Gå til innhold
Hundesonen.no

Utdrikningslag i utlandet


Recommended Posts

Skrevet

Etter at jeg flyttet til England fikk jeg et lite kultursjokk hva utdrikningslag angår. Det er ikke uvanlig at disse foregår i utlandet nemlig! F. eks en helg, langhelg eller fem dager.

Jeg føler meg skrekkelig norsk og gammeldags og syns det er direkte feil å bruke så mye penger på et utdrikningslag når pengene allerede ikke akkurat kommer inn med samme fart som de flyr ut. Samtidig har jeg ikke lyst til å være kjip kjæreste og vifte med fingern og si nei.

Denne helgen skal kjærsten til Budapest fredag til søndag, og i juni skal han til Las Vegas! Det er jo helt vilt! Kusina mi kommer på besøk med kjæresten sin om en måned og lurte på om vi ville være med på musikal, men jeg føler ikke at jeg kan ta meg råd til det når pengene ikke er der.

Jeg har snakket med Steve om det og han skjønner hva jeg mener, men han skal nå uansett avgårde.

Er det bare meg? Dette er vel ikke så vanlig i Norge, hvertfall har jeg aldri hørt om at noen av mine norske venner har dratt til utlandet for utdrikningslag.. Kanskje det er mer en big deal her? Hjelp meg å rasjonere tankene sånn at jeg ikke går rundt og er negativ på grunn av det helt frem til juni :lol: .

Edit: Han sa at han ville jeg skulle gå og se en musikal om jeg ville det da, så han nekter ikke meg å gjøre ting, det er ikke det :) . Prøver bare å finne ut av om jeg er en kjip gammel dame eller ikke, hehe.

Skrevet

Vant med at gutta boys drar til Polen, Riga eller liknende på utdrikningslag. USA - nei :P Men et lite Europa-hopp, jo.

Skrevet

Jeg har vært i ett utdrikningslag i utlandet. Hun som skulle gifte seg har bodd i Dublin og han hun skulle gifte seg med er derfra (men de har bosatt seg i Norge). I utdrikningslaget hennes dro vi norske jentene dit siden de irske jentene skulle komme til Norge for å gå i bryllupet. Vi betalte bare vår egen flybillett (og var ute i god tid så vi fikk gode priser på Ryanair og Norwegian). Mamman til brudgommen stilte huset til disposisjon, så vi sov alle der og hun hadde også fikset mat og drikke til oss. Dette utdrikningslaget kom ikke på mer enn de andre jeg har vært i her i Norge, men det er kanskje ikke så rart når brudgommen har så snill familie :)

Jeg tror ikke jeg hadde villet bli med på utdrikningslag i f.eks. Las Vegas, det er da fjollete å dra så langt og bruke så mange penger? Jeg ba iallefall min forlover om å ikke gjøre mitt så fancy og fult av ting at folk ikke følte de hadde råd til å være med, men det er kanskje bare meg :P

Skrevet

Det blir mer vanlig med utdrikningslag i utlandet blant nordmenn også. Stort sett en helg i Praha, Tallinn e.l. da.

Men dette handler vel mer om økonomi enn utdrikningslag. Jeg synes nå det var ganske mye penger å bruke på utdrikningslag, ihvertfall å reise til LA.

Skrevet

Det hele kommer jo an på økonomien man har. Dersom det hadde gjort store innhugg i felles sparekonto når man har andre ting som står på "to do" listen økonomisk, så hadde jeg blitt en kjip gammel gubbe og antakelig laget litt bråk ut av å bruke så mye penger på en fest.

  • Like 2
Skrevet

Det er jo snakk om å bruke så mange penger på andres utdrikningslag at det går utover det vanlige livet man gjerne vil ha! Den som gifter seg har jo bare ett, men gjestene i en viss alder er jo gjerne på en tre fire utdrikningslag i året. Det bør de som arrangerer laget tenke på!

Jeg vet om flere som skipper utdrikningslag som innbefatter fly og overnatting på hotell innenlands også, jeg. Ikke minst bryllup som innbefatter minst en uke på et femstjerners hotell på en gresk øy og liknende. Nå er vi en familie som ikke har råd til slike ferier engang og har vi først råd, reiser vi heller til steder og med mennesker vi selv har valgt.

Jeg liker hjemmebryllup med gryterett og hjemmebakte kaker, jeg. Gjerne alkohol og fest uti de små timer, men innenfor en ramme som er til å leve med. Man skal da feire to som elsker hverandre, ikke vise verden hvor forbanna rik man er.

  • Like 6
Skrevet (endret)

Enig med deg jeg IW, hadde ikke likt det...

Verken Øivind eller jeg hadde tatt av sparekontoen vår for å dra på noe sånt da, der er vi heldigvis veldig enige.

Det hadde vært ganske sykt om noen andres utdrikningslag skulle gått foran å spare til bil, bolig, kjæresteferie, oppussing e.l. for begge de personene som faktisk bidrar med pengene...

(Nå har jeg deltatt i mitt eget og arrangert for hun som var forloveren min, så nå kan jeg med god samvittighet si nei til å bli med på alt jeg ikke vil av sånne ting i fremtiden. :P)

Både jeg og venninnen min var opptatt av det skulle være levelig for andre å kunne bli med...

Signerer forresten Ida!

Endret av Gjest
Skrevet

Jeg føler meg med ett fryktelig gammel. Utdrikningslag her i nord på 80 og 90 tallet (da jeg var i gifteklar alder) besto av å kle seg ut, dra på byen og ha det moro.

  • Like 1
Skrevet

Meh, kan ikke bare folk få gjøre som de vil selv da? (: Jeg driter litt i hvordan folk feirer, så lenge de har det fint med seg selv. Kjenner jeg synes det er like koselig uansett om det er utkledningsparty på Skarven eller strippebar-tur til Polen, eller overdådigheten selv til Thailand.

Skrevet

Meh, kan ikke bare folk få gjøre som de vil selv da? (: Jeg driter litt i hvordan folk feirer, så lenge de har det fint med seg selv. Kjenner jeg synes det er like koselig uansett om det er utkledningsparty på Skarven eller strippebar-tur til Polen, eller overdådigheten selv til Thailand.

Nei, det er ikke så koselig å være den som ikke har råd til å være med.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har vaert i et utdrikningslag i utlandet selv, da gikk alle aktuelle deltagere sammen og ble enig om hva vi hadde råd til, og vi fant reisemål etter økonomi. Vi var i en sånn situasjon at mange måtte flydd inn fra forskjellige deler av landet uansett, og da blir det ikke nødvendigvis saerlig dyrere å heller dra til et billig utland. Vi spleiset på reise og opphold (tre netter) for bruden, resten betalte hun selv (hadde selvfølgelig snakket med brudgommen på forhånd og var sikker på at de hadde råd og at hun hadde "lommepenger"). Vi gjorde ingen dyre ting på reisen, så siden det var et billig land brukte vi ikke så mye penger. Jeg synes dette var kjempekjekt, og tror ikke det var så mye dyrere enn et "skikkelig" utdrikkingslag hadde vaert her hjemme, i hvert fall ikke for de som måtte flydd hit. Men hadde det blitt sånn at vi ekskluderte noen pga økonomi, så hadde vi selvsagt revurdert.

For min del hadde et utdrikningslag til USA vaert helt utelukket, men en helg til f.eks Praha e.l skulle latt seg gjøre, i hvert fall med litt varsel.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...