Gå til innhold
Hundesonen.no

Utdrikningslag i utlandet


Recommended Posts

Skrevet

Etter at jeg flyttet til England fikk jeg et lite kultursjokk hva utdrikningslag angår. Det er ikke uvanlig at disse foregår i utlandet nemlig! F. eks en helg, langhelg eller fem dager.

Jeg føler meg skrekkelig norsk og gammeldags og syns det er direkte feil å bruke så mye penger på et utdrikningslag når pengene allerede ikke akkurat kommer inn med samme fart som de flyr ut. Samtidig har jeg ikke lyst til å være kjip kjæreste og vifte med fingern og si nei.

Denne helgen skal kjærsten til Budapest fredag til søndag, og i juni skal han til Las Vegas! Det er jo helt vilt! Kusina mi kommer på besøk med kjæresten sin om en måned og lurte på om vi ville være med på musikal, men jeg føler ikke at jeg kan ta meg råd til det når pengene ikke er der.

Jeg har snakket med Steve om det og han skjønner hva jeg mener, men han skal nå uansett avgårde.

Er det bare meg? Dette er vel ikke så vanlig i Norge, hvertfall har jeg aldri hørt om at noen av mine norske venner har dratt til utlandet for utdrikningslag.. Kanskje det er mer en big deal her? Hjelp meg å rasjonere tankene sånn at jeg ikke går rundt og er negativ på grunn av det helt frem til juni :lol: .

Edit: Han sa at han ville jeg skulle gå og se en musikal om jeg ville det da, så han nekter ikke meg å gjøre ting, det er ikke det :) . Prøver bare å finne ut av om jeg er en kjip gammel dame eller ikke, hehe.

Skrevet

Vant med at gutta boys drar til Polen, Riga eller liknende på utdrikningslag. USA - nei :P Men et lite Europa-hopp, jo.

Skrevet

Jeg har vært i ett utdrikningslag i utlandet. Hun som skulle gifte seg har bodd i Dublin og han hun skulle gifte seg med er derfra (men de har bosatt seg i Norge). I utdrikningslaget hennes dro vi norske jentene dit siden de irske jentene skulle komme til Norge for å gå i bryllupet. Vi betalte bare vår egen flybillett (og var ute i god tid så vi fikk gode priser på Ryanair og Norwegian). Mamman til brudgommen stilte huset til disposisjon, så vi sov alle der og hun hadde også fikset mat og drikke til oss. Dette utdrikningslaget kom ikke på mer enn de andre jeg har vært i her i Norge, men det er kanskje ikke så rart når brudgommen har så snill familie :)

Jeg tror ikke jeg hadde villet bli med på utdrikningslag i f.eks. Las Vegas, det er da fjollete å dra så langt og bruke så mange penger? Jeg ba iallefall min forlover om å ikke gjøre mitt så fancy og fult av ting at folk ikke følte de hadde råd til å være med, men det er kanskje bare meg :P

Skrevet

Det blir mer vanlig med utdrikningslag i utlandet blant nordmenn også. Stort sett en helg i Praha, Tallinn e.l. da.

Men dette handler vel mer om økonomi enn utdrikningslag. Jeg synes nå det var ganske mye penger å bruke på utdrikningslag, ihvertfall å reise til LA.

Skrevet

Det hele kommer jo an på økonomien man har. Dersom det hadde gjort store innhugg i felles sparekonto når man har andre ting som står på "to do" listen økonomisk, så hadde jeg blitt en kjip gammel gubbe og antakelig laget litt bråk ut av å bruke så mye penger på en fest.

  • Like 2
Skrevet

Det er jo snakk om å bruke så mange penger på andres utdrikningslag at det går utover det vanlige livet man gjerne vil ha! Den som gifter seg har jo bare ett, men gjestene i en viss alder er jo gjerne på en tre fire utdrikningslag i året. Det bør de som arrangerer laget tenke på!

Jeg vet om flere som skipper utdrikningslag som innbefatter fly og overnatting på hotell innenlands også, jeg. Ikke minst bryllup som innbefatter minst en uke på et femstjerners hotell på en gresk øy og liknende. Nå er vi en familie som ikke har råd til slike ferier engang og har vi først råd, reiser vi heller til steder og med mennesker vi selv har valgt.

Jeg liker hjemmebryllup med gryterett og hjemmebakte kaker, jeg. Gjerne alkohol og fest uti de små timer, men innenfor en ramme som er til å leve med. Man skal da feire to som elsker hverandre, ikke vise verden hvor forbanna rik man er.

  • Like 6
Skrevet (endret)

Enig med deg jeg IW, hadde ikke likt det...

Verken Øivind eller jeg hadde tatt av sparekontoen vår for å dra på noe sånt da, der er vi heldigvis veldig enige.

Det hadde vært ganske sykt om noen andres utdrikningslag skulle gått foran å spare til bil, bolig, kjæresteferie, oppussing e.l. for begge de personene som faktisk bidrar med pengene...

(Nå har jeg deltatt i mitt eget og arrangert for hun som var forloveren min, så nå kan jeg med god samvittighet si nei til å bli med på alt jeg ikke vil av sånne ting i fremtiden. :P)

Både jeg og venninnen min var opptatt av det skulle være levelig for andre å kunne bli med...

Signerer forresten Ida!

Endret av Gjest
Skrevet

Jeg føler meg med ett fryktelig gammel. Utdrikningslag her i nord på 80 og 90 tallet (da jeg var i gifteklar alder) besto av å kle seg ut, dra på byen og ha det moro.

  • Like 1
Skrevet

Meh, kan ikke bare folk få gjøre som de vil selv da? (: Jeg driter litt i hvordan folk feirer, så lenge de har det fint med seg selv. Kjenner jeg synes det er like koselig uansett om det er utkledningsparty på Skarven eller strippebar-tur til Polen, eller overdådigheten selv til Thailand.

Skrevet

Meh, kan ikke bare folk få gjøre som de vil selv da? (: Jeg driter litt i hvordan folk feirer, så lenge de har det fint med seg selv. Kjenner jeg synes det er like koselig uansett om det er utkledningsparty på Skarven eller strippebar-tur til Polen, eller overdådigheten selv til Thailand.

Nei, det er ikke så koselig å være den som ikke har råd til å være med.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har vaert i et utdrikningslag i utlandet selv, da gikk alle aktuelle deltagere sammen og ble enig om hva vi hadde råd til, og vi fant reisemål etter økonomi. Vi var i en sånn situasjon at mange måtte flydd inn fra forskjellige deler av landet uansett, og da blir det ikke nødvendigvis saerlig dyrere å heller dra til et billig utland. Vi spleiset på reise og opphold (tre netter) for bruden, resten betalte hun selv (hadde selvfølgelig snakket med brudgommen på forhånd og var sikker på at de hadde råd og at hun hadde "lommepenger"). Vi gjorde ingen dyre ting på reisen, så siden det var et billig land brukte vi ikke så mye penger. Jeg synes dette var kjempekjekt, og tror ikke det var så mye dyrere enn et "skikkelig" utdrikkingslag hadde vaert her hjemme, i hvert fall ikke for de som måtte flydd hit. Men hadde det blitt sånn at vi ekskluderte noen pga økonomi, så hadde vi selvsagt revurdert.

For min del hadde et utdrikningslag til USA vaert helt utelukket, men en helg til f.eks Praha e.l skulle latt seg gjøre, i hvert fall med litt varsel.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...