Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor fokuseres det så mye på kun utstilling


Lurifaks

Recommended Posts

Utstillings resultater er faktisk veldig viktig!

Det er et bevis på at hundene ser ut som den skal, at den beveger seg som den skal og at den er generelt frisk.

Men man skal være veldig forsiktig med å avle på en hund BARE fordi den har en eller annen form for tittel (uansett om det er en brukstittel eller utstillingstittel)

Den dagen jeg skal starte oppdrett, skal jeg bruke god tid på å finne avlshundene. Jeg skal selv se dem i aksjon (uansett åssen konkurranse det er) og jeg skal selv bli kjent med den.

Helse, Utseende og Gemytt er ikke bare noe en annen kan fortelle deg om en hund, det burdes sees selv. For så å kunne bedømmes om det er et godt avlsdyr eller ikke.

Min mening så klart :D

(En smule stolt, men en av mine hunder er vurdert som en god avlshund. Har til og med fått det på kritikken på en utstilling :D hehe)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vet :D

Poenget med en rasehund ewr vel at den kan stilles ut :D eller så ser ikke jeg vitsen me då ha show linjer osv  :D

Poenget med rasehund er å få en dokumentert frisk og sunn hund med like frisk familie, og å få trygghet for pengene. Man vil gjerne vite om det er HD/AA på linjene, eller andre lidelser når man kjøper hund slik at det er størst mulig sannsynlighet for å ha hunden i mange år. Det er også en selvfølge å kjøpe rasehund dersom man er ute etter noe spesielt i linjene, en spesiell egenskap. Dessuten er det viktig for mange å ha en hund som kan konkurrere, enten det er agility eller jaktprøve, og da må man ha rasehund. Veldig kort sagt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter med det inntrykket av at det hos mange raser er kun utstillingsresultat som teller vedutvalg av avlsdyr.

Men det er ikke dette som er det viktigste. Hva er det vi ønsker av en hund? Et vennlig dyr som er friskt og veltilpass sammen med oss?

Om det er atferd og helse (som også er viktig for hundens velferd) hvorfor vektlegges ikke disse tingene mer i avlsarbeidet?

Ville det ikke være viktig å legge like stor vekt på eksteriør, helse, atferd og bruksegenskaper?

Det kan se ut til at de rasene som plages lite av helse og atferdsblemer er de hvor det legges stor vekt på bruksegenskaper i avl.

Vell for å si det sånn så skal du holde de etiske retningslinjene for avl så bør hunden i det minste holde standarden for rasen, og for å være sikker på om hunden holder standarden så stiller vi ut hundene så forskjellige dommere kan se på hundene og for å få en uttalsese/kritikk på dem for å se om de er noen å avle på.

Meningene med avle er jo å frem bedre hunder enn hva du har, noe jeg har klart med Tinka, min eldste tispe. hun har alltid gitt valper som er hakket bedre enn henne selv og som samtidig har fått hennes tålmodighet og gemytt.

blir spennede å se hvordan Småens valper blir når de vokser til. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vell for å si det sånn så skal du holde de etiske retningslinjene for avl så bør hunden i det minste holde standarden for rasen, og for å være sikker på om hunden holder standarden så stiller vi ut hundene så forskjellige dommere kan se på hundene og for å få en uttalsese/kritikk på dem for å se om de er noen å avle på.

Men hva om det er standarden som ikke holder etiske retningslinjer. Å avle på kun eksteriør fører ikke til at vi avler på hunden slik den var, men vi har satt oss et avlsmål som er lang unna det. Se f.eks på hvordan enkelte raser ser ut på i forhold til for 50 eller 70 år siden. De er ikke til å kjenne igjen. Raser som f.eks Engelsk Bulldog kan ikke forløse valpene uten keisersnitt, det er fordi vi har avlet i henhold til standarden.

Meningene med avle er jo å frem bedre hunder enn hva du har, noe jeg har klart med Tinka, min eldste tispe. hun har alltid gitt valper som er hakket bedre enn henne selv og som samtidig har fått hennes tålmodighet og gemytt.

blir spennede å se hvordan Småens valper blir når de vokser til. :wink:

Det er kjempefint at du har klart dette med din hund, men om en ser alle rasene under ett så er det en del raser som har dårlig velferd fordi vi avler på overtypiske hunder eller etter en standard som ikke er bra for velferden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurifaks skrev:

>Raser som f.eks Engelsk Bulldog kan ikke forløse valpene uten keisersnitt, det er fordi vi har avlet i henhold til >standarden.

Den påstanden stemmer ikke. Det er flere engelske bulldoger her til lands som føder selv. Men en del oppdrettere synes nok det er lettvint å bestille keisersnitt, selv om det ikke er nødvendig. Hos flere av oppdrettere av engelsk bulldog får ikke tispa sjanse til å prøve å føde selv, mens hos andre igjen, føder tispa uten problemer sine valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurifaks skrev:

>Raser som f.eks Engelsk Bulldog kan ikke forløse valpene uten keisersnitt, det er fordi vi har avlet i henhold til >standarden.

Den påstanden stemmer ikke. Det er flere engelske bulldoger her til lands som føder selv. Men en del oppdrettere synes nok det er lettvint å bestille keisersnitt, selv om det ikke er nødvendig. Hos flere av oppdrettere av engelsk bulldog får ikke tispa sjanse til å prøve å føde selv, mens hos andre igjen, føder tispa uten problemer sine valper.

Selvsagt er det variasjoner, men er det ikke tilfelle at fødselsproblemer er mer enn gjennomsnittlig utbredt hos engelsk bulldog? Dersom tispene har tunge fødsler, vet jeg ikke om det er så mye bedre at de føder selv enn at det blir tatt keisersnitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det variasjoner, men er det ikke tilfelle at fødselsproblemer er mer enn gjennomsnittlig utbredt hos engelsk bulldog? Dersom tispene har tunge fødsler, vet jeg ikke om det er så mye bedre at de føder selv enn at det blir tatt keisersnitt.

Grunnen til at det kan virke som at de har tyngre fødsler enn mange andre raser, er at de har så smalt bekken. Etter at fødselen er i gang, altså når tispa har begynt å få pressveer, kan man gi oxytocin, det gjør at fødselen går lettere. Så hvis ingen valper ligger galt til, er det ingen grunn til at ikke også e.b. kan føde selv. Et keisersnitt er en stor påkjenning for tispa, større påkjenning enn å føde selv, så det anbefales å ta keisersnitt kun når det er påkrevet, ikke som rutine. Enhver opersjon er en risiko.

Og det kan virke som om morsinstinktet blir bedre når tispa får føde selv og valpene ikke blir tatt med keisersnitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at det kan virke som at de har tyngre fødsler enn mange andre raser, er at de har så smalt bekken. Etter at fødselen er i gang, altså når tispa har begynt å få pressveer, kan man gi oxytocin, det gjør at fødselen går lettere. Så hvis ingen valper ligger galt til, er det ingen grunn til at ikke også e.b. kan føde selv. Et keisersnitt er en stor påkjenning for tispa, større påkjenning enn å føde selv, så det anbefales å ta keisersnitt kun når det er påkrevet, ikke som rutine. Enhver opersjon er en risiko.

Og det kan virke som om morsinstinktet blir bedre når tispa får føde selv og valpene ikke blir tatt med keisersnitt.

Ja, men det virker vel ikke bare som de har tyngre fødsler? Jeg synes vel dessuten ikke at det er ideelt å måtte gi oxytocin heller, i hvert fall ikke dersom det er rutinemessig. Vet det kan være nødvendig på andre raser av og til også, men dersom det blir regelen heller enn unntaket, mener jeg at noe er galt fatt.

Når det gjelder morsinstinktet, virker det veldig sannsynlig at en fødsel vil være med å vekke det til live, ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det virker vel ikke bare som de har tyngre fødsler? Jeg synes vel dessuten ikke at det er ideelt å måtte gi oxytocin heller, i hvert fall ikke dersom det er rutinemessig. Vet det kan være nødvendig på andre raser av og til også, men dersom det blir regelen heller enn unntaket, mener jeg at noe er galt fatt.

De har ikke tyngre fødsler enn mange andre raser. Oxytocin er helt vanlig å gi til mange raser/hunder. Det sørger for en lettere fødsel, får valpene til å komme fortere ut, slik at fødselen går raskere og livmoren trekker seg hurtigere sammen, og den sørger som regel for økt melkeproduksjon. Oxytocin kan også være medvirkende til å forhindre pyometra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurifaks skrev:

>Raser som f.eks Engelsk Bulldog kan ikke forløse valpene uten keisersnitt, det er fordi vi har avlet i henhold til >standarden.

Den påstanden stemmer ikke. Det er flere engelske bulldoger her til lands som føder selv. Men en del oppdrettere synes nok det er lettvint å bestille keisersnitt, selv om det ikke er nødvendig. Hos flere av oppdrettere av engelsk bulldog får ikke tispa sjanse til å prøve å føde selv, mens hos andre igjen, føder tispa uten problemer sine valper.

Helt enig.. ;)

Forstår ikke hvorfor folk alltid sier at Engelsk Bulldog ikke kan føde selv.

Selv om valpene har unormalt store hoder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva om det er standarden som ikke holder etiske retningslinjer. Å avle på kun eksteriør fører ikke til at vi avler på hunden slik den var, men vi har satt oss et avlsmål som er lang unna det. Se f.eks på hvordan enkelte raser ser ut på i forhold til for 50 eller 70 år siden. De er ikke til å kjenne igjen. Raser som f.eks Engelsk Bulldog kan ikke forløse valpene uten keisersnitt, det er fordi vi har avlet i henhold til standarden.

Det er kjempefint at du har klart dette med din hund, men om en ser alle rasene under ett så er det en del raser som har dårlig velferd fordi vi avler på overtypiske hunder eller etter en standard som ikke er bra for velferden.

Men når jeg skrev dette så tenkte jeg på mine hunder og ikke på engelsk bulldog, forstår deg litt der med den rasen, men men, det finnes jo folk som liker de hundene også :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vet :P

Poenget med en rasehund ewr vel at den kan stilles ut :D eller så ser ikke jeg vitsen me då ha show linjer osv :P

jeg har rasehund... kan ikke stille henne..

men var ikke derfor jeg kjøpte henne... syntes langhårede schæfere er Love

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det etisk forsvarlig å avle på hunder som ikke kan føde uten keisersnitt' date=' oxytocin eller annen kunstig hjelp. Er det ikke til rasens beste å avle på hunder som er friske og karer en fødsel på helt naturlig måte.[/quote']

Min personlige mening er at hunder som ikke kan føde selv ikke burde avles på, men det er min mening.

selv så har jeg tispe som nå før jul fødte 6 valper på 1 og 1/2 time og det var uten hjelp av noe slag bortsett fra meg som satt ved siden av og fulgte med og så på(hvis noen ikke tror på at det gikk så fort så spør Ricco som jeg snakket med på msn når det hele holdt på, og stakkars Kine som gikk glipp av det hele).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig.. :D

Forstår ikke hvorfor folk alltid sier at Engelsk Bulldog ikke kan føde selv.

Selv om valpene har unormalt store hoder.

Hodene på engelsk bulldog er ikke noe større i forhold til kroppen enn på andre raser. Hvis det blir problemer under fødselen er det som regel p.g.a. at moren til valpene har for smalt bekken, gjerne i kombinasjon med at en valp ligger feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som glefser etter dommeren eller biter, skal ha premiegrad 0, ikke KIP... Grunnen til det er at om denne hunden får 3 nuller, så får den ikke stilles noe mer.

(Har ikke lært meg å ta ut en del av teksten ennå, så dette blir sikkert virkende litt rart.. :D )

Ellers er jeg helt enig at eksteriøret ikke betyr det meste. Men jeg vil gjerne at folk skal se at det er cocker jeg har og ikke en annen rase, så det rasetypiske er også viktig. Helse og mentalitet står øverst på lista, deretter eksteriøret. :yesyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...