Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg holder min puffe kortklippet, men lar hodet og hale beholde sin opprinnelige pelslengde, samt at jeg beholder pels på den nederste delen av bena, bare klipper det noe kortere. På den måten kan jeg ha en kortklipt puffe som samtidig minner om rasestandarden på en måte (til de nakne)

post-6077-0-97349000-1350306912_thumb.jp

  • Like 4
Skrevet

Bilder av hvordan Blondie ser ut nå. Bare minner dere om at hun nettopp har tatt av bodyen her, derfor pelsen hennes ser helt bustete og ekkel ut.

nly7N.jpg

vkgmV.jpg

vRjmG.jpg

Skal jeg klippe ned eller skal jeg ikke? Hun har barbert en flekk på høyre side, bittelitt i brystet, litt på frembeina, og på magen. Men det burde ikke være noe problem å stille henne slik med en veterinær attest. Men hun har en del floker rundt om kring etter bodyen som på klippes bort, og det hadde vært utrolig mye enklere uten pelsen. Og hvordan skal jeg klippe henne ned?

Skrevet

Jeg hadde ikke klippet henne! Fin som hun er, og det gjør jo ikke noe om det synes litt at hun har hatt en operasjon?

Men hvis du har bestemt deg, hadde jeg klippet henne som puffen over. Jevnt på hele kroppen, utenom hode og hale. Ja, og så hadde jeg nok tatt beina, for de blir vel ikke så "uggs" som en puff?

Hvordan blir en Papillonpels forresten etter at den har vært nedklipt og vokst ut igjen?

Skrevet

Hvordan blir en Papillonpels forresten etter at den har vært nedklipt og vokst ut igjen?

Av egen erfaring så blir den helt fin. Jeg klippet tilogmed ned på en passe tynnpelset unghund. Hun har nå en fyldig og god pels.

Jeg ville ikke klipt om jeg var deg MegaMarie, det der kommer til å vokse ut på null komma niks. Hvis det er det som bekymrer deg, og flokene får du gredd ut, bare ta det fra tuppen og inn sakte men sikkert. Klart noe pels vil du rive ut, men det vil se bedre ut enn om du klipper av flokene.

Regner med at hun var heelt nedbarbert på den flekken, og se hvor mye pels som allerede er der.

Skrevet

2 mot 1! :lol:

Jeg klarer ikke å bestemme meg! En dag tenker jeg, bort med pelsen, den er bare plagsom.

Men så tenker jeg at om ikke lenge, så har pelsen vokst ut igjen der hun er barbert, og da kan jeg stille henne ut.

  • Like 1
Skrevet

Hjelp meg her folkens! Ja til nedklipt Blondie! JA JA JA!

Hvis du ikke klipper henne nå kommer du til å tenke på det resten av livet. Hvordan ville Blondie sett ut uten pels? HVORDAN? Også ligger du der på dødsleiet om 90 år da, og tenker at ja, jeg hadde jo et veldig bra liv, men jeg skulle ønske jeg hadde hørt på den vise Lola Pagola (nå opphøyd stam-mor for Pagola-ætten som dominerer det meste av verden og outer-space), og bare tatt den saksen og klipp... men nå er det for sent, også ligger du der og angrer da... :/

(Neida, følg magefølelsen din du. Men hvis du har lyst til å prøve å klippe henne ned så er jo dette det perfekte tidspunkt da?)

  • Like 2
Skrevet

Nei, ikke klipp. Det der vokser kjapt ut igjen. Dersom du ikke gidder å stelle med pelsen mer, og ikke vil stille ut - så kan du jo bare leke deg med saksa, men ellers syntes jeg ikke det der er god nok grunn til å snaue bikkja. :P

  • Like 1
Skrevet

Tror jeg må gå for Grim sitt alternativ altså :aww: Nå leker jeg med tanken på svensk vinner igjen, og da må hun ha pelsen! Så får jeg heller ta frem saksen når jeg mener hennes glansdager er forbi og jeg er skikkelig lei av pelsen hennes.

Men hyyyysj, jeg har allerede klippet en del bort i rumpen hennes, men det synes ikke noe særlig :lol:

  • Like 1
Skrevet

Ikke klipp! Hun er fin som hun er :) Det er jo ikke så mye stell med papillonpels uansett?!

Ikke klippe!

Enig, syns virkelig ikke synd på dere som må plukke Kvister på papillonene deres,

Prøv ordentlig pelshund først :P

Skrevet

Enig, syns virkelig ikke synd på dere som må plukke Kvister på papillonene deres,

Prøv ordentlig pelshund først :P

Jepp! Stor forskjell :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...