Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor fokuseres det så mye på kun utstilling


Lurifaks

Recommended Posts

Jeg sitter med det inntrykket av at det hos mange raser er kun utstillingsresultat som teller vedutvalg av avlsdyr.

Men det er ikke dette som er det viktigste. Hva er det vi ønsker av en hund? Et vennlig dyr som er friskt og veltilpass sammen med oss?

Om det er atferd og helse (som også er viktig for hundens velferd) hvorfor vektlegges ikke disse tingene mer i avlsarbeidet?

Ville det ikke være viktig å legge like stor vekt på eksteriør, helse, atferd og bruksegenskaper?

Det kan se ut til at de rasene som plages lite av helse og atferdsblemer er de hvor det legges stor vekt på bruksegenskaper i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tema.

Jeg mener at et dyr man skal avle på bør være mentalt friskt (trenger ikke mentalteste alle avlsdyr) altså at man selv kan vurdere at hunden er frisk. Den skal ikke være aggressiv hverken mot mennesker eller dyr, men ha godt lynne og være grei (alle har sine feil, men dere skjønner).

Syns det er feil å avle på en hund som gjør det bra på utstilling, men f.eks glefser etter dommeren. Hunder som glefser blir mot all forvetning noen ganger premiert fordi de er så gode eksteriørmessig.

Og jeg syns det er FEIL å avle på store hunder som har HD. Hva er vitsen med å røntge så lenge man driter i resultatet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tema.

Jeg mener at et dyr man skal avle på bør være mentalt friskt (trenger ikke mentalteste alle avlsdyr) altså at man selv kan vurdere at hunden er frisk. Den skal ikke være aggressiv hverken mot mennesker eller dyr, men ha godt lynne og være grei (alle har sine feil, men dere skjønner).

Syns det er feil å avle på en hund som gjør det bra på utstilling, men f.eks glefser etter dommeren. Hunder som glefser blir mot all forvetning noen ganger premiert fordi de er så gode eksteriørmessig.

Og jeg syns det er FEIL å avle på store hunder som har HD. Hva er vitsen med å røntge så lenge man driter i resultatet?

Er enig i det meste du skriver her, men må nok "arrestere" deg litt... En hund som glefser etter dommeren blir vist ut av ringen. Det kan hende om dommeren er snill at man får prøve en gang til, men om det skjer igjen så er det rett ut med bedømmelse KIP. (kan ikke bedømmes) Sånn er det i værtfall med min rase. Om (når) folk er så dumme at de avler på hunder med HD så får de ikke godkjent kullet, og da kan ikke valpene brukes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møter ofte på hunder som har avelige lidelser.

Dette er også noe som er påpekt av rådet for dyreetikk http://org.nlh.no/etikkutvalget/Utallelser...er/hundeavl.htm og storingsmeldingen om dyrevelferd

Her klipper jeg fra kapittel 6.2.19.10

Utstillinger danner en viktig basis i avlsarbeidet. Her bedømmes i første rekke eksteriøret. Resultater fra eventuelle bruksprøver teller mye. Det er etablert egne avlsråd for mange av rasene, som anbefaler eller fraråder paring mellom gitte individer. For mange raser samler NKK inn informasjon om helse, for eksempel øyelysing og røntgenbilder av hofter og albue. Hos enkelte raser har 40% av de undersøkte hundene røntgendiagnosen hofteleddsdysplasi, men erfaring viser at bare en liten del av hundene utvikler kliniske problemer. Hvilke konsekvenser helseinformasjonen får i avlen, varierer. Strenge tiltak, for eksempel å nekte registrering av valper, har vært lite brukt. NKK har i stedet konsentrert seg om å satse på informasjon, utdanning og holdningsskapende arbeid.

Det er et generelt inntrykk at lynnet har blitt bedre i de fleste rasene. Hunder som viser aggressive tendenser overfor dommeren skal bli bortvist. Utstillinger er imidlertid ikke spesielt innrettet på å teste hundens temperament.

En del lidelser har som tidligere nevnt, sammenheng med rasetypiske eksteriøre trekk. Dette gjelder for eksempel pusteproblemer hos raser med kort snute og ryggproblemer hos kortbeinte raser. Rasestandardene som beskriver «idealhunden» utformes i den enkelte rasens hjemland, og endring av standarder kan kun skje gjennom internasjonalt press. Den internasjonale hundeorganisasjonen, FCI, har bedt om at alle standarder skal inneholde en formulering om at hunder som har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet, skal diskvalifiseres. Det enkelte land kan bidra ved at dommere oppfordres til å tolke standarden moderat og unngå såkalt overtyping.

Andre arvelig betingete lidelser skyldes en mer eller mindre tilfeldig opphopning av sjukdomsgener i rasen. Dette gjelder for eksempel flere øyesjukdommer og stoffskiftesjukdommer. Ofte er utstrakt bruk av et fåtall individer i avlen, som resulterer i et høyt gjennomsnittlig slektskap innen rasen, en av årsakene. For enkelte sjukdommer/defekter blir det nå utviklet gentester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ricco: Ok' date=' jeg har ikke sett dette selv, men bare hørt av andre. Så det kan godt hende det ikke stemmer![/quote']

Ok. Jeg har sett det mange ganger innen min rase. :lol: og det blir helt forkastelig synes eg når eier selv må gå inn og ta tannvisning fordi hunden ikke har psyke god nok til at andre kan gjere det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Jeg har sett det mange ganger innen min rase. :lol: og det blir helt forkastelig synes eg når eier selv må gå inn og ta tannvisning fordi hunden ikke har psyke god nok til at andre kan gjere det..

Jeg er helt enig med deg. Desverre er det altfor mange eier som gjør dette!

Jeg er desverre ikke helt enig i at "dommeren som oftes kaster ut hunden av ringen med KIP eller "NULL"

Det virker som om dommeren er redd for å gjøre dette, at de skal gjøre seg upopulære hos hundeklubbene.

Desverre så er min erfaring gjennom mange år på utstilling at dommeren ikke gjør noe med dette.

Det er jo en diskvalifiserende feil, på lik linje med tannmangel, for lyse øyner, for lav/høy etc etc.

Også her syndes det mye av dommerene, etter min mening.

Det er jo en grunn for at det er rasekrav!

Hvis en hund ikke tilfredstiller kravene rasen setter, så burde det være UT!

-På den måten ville det også blitt avlet mindre på hunder med feil!

Desverre ser mange seg blinde på titler. Er en hund blitt NUCH, så er det en "bekreftelse" på at den bør aves på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder hva oppdrettere legger vekt på ved avl;

Det er sikkert forkjellig alt etter hvilken rase man snakker om, men jeg føler at oppdretterene er mye flinkere nå enn for 10-15 år siden til å vektlegge helse/skygge unna linjer med sykdom.

Min mening er jo at mental-biten bør komme aller-aller først i valg av avlsdyr.

Her igjen... En stor hund kan gjøre mer skade enn en liten hund, om den ikke er god i hodet, men uansett størrelse på hunden, er det ingen som ønsker seg en nervøs angstbiter.

Man snakker ofte om agressive hunder...

Vel... dem vet man i alle fall hvor man har...

Nervøse hunder derimot ANER man ikke hvor man har...

Så min mening er at avlsdyr bør mental-testes.

Vi vet jo at mentalitet er arvelig.

En liten ting som det å være skudd-redd, er også arvelig.

-Dette er ting som folk flest ikke sjekker hjemme, så en Karakter-test som er den minste mental-testen som finnes i Norge er ikke dumt å ta.

Så min mening om hva som bør prioriteres når man skal avle på hund er;

1. mentalitet

2. helse

3. eksteriør/bruksegenskaper - alt etter hva man vil med valpene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er desverre ikke helt enig i at "dommeren som oftes kaster ut hunden av ringen med KIP eller "NULL"

Det virker som om dommeren er redd for å gjøre dette, at de skal gjøre seg upopulære hos hundeklubbene.

Desverre så er min erfaring gjennom mange år på utstilling at dommeren ikke gjør noe med dette.

Det er jo en diskvalifiserende feil, på lik linje med tannmangel, for lyse øyner, for lav/høy etc etc.

Også her syndes det mye av dommerene, etter min mening.

Det er jo en grunn for at det er rasekrav!

Hvis en hund ikke tilfredstiller kravene rasen setter, så burde det være UT!

-På den måten ville det også blitt avlet mindre på hunder med feil!

Desverre ser mange seg blinde på titler. Er en hund blitt NUCH, så er det en "bekreftelse" på at den bør avles på...

Godt sagt! =D>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er ikke all verdens utstilligstitler noen garanti på en bra hund helhetsmessig. Jeg føler meg trygg nok på egen vurderingsevne, og tenker derfor ikke så mye på titler. Jeg stiller mine avlsdyr, men har jo dabbet av litt etter jeg ble bitt av agilitybasillen.

For å være helt ærlig ser jeg ikke hva som er så givende med eksteriørutstilling lenger. Jeg koser meg mye mer med agility, der alt er så intenst og kontakten er utrolig og jeg vet hvor mye arbeid som ligger bak alle ekvipasjene.

Men skal prøve å stille ut Frisbee litt i Junior da. For oppdretters skyld. Hvertfall til han blir stor nok til å starte agility.

Jeg setter agilityresultater høyere enn utstillingsresultater også. De er mere verdt for meg.

Sånn apropos: Har sett en collie glefse etter dommeren, TO ganger, og likevel fått certet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for meg er det egenskapene til selve hunden og ikke utseendet som teller.. jeg ser ikke helt vitsen med å reise land og strand for å vite hva andre synes som hunden sin.

Ei heller forskjellen på rasehund eller blandings hund.. en hund er en hund..

Det kommer vel ann på hva man intresserer seg for... Og det er jo ikke bare de som stiller eksteriør som reiser land og strand... De som konkurrerer både i Agility og LP gjer det. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos Chows så ble bruksegenskapene ødelagt for leeenge siden, så det er det ikke så mye å gjøre med.

Det er ikke krav om å AA røntge, selv om det er ett stort utbredt problem hos rasen. Og røntger du og alikevel får E, så bare avl i vei.

Er tillatt det og.

I england så trenger du ikke å HD røngte engang, selv om det er ett enda større problem hos rasen.

Målet hos rasen er å få de minst mulig (Høyden) og tungest mulig.

Med breddest mulig brystkasse. Drit i om dette ikke er direkt sundt hos rasen, det er sånn folk vil ha det.

Folk vil ha de som små runde baller av pelsdotter som ikke klarer å bevege seg.

Hvordan folk fikk det for seg at de skulle forandre rasen så mye, det vet jeg ikke. Men nå har du iallefall små runde baller av pelsdotter, med pusteproblemer, HD, AA og hudeksem.

Og ja, de blir ikke kastet ut av ringen for å være sære

(Les: små aggressive) heller.

Også kritiserer de min hund for den faktisk har null problem med å løpe, ingen hudeksem, smal eller grei nok brystkasse og har gemytt som en engel.

Oisann, ble litt mye dette. Frustrasjonen tok over.. :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei!

Uansett om det er rase eller blandings hund, for meg, kommer helse og temperament foran alt.

Poenget jeg mente, var jo at det er liten vits med utstilling hunder, hvis man ikke kan stille dem ut!

Synes dette blir et litt snevert syn på rasedyr... Det er mange som har rasedyr uten noen gang å stille de ut. Det kan være nok at man ser en hund og tenker sånn vil jeg ha! Og så er det ikke alle som egner seg å stille ut selv om de er renraset...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg ser det er utstilling, og avel som bla. er basert på utstillingsresultater, et veldig viktig hjelpemiddel for å kunne bevare ulike hunderaser og deres særtrekk. Er utrolig trist det finnes raser som ikke blir tatt vare på og sakte forsvinner. Det er jo også et godt hjelpemiddel når folk skal velge en rase som passer for seg og og sine behov. Det kan fungere som en slags "forsikring" som gjør at man vet litt mere om hva slags man får og hva hunden trenger. (selvom man selvfølgelig ikke alltid får en hund som er helt etter boka). Hvis det blir avlet for mye på linjer som ikke er rasetypiske vil man vel tilslutt miste rasens særtrekk og det er jo veldig trist siden det er så mange flotte raser som har eksistert i lange tider!

Men det er jo selfølgelig viktig med hundens mentalitet og temperament!! Det er det vel ingen som nekter for! Men jeg synes begge deler kombinert er det viktigste!

Bare noen små tanker og filosofier fra meg!!

:lol::D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg ser det er utstilling, og avel som bla. er basert på utstillingsresultater, et veldig viktig hjelpemiddel for å kunne bevare ulike hunderaser og deres særtrekk. Er utrolig trist det finnes raser som ikke blir tatt vare på og sakte forsvinner. Det er jo også et godt hjelpemiddel når folk skal velge en rase som passer for seg og og sine behov. Det kan fungere som en slags "forsikring" som gjør at man vet litt mere om hva slags man får og hva hunden trenger. (selvom man selvfølgelig ikke alltid får en hund som er helt etter boka). Hvis det blir avlet for mye på linjer som ikke er rasetypiske vil man vel tilslutt miste rasens særtrekk og det er jo veldig trist siden det er så mange flotte raser som har eksistert i lange tider!

Men det er jo selfølgelig viktig med hundens mentalitet og temperament!! Det er det vel ingen som nekter for! Men jeg synes begge deler kombinert er det viktigste!

Bare noen små tanker og filosofier fra meg!!

:lol::D

De rasene vi kjenner i dag har blitt stambokført og avlet på slik de er i kortere tid enn 150 år. Tidligere var det ikke utstillinger som la grunnlaget for avl. Det var hundens bruksegenskaper og hundeeiers egen oppfatning av hunden.

Tidligere løp også mange hunder løs og de parret seg mer eller mindre som de ville. De hundene som etterhvert ble stambokført var veldig få sammenliknet med det antall hunder vi har.

Det er ca. 1/3 av hundene i Norge som er registrert i NKK. De andre hundene avles på helt andre grunnlag enn NKK utstillinger.

Å si at det er viktig å ta hensyn til hundens historiske utssende og egenskaper og bare se på eksteriør som parameter for å avgjøre dette synes jeg blir feil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å si at det er viktig å ta hensyn til hundens historiske utssende og egenskaper og bare se på eksteriør som parameter for å avgjøre dette synes jeg blir feil

Hei Lurifaks!

Som jeg skrev så mente jeg at utstilling blant annet kan være et hjelpemiddel for å bevare rasenes særpreg. Absolutt ikke at man bare skal se på ekteriør, jeg skrev jo også at det andre er like viktig.. Mente bare at det kan være en positiv ting for rasen.

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kent Svartberg fant ut i sitt doktorarbeid at hunder som avles mest på eksteriør - utsillingsresultater er viktigste kriterium for utvelgelse av avlsdyr - er mindre bolde (Modig, selvskker og nysgjerrig) enn hunder som avles på bruksegenskaper.

Jeg sier ikke at man skal utelukke eksteriør som et av kriteriene, men at skal vektlegge flere ting - slik som også andre har skrevet her.

En annen ting er at en bør gå bortfra individ avl til populasjonsavl og innføre indekser i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...