Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilsyk valp


Fillerya
 Share

Recommended Posts

Valpen er nå 14 uker og har hele sitt liv vært bilsyk. Hun sikler noe helt vanvittig og gjør seg selv og teppene kliss våte. Om hun får mat før vi kjører kaster hun opp. Hun er ikke særlig urolig og piper heller ikke, men når vi kommer fram dit vi skal er alt vått og av og til kaster hun opp. Pga dette liker hun ikke å gå inn i bilen og vil helst ikke gå forbi den heller.

Noen tips for å dempe kvalmen? Vil hun vokse det av seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår som er like gammel er sånn også. Nå blir det en halv bilsyktablett for barn før vi skal ut og kjøre- Orker ikke mer spying :P Arya er ikke utilpass i bilen på noe måte, hun stresser seg selv ikke opp eller tror jeg for hun virker rolig. Men hun blir bare rett og slett bilsyk... Her er jeg ærlig og brutal og tar ikke hensyn til det. Skal vi noe sted er det bur og kjøre avgårde samme hva... Men blir tabletter nå for å unngå å vaske burunderlagene 10 ganger i uka :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes vel kvalmestillende man kan få til hunder. Husker ikke navnet, men ofte lurt å gi det før man evt skal ut på en lang reise.

Jeg har en som selv stresset en del, når han måtte være baki bagasjerommet. Siklet, peip og var tydlig utilpass. Jeg har egentlig løst det med å ta noen småturer flere ganger i uken. Han er med på butikken, vil kjører tur et annet sted for å gå tur osv.

Valpen din er jo ung enda, så jeg vil trent på det gradvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hør med veterinær å få kvalmestillende du kan gi før kjøreturer :-) Da slipper valpen å få negative assosiasjoner til bilen hvertfall. Dette kan den vokse av seg ja :-)

har du prøvd å endret bilburet? ser hunden ut? noen blir kvalme av å ha utsikt og det kan da hjelpe å legge teppe over buret. mens andre må se ut for å ikke bli bilsyk og da vet jeg flere har fått opphøyd bilburet for å gi mer utsikt ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe uvanlig problem på en valp - jeg tror det er dels litt reisesyke og dels uvane og redsel som gjør at noen valper er ganske siklete og utilpass i bilen den første tiden.

Min erfaring er at alle vokser ifra det. Noen raskere enn andre, men i voksen alder har alle jeg har vært borti i alle fall vært akseptabel i bil. (Ikke alle som greier å slappe av fullstendig og sove mens man kjører)

Bilsyketabletter funker på noen, mye aktivitet før bilkjøring funker på andre. Og ja, som nevnt - noen vil se ut, andre ikke. Noen er bedre på gulvet i bilen, andre vil ligge mykt i setene, osv.

Valpen min sikler littegranne når vi kjører til steder, men er helt ok på hjemturen. Hun er også tilsynelatende bedre når hun sitter i bur sammen med en annen hund - så der tror jeg det har en viss "trøstefaktor" hvis hun synes det er litt skummelt. Men vi kjører, kjører og kjører - alle anledninger som byr seg så får hun være med i bilen. Til morsomme steder (tur, treff og sånt) og bare kjedelige kjøreturer (ender bare opp hjemme igjen). Heldigvis er hun ikke så ille at hun kaster opp, men hun får likevel ikke mat samme dag som vi skal ut og kjøre. Når vi skal være borte hele dagen så har jeg med noen tørrfôrknotter som hun får i laang tid før vi skal kjøre hjemover.

Men trøst deg med at det går stort sett alltid over.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund fikk postafen pga bilsyke. Mener det var 1 tablett pr 10 kg hund. Hun var like ille som det du beskriver, og vokste det av seg når hun rundet ett år. Han eg har nå var også bilsyk, men ikke like ille. Det gikk over i løpet av ca 2 mnd. Han fikk ikke noe for det.

Det virker for meg som om bilsyke henger sammen med hvor mye oppdretter kjører med valpekullet. Første hund så knapt en bil før eg overtok henne, andre hund ble kjørt en del med av oppdretter og var ikke bilsyk, og siste hund (nåværende) var kun i bilen da kullet skulle til veterinærsjekk 8 uker gamle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Nike som nå er 4 mndr. har siklet noe forferdelig. Fikk noen kvalmedempende tabletter av veterinæren og det ble helt ille. Siklet i et døgn. Hun sikler om det er lange eller korte turer. I går var hun med til Hamar og siklet på veien oppover. Har brukt å ta på henne en genser for å hindre at hun skulle gå våt ute etter kjøreturen og genseren var klissvåt når vi kom frem. Hun var fin i hallen og når vi dro hjem siklet hun ikke i det hele tatt. Var helt tørr og fin. Håper nå at dette er over. Får teste det i morgen når vi skal på besøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene hunden min var ekstremt bilsjuk som liten - siklet rant i strie strømmer på henne uansett om det var kort eller lang biltur.

Vi kjørte ofte småturer og hun fikk aldri mat rett før vi dro og så gikk det over av seg selv. Resten av livet sitt elsket hun bilturer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leo ble veldig fort bilsyk som valp, skulle ikke lange turene til heller. Det vi gjorde var å kjøre mye med han, også fikk han ingefær en liten stund før vi kjørte, det dempet mye av kvalmen. Han siklet noe helt ekstremt i bilen også, så det var nok en god blanding av stress, kvalme og vanlig valpe-bilsyke. sakte med sikkert gikk det over til å kun sikle, og når han var rund 6 mnd. stoppet det helt. Og har ikke kastet opp noe siden da.

Vi valgte ingefær tabeletter fordi de tabelettene dyrlegen snakket om var slike han le sløv og søvnig av, og det va ofte at det ikke ville passe med hva vi skulle gjøre når vi kom frem etter bilturen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker for meg som om bilsyke henger sammen med hvor mye oppdretter kjører med valpekullet.

Litt usikker på om det er en holdbar teori, Gubbelille så ikke innsiden av en bil (vel, knapt utsiden av en bil også, om man skal være pirkete) før han var 5 mnd gammel, og han var ikke bilsjuk som valp. Han ble bilsjuk etter at han var med i en bilulykke 9 år gammel, men aldri før det. Norris var bilsjuk i begynnelsen (og hun protesterte høylydt), enda der hadde oppdretteren hatt de med på langtur til og med.

Mine hunder har som regel blitt kurert etter en skikkelig langtur :P 6-8 timers kjøreturer, det er ingen som orker å være bilsjuk så lenge :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...