Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ikke så mye erfaring med chihuahua, men jeg eier en cc.

Jeg synes den største forskjellen er størrelsen. Det er begge små hunder, nakenhunden er den dobbelte størrelsen. Jeg synes selv at chi er utrolig liten, men det er jo ikke store forskjellen i kilo hehe. 2-3 kg vs 4-7 kg.

Nakenhunden kommer i to varianter, med og uten pels, chi har lang og kort pels. Ingen av dem tåler kulde særlig bra, den nakne varianten må ha klær høst/vinter/tidlig vår og ved regn. Chihuahuaen bjeffer mer, men er kanskje enklere å trene på andre områder.

Jeg tror det beste ville ha vært å snakket med en oppdretter som har erfaring med begge rasene. Steinar er utrolig hyggelig og har oppdrett av begge: http://houseoffun.kennelfakta.com/

Her er noen andre oppdrettere, men de kjenner jeg ikke til

http://www.zanevi.dk/

http://www.home.no/angies/index.html

http://www.123hjemme.../kennel-dyrdal/

Skrevet

Heisann! Har litt erfaring med begge deler. Jeg mener Chinese Crested er en myye roligere og "tryggere" type enn Chihuahua.

CC virker mer selvsikker rundt folk og andre hunder, men kan nok ha en tendens til å bjeffe på folk de å. Chihuahua tror jeg krever mer av eier i forhold til tidlig sosialisering med andre hunder og folk da de kan være litt mer usikre i væremåte.

Men jeg tror å det beste er å ta kontakt med oppdrettere for å høre mer om rasene :)

Skrevet

Største forskjellen er at det er to forskjellige raser!

Så kommer eksteriøret og størrelse.

Mentalt, vel, jeg kjenner kinesere som er noen veike sveklinger som ikke tør hilse på fremmede, samme med chichuahuaen, og jeg kjenner indivder av kineseren som er tøffere enn toget og litt til, og det samme med chihuahuaen.

De chier jeg har hatt med å gjøre har vært hunder som har vært trygge og stabile hunder.

Kan nevne en av de jeg har hatt med å gjøre, ei tispe - antatt å være 2-3 år gammel. Bodde i et megabur med søsteren sin. seng og mat i ene enden, do i den andre. Å gå på bakken, det hdde de ikke opplevd siden de var hos oppdretter. Tispa tissa på meg da jeg holdt henne og skulle sette henne på bakken. Hun var veldig veldig redd, men jeg overså dette og satte meg ned bare, uten noe om og med. Etter et kvaters tid begynte hun å utforske verden rundt seg. Dagen etter var hun med på tur med meg og rottweilerene. Denne mentaliteten har jeg sett hos flere innen rasen. Blir de behandlet som en hund, så oppfører de seg der etter også.

Har ei venninne som er oppdretter av kinesere. Hennes hunder er noe "pusete" i hjemmet og sammen med eieren. Men tar man dem ut på tur uten eier, så er de tøffe som toget de og. De viser normal interesse for nye ting, slik som de chier jeg har hatt med å gjøre. De viser normal interesse for andre hunder. Ikke noe om eller men.

Så, hovedforskjellen er eksteriør, størrelse og hunderase. Du må nesten bare hilse på flest mulig innen begge raser og danne deg din mening om hvem av disse som måtte passe deg best.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...