Gå til innhold
Hundesonen.no

Chihuahua og Chinese Crested


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Jeg har ikke så mye erfaring med chihuahua, men jeg eier en cc.

Jeg synes den største forskjellen er størrelsen. Det er begge små hunder, nakenhunden er den dobbelte størrelsen. Jeg synes selv at chi er utrolig liten, men det er jo ikke store forskjellen i kilo hehe. 2-3 kg vs 4-7 kg.

Nakenhunden kommer i to varianter, med og uten pels, chi har lang og kort pels. Ingen av dem tåler kulde særlig bra, den nakne varianten må ha klær høst/vinter/tidlig vår og ved regn. Chihuahuaen bjeffer mer, men er kanskje enklere å trene på andre områder.

Jeg tror det beste ville ha vært å snakket med en oppdretter som har erfaring med begge rasene. Steinar er utrolig hyggelig og har oppdrett av begge: http://houseoffun.kennelfakta.com/

Her er noen andre oppdrettere, men de kjenner jeg ikke til

http://www.zanevi.dk/

http://www.home.no/angies/index.html

http://www.123hjemme.../kennel-dyrdal/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann! Har litt erfaring med begge deler. Jeg mener Chinese Crested er en myye roligere og "tryggere" type enn Chihuahua.

CC virker mer selvsikker rundt folk og andre hunder, men kan nok ha en tendens til å bjeffe på folk de å. Chihuahua tror jeg krever mer av eier i forhold til tidlig sosialisering med andre hunder og folk da de kan være litt mer usikre i væremåte.

Men jeg tror å det beste er å ta kontakt med oppdrettere for å høre mer om rasene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Største forskjellen er at det er to forskjellige raser!

Så kommer eksteriøret og størrelse.

Mentalt, vel, jeg kjenner kinesere som er noen veike sveklinger som ikke tør hilse på fremmede, samme med chichuahuaen, og jeg kjenner indivder av kineseren som er tøffere enn toget og litt til, og det samme med chihuahuaen.

De chier jeg har hatt med å gjøre har vært hunder som har vært trygge og stabile hunder.

Kan nevne en av de jeg har hatt med å gjøre, ei tispe - antatt å være 2-3 år gammel. Bodde i et megabur med søsteren sin. seng og mat i ene enden, do i den andre. Å gå på bakken, det hdde de ikke opplevd siden de var hos oppdretter. Tispa tissa på meg da jeg holdt henne og skulle sette henne på bakken. Hun var veldig veldig redd, men jeg overså dette og satte meg ned bare, uten noe om og med. Etter et kvaters tid begynte hun å utforske verden rundt seg. Dagen etter var hun med på tur med meg og rottweilerene. Denne mentaliteten har jeg sett hos flere innen rasen. Blir de behandlet som en hund, så oppfører de seg der etter også.

Har ei venninne som er oppdretter av kinesere. Hennes hunder er noe "pusete" i hjemmet og sammen med eieren. Men tar man dem ut på tur uten eier, så er de tøffe som toget de og. De viser normal interesse for nye ting, slik som de chier jeg har hatt med å gjøre. De viser normal interesse for andre hunder. Ikke noe om eller men.

Så, hovedforskjellen er eksteriør, størrelse og hunderase. Du må nesten bare hilse på flest mulig innen begge raser og danne deg din mening om hvem av disse som måtte passe deg best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...