Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor fokuseres det så mye på kun utstilling


Lurifaks

Recommended Posts

Jeg sitter med det inntrykket av at det hos mange raser er kun utstillingsresultat som teller vedutvalg av avlsdyr.

Men det er ikke dette som er det viktigste. Hva er det vi ønsker av en hund? Et vennlig dyr som er friskt og veltilpass sammen med oss?

Om det er atferd og helse (som også er viktig for hundens velferd) hvorfor vektlegges ikke disse tingene mer i avlsarbeidet?

Ville det ikke være viktig å legge like stor vekt på eksteriør, helse, atferd og bruksegenskaper?

Det kan se ut til at de rasene som plages lite av helse og atferdsblemer er de hvor det legges stor vekt på bruksegenskaper i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tema.

Jeg mener at et dyr man skal avle på bør være mentalt friskt (trenger ikke mentalteste alle avlsdyr) altså at man selv kan vurdere at hunden er frisk. Den skal ikke være aggressiv hverken mot mennesker eller dyr, men ha godt lynne og være grei (alle har sine feil, men dere skjønner).

Syns det er feil å avle på en hund som gjør det bra på utstilling, men f.eks glefser etter dommeren. Hunder som glefser blir mot all forvetning noen ganger premiert fordi de er så gode eksteriørmessig.

Og jeg syns det er FEIL å avle på store hunder som har HD. Hva er vitsen med å røntge så lenge man driter i resultatet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tema.

Jeg mener at et dyr man skal avle på bør være mentalt friskt (trenger ikke mentalteste alle avlsdyr) altså at man selv kan vurdere at hunden er frisk. Den skal ikke være aggressiv hverken mot mennesker eller dyr, men ha godt lynne og være grei (alle har sine feil, men dere skjønner).

Syns det er feil å avle på en hund som gjør det bra på utstilling, men f.eks glefser etter dommeren. Hunder som glefser blir mot all forvetning noen ganger premiert fordi de er så gode eksteriørmessig.

Og jeg syns det er FEIL å avle på store hunder som har HD. Hva er vitsen med å røntge så lenge man driter i resultatet?

Er enig i det meste du skriver her, men må nok "arrestere" deg litt... En hund som glefser etter dommeren blir vist ut av ringen. Det kan hende om dommeren er snill at man får prøve en gang til, men om det skjer igjen så er det rett ut med bedømmelse KIP. (kan ikke bedømmes) Sånn er det i værtfall med min rase. Om (når) folk er så dumme at de avler på hunder med HD så får de ikke godkjent kullet, og da kan ikke valpene brukes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møter ofte på hunder som har avelige lidelser.

Dette er også noe som er påpekt av rådet for dyreetikk http://org.nlh.no/etikkutvalget/Utallelser...er/hundeavl.htm og storingsmeldingen om dyrevelferd

Her klipper jeg fra kapittel 6.2.19.10

Utstillinger danner en viktig basis i avlsarbeidet. Her bedømmes i første rekke eksteriøret. Resultater fra eventuelle bruksprøver teller mye. Det er etablert egne avlsråd for mange av rasene, som anbefaler eller fraråder paring mellom gitte individer. For mange raser samler NKK inn informasjon om helse, for eksempel øyelysing og røntgenbilder av hofter og albue. Hos enkelte raser har 40% av de undersøkte hundene røntgendiagnosen hofteleddsdysplasi, men erfaring viser at bare en liten del av hundene utvikler kliniske problemer. Hvilke konsekvenser helseinformasjonen får i avlen, varierer. Strenge tiltak, for eksempel å nekte registrering av valper, har vært lite brukt. NKK har i stedet konsentrert seg om å satse på informasjon, utdanning og holdningsskapende arbeid.

Det er et generelt inntrykk at lynnet har blitt bedre i de fleste rasene. Hunder som viser aggressive tendenser overfor dommeren skal bli bortvist. Utstillinger er imidlertid ikke spesielt innrettet på å teste hundens temperament.

En del lidelser har som tidligere nevnt, sammenheng med rasetypiske eksteriøre trekk. Dette gjelder for eksempel pusteproblemer hos raser med kort snute og ryggproblemer hos kortbeinte raser. Rasestandardene som beskriver «idealhunden» utformes i den enkelte rasens hjemland, og endring av standarder kan kun skje gjennom internasjonalt press. Den internasjonale hundeorganisasjonen, FCI, har bedt om at alle standarder skal inneholde en formulering om at hunder som har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet, skal diskvalifiseres. Det enkelte land kan bidra ved at dommere oppfordres til å tolke standarden moderat og unngå såkalt overtyping.

Andre arvelig betingete lidelser skyldes en mer eller mindre tilfeldig opphopning av sjukdomsgener i rasen. Dette gjelder for eksempel flere øyesjukdommer og stoffskiftesjukdommer. Ofte er utstrakt bruk av et fåtall individer i avlen, som resulterer i et høyt gjennomsnittlig slektskap innen rasen, en av årsakene. For enkelte sjukdommer/defekter blir det nå utviklet gentester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ricco: Ok' date=' jeg har ikke sett dette selv, men bare hørt av andre. Så det kan godt hende det ikke stemmer![/quote']

Ok. Jeg har sett det mange ganger innen min rase. :lol: og det blir helt forkastelig synes eg når eier selv må gå inn og ta tannvisning fordi hunden ikke har psyke god nok til at andre kan gjere det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Jeg har sett det mange ganger innen min rase. :lol: og det blir helt forkastelig synes eg når eier selv må gå inn og ta tannvisning fordi hunden ikke har psyke god nok til at andre kan gjere det..

Jeg er helt enig med deg. Desverre er det altfor mange eier som gjør dette!

Jeg er desverre ikke helt enig i at "dommeren som oftes kaster ut hunden av ringen med KIP eller "NULL"

Det virker som om dommeren er redd for å gjøre dette, at de skal gjøre seg upopulære hos hundeklubbene.

Desverre så er min erfaring gjennom mange år på utstilling at dommeren ikke gjør noe med dette.

Det er jo en diskvalifiserende feil, på lik linje med tannmangel, for lyse øyner, for lav/høy etc etc.

Også her syndes det mye av dommerene, etter min mening.

Det er jo en grunn for at det er rasekrav!

Hvis en hund ikke tilfredstiller kravene rasen setter, så burde det være UT!

-På den måten ville det også blitt avlet mindre på hunder med feil!

Desverre ser mange seg blinde på titler. Er en hund blitt NUCH, så er det en "bekreftelse" på at den bør aves på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder hva oppdrettere legger vekt på ved avl;

Det er sikkert forkjellig alt etter hvilken rase man snakker om, men jeg føler at oppdretterene er mye flinkere nå enn for 10-15 år siden til å vektlegge helse/skygge unna linjer med sykdom.

Min mening er jo at mental-biten bør komme aller-aller først i valg av avlsdyr.

Her igjen... En stor hund kan gjøre mer skade enn en liten hund, om den ikke er god i hodet, men uansett størrelse på hunden, er det ingen som ønsker seg en nervøs angstbiter.

Man snakker ofte om agressive hunder...

Vel... dem vet man i alle fall hvor man har...

Nervøse hunder derimot ANER man ikke hvor man har...

Så min mening er at avlsdyr bør mental-testes.

Vi vet jo at mentalitet er arvelig.

En liten ting som det å være skudd-redd, er også arvelig.

-Dette er ting som folk flest ikke sjekker hjemme, så en Karakter-test som er den minste mental-testen som finnes i Norge er ikke dumt å ta.

Så min mening om hva som bør prioriteres når man skal avle på hund er;

1. mentalitet

2. helse

3. eksteriør/bruksegenskaper - alt etter hva man vil med valpene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er desverre ikke helt enig i at "dommeren som oftes kaster ut hunden av ringen med KIP eller "NULL"

Det virker som om dommeren er redd for å gjøre dette, at de skal gjøre seg upopulære hos hundeklubbene.

Desverre så er min erfaring gjennom mange år på utstilling at dommeren ikke gjør noe med dette.

Det er jo en diskvalifiserende feil, på lik linje med tannmangel, for lyse øyner, for lav/høy etc etc.

Også her syndes det mye av dommerene, etter min mening.

Det er jo en grunn for at det er rasekrav!

Hvis en hund ikke tilfredstiller kravene rasen setter, så burde det være UT!

-På den måten ville det også blitt avlet mindre på hunder med feil!

Desverre ser mange seg blinde på titler. Er en hund blitt NUCH, så er det en "bekreftelse" på at den bør avles på...

Godt sagt! =D>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er ikke all verdens utstilligstitler noen garanti på en bra hund helhetsmessig. Jeg føler meg trygg nok på egen vurderingsevne, og tenker derfor ikke så mye på titler. Jeg stiller mine avlsdyr, men har jo dabbet av litt etter jeg ble bitt av agilitybasillen.

For å være helt ærlig ser jeg ikke hva som er så givende med eksteriørutstilling lenger. Jeg koser meg mye mer med agility, der alt er så intenst og kontakten er utrolig og jeg vet hvor mye arbeid som ligger bak alle ekvipasjene.

Men skal prøve å stille ut Frisbee litt i Junior da. For oppdretters skyld. Hvertfall til han blir stor nok til å starte agility.

Jeg setter agilityresultater høyere enn utstillingsresultater også. De er mere verdt for meg.

Sånn apropos: Har sett en collie glefse etter dommeren, TO ganger, og likevel fått certet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for meg er det egenskapene til selve hunden og ikke utseendet som teller.. jeg ser ikke helt vitsen med å reise land og strand for å vite hva andre synes som hunden sin.

Ei heller forskjellen på rasehund eller blandings hund.. en hund er en hund..

Det kommer vel ann på hva man intresserer seg for... Og det er jo ikke bare de som stiller eksteriør som reiser land og strand... De som konkurrerer både i Agility og LP gjer det. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos Chows så ble bruksegenskapene ødelagt for leeenge siden, så det er det ikke så mye å gjøre med.

Det er ikke krav om å AA røntge, selv om det er ett stort utbredt problem hos rasen. Og røntger du og alikevel får E, så bare avl i vei.

Er tillatt det og.

I england så trenger du ikke å HD røngte engang, selv om det er ett enda større problem hos rasen.

Målet hos rasen er å få de minst mulig (Høyden) og tungest mulig.

Med breddest mulig brystkasse. Drit i om dette ikke er direkt sundt hos rasen, det er sånn folk vil ha det.

Folk vil ha de som små runde baller av pelsdotter som ikke klarer å bevege seg.

Hvordan folk fikk det for seg at de skulle forandre rasen så mye, det vet jeg ikke. Men nå har du iallefall små runde baller av pelsdotter, med pusteproblemer, HD, AA og hudeksem.

Og ja, de blir ikke kastet ut av ringen for å være sære

(Les: små aggressive) heller.

Også kritiserer de min hund for den faktisk har null problem med å løpe, ingen hudeksem, smal eller grei nok brystkasse og har gemytt som en engel.

Oisann, ble litt mye dette. Frustrasjonen tok over.. :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei!

Uansett om det er rase eller blandings hund, for meg, kommer helse og temperament foran alt.

Poenget jeg mente, var jo at det er liten vits med utstilling hunder, hvis man ikke kan stille dem ut!

Synes dette blir et litt snevert syn på rasedyr... Det er mange som har rasedyr uten noen gang å stille de ut. Det kan være nok at man ser en hund og tenker sånn vil jeg ha! Og så er det ikke alle som egner seg å stille ut selv om de er renraset...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg ser det er utstilling, og avel som bla. er basert på utstillingsresultater, et veldig viktig hjelpemiddel for å kunne bevare ulike hunderaser og deres særtrekk. Er utrolig trist det finnes raser som ikke blir tatt vare på og sakte forsvinner. Det er jo også et godt hjelpemiddel når folk skal velge en rase som passer for seg og og sine behov. Det kan fungere som en slags "forsikring" som gjør at man vet litt mere om hva slags man får og hva hunden trenger. (selvom man selvfølgelig ikke alltid får en hund som er helt etter boka). Hvis det blir avlet for mye på linjer som ikke er rasetypiske vil man vel tilslutt miste rasens særtrekk og det er jo veldig trist siden det er så mange flotte raser som har eksistert i lange tider!

Men det er jo selfølgelig viktig med hundens mentalitet og temperament!! Det er det vel ingen som nekter for! Men jeg synes begge deler kombinert er det viktigste!

Bare noen små tanker og filosofier fra meg!!

:lol::D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg ser det er utstilling, og avel som bla. er basert på utstillingsresultater, et veldig viktig hjelpemiddel for å kunne bevare ulike hunderaser og deres særtrekk. Er utrolig trist det finnes raser som ikke blir tatt vare på og sakte forsvinner. Det er jo også et godt hjelpemiddel når folk skal velge en rase som passer for seg og og sine behov. Det kan fungere som en slags "forsikring" som gjør at man vet litt mere om hva slags man får og hva hunden trenger. (selvom man selvfølgelig ikke alltid får en hund som er helt etter boka). Hvis det blir avlet for mye på linjer som ikke er rasetypiske vil man vel tilslutt miste rasens særtrekk og det er jo veldig trist siden det er så mange flotte raser som har eksistert i lange tider!

Men det er jo selfølgelig viktig med hundens mentalitet og temperament!! Det er det vel ingen som nekter for! Men jeg synes begge deler kombinert er det viktigste!

Bare noen små tanker og filosofier fra meg!!

:lol::D

De rasene vi kjenner i dag har blitt stambokført og avlet på slik de er i kortere tid enn 150 år. Tidligere var det ikke utstillinger som la grunnlaget for avl. Det var hundens bruksegenskaper og hundeeiers egen oppfatning av hunden.

Tidligere løp også mange hunder løs og de parret seg mer eller mindre som de ville. De hundene som etterhvert ble stambokført var veldig få sammenliknet med det antall hunder vi har.

Det er ca. 1/3 av hundene i Norge som er registrert i NKK. De andre hundene avles på helt andre grunnlag enn NKK utstillinger.

Å si at det er viktig å ta hensyn til hundens historiske utssende og egenskaper og bare se på eksteriør som parameter for å avgjøre dette synes jeg blir feil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å si at det er viktig å ta hensyn til hundens historiske utssende og egenskaper og bare se på eksteriør som parameter for å avgjøre dette synes jeg blir feil

Hei Lurifaks!

Som jeg skrev så mente jeg at utstilling blant annet kan være et hjelpemiddel for å bevare rasenes særpreg. Absolutt ikke at man bare skal se på ekteriør, jeg skrev jo også at det andre er like viktig.. Mente bare at det kan være en positiv ting for rasen.

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kent Svartberg fant ut i sitt doktorarbeid at hunder som avles mest på eksteriør - utsillingsresultater er viktigste kriterium for utvelgelse av avlsdyr - er mindre bolde (Modig, selvskker og nysgjerrig) enn hunder som avles på bruksegenskaper.

Jeg sier ikke at man skal utelukke eksteriør som et av kriteriene, men at skal vektlegge flere ting - slik som også andre har skrevet her.

En annen ting er at en bør gå bortfra individ avl til populasjonsavl og innføre indekser i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...