit. Men hadde det blitt sånn at vi ekskluderte noen pga økonomi, så hadde vi selvsagt revurdert.

For min del hadde et utdrikningslag til USA vaert helt utelukket, men en helg til f.eks Praha e.l skulle latt seg gjøre, i hvert fall med litt varsel.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...