Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilsyk valp


Fillerya
 Share

Recommended Posts

Valpen er nå 14 uker og har hele sitt liv vært bilsyk. Hun sikler noe helt vanvittig og gjør seg selv og teppene kliss våte. Om hun får mat før vi kjører kaster hun opp. Hun er ikke særlig urolig og piper heller ikke, men når vi kommer fram dit vi skal er alt vått og av og til kaster hun opp. Pga dette liker hun ikke å gå inn i bilen og vil helst ikke gå forbi den heller.

Noen tips for å dempe kvalmen? Vil hun vokse det av seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår som er like gammel er sånn også. Nå blir det en halv bilsyktablett for barn før vi skal ut og kjøre- Orker ikke mer spying :P Arya er ikke utilpass i bilen på noe måte, hun stresser seg selv ikke opp eller tror jeg for hun virker rolig. Men hun blir bare rett og slett bilsyk... Her er jeg ærlig og brutal og tar ikke hensyn til det. Skal vi noe sted er det bur og kjøre avgårde samme hva... Men blir tabletter nå for å unngå å vaske burunderlagene 10 ganger i uka :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes vel kvalmestillende man kan få til hunder. Husker ikke navnet, men ofte lurt å gi det før man evt skal ut på en lang reise.

Jeg har en som selv stresset en del, når han måtte være baki bagasjerommet. Siklet, peip og var tydlig utilpass. Jeg har egentlig løst det med å ta noen småturer flere ganger i uken. Han er med på butikken, vil kjører tur et annet sted for å gå tur osv.

Valpen din er jo ung enda, så jeg vil trent på det gradvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hør med veterinær å få kvalmestillende du kan gi før kjøreturer :-) Da slipper valpen å få negative assosiasjoner til bilen hvertfall. Dette kan den vokse av seg ja :-)

har du prøvd å endret bilburet? ser hunden ut? noen blir kvalme av å ha utsikt og det kan da hjelpe å legge teppe over buret. mens andre må se ut for å ikke bli bilsyk og da vet jeg flere har fått opphøyd bilburet for å gi mer utsikt ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe uvanlig problem på en valp - jeg tror det er dels litt reisesyke og dels uvane og redsel som gjør at noen valper er ganske siklete og utilpass i bilen den første tiden.

Min erfaring er at alle vokser ifra det. Noen raskere enn andre, men i voksen alder har alle jeg har vært borti i alle fall vært akseptabel i bil. (Ikke alle som greier å slappe av fullstendig og sove mens man kjører)

Bilsyketabletter funker på noen, mye aktivitet før bilkjøring funker på andre. Og ja, som nevnt - noen vil se ut, andre ikke. Noen er bedre på gulvet i bilen, andre vil ligge mykt i setene, osv.

Valpen min sikler littegranne når vi kjører til steder, men er helt ok på hjemturen. Hun er også tilsynelatende bedre når hun sitter i bur sammen med en annen hund - så der tror jeg det har en viss "trøstefaktor" hvis hun synes det er litt skummelt. Men vi kjører, kjører og kjører - alle anledninger som byr seg så får hun være med i bilen. Til morsomme steder (tur, treff og sånt) og bare kjedelige kjøreturer (ender bare opp hjemme igjen). Heldigvis er hun ikke så ille at hun kaster opp, men hun får likevel ikke mat samme dag som vi skal ut og kjøre. Når vi skal være borte hele dagen så har jeg med noen tørrfôrknotter som hun får i laang tid før vi skal kjøre hjemover.

Men trøst deg med at det går stort sett alltid over.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund fikk postafen pga bilsyke. Mener det var 1 tablett pr 10 kg hund. Hun var like ille som det du beskriver, og vokste det av seg når hun rundet ett år. Han eg har nå var også bilsyk, men ikke like ille. Det gikk over i løpet av ca 2 mnd. Han fikk ikke noe for det.

Det virker for meg som om bilsyke henger sammen med hvor mye oppdretter kjører med valpekullet. Første hund så knapt en bil før eg overtok henne, andre hund ble kjørt en del med av oppdretter og var ikke bilsyk, og siste hund (nåværende) var kun i bilen da kullet skulle til veterinærsjekk 8 uker gamle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Nike som nå er 4 mndr. har siklet noe forferdelig. Fikk noen kvalmedempende tabletter av veterinæren og det ble helt ille. Siklet i et døgn. Hun sikler om det er lange eller korte turer. I går var hun med til Hamar og siklet på veien oppover. Har brukt å ta på henne en genser for å hindre at hun skulle gå våt ute etter kjøreturen og genseren var klissvåt når vi kom frem. Hun var fin i hallen og når vi dro hjem siklet hun ikke i det hele tatt. Var helt tørr og fin. Håper nå at dette er over. Får teste det i morgen når vi skal på besøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene hunden min var ekstremt bilsjuk som liten - siklet rant i strie strømmer på henne uansett om det var kort eller lang biltur.

Vi kjørte ofte småturer og hun fikk aldri mat rett før vi dro og så gikk det over av seg selv. Resten av livet sitt elsket hun bilturer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leo ble veldig fort bilsyk som valp, skulle ikke lange turene til heller. Det vi gjorde var å kjøre mye med han, også fikk han ingefær en liten stund før vi kjørte, det dempet mye av kvalmen. Han siklet noe helt ekstremt i bilen også, så det var nok en god blanding av stress, kvalme og vanlig valpe-bilsyke. sakte med sikkert gikk det over til å kun sikle, og når han var rund 6 mnd. stoppet det helt. Og har ikke kastet opp noe siden da.

Vi valgte ingefær tabeletter fordi de tabelettene dyrlegen snakket om var slike han le sløv og søvnig av, og det va ofte at det ikke ville passe med hva vi skulle gjøre når vi kom frem etter bilturen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker for meg som om bilsyke henger sammen med hvor mye oppdretter kjører med valpekullet.

Litt usikker på om det er en holdbar teori, Gubbelille så ikke innsiden av en bil (vel, knapt utsiden av en bil også, om man skal være pirkete) før han var 5 mnd gammel, og han var ikke bilsjuk som valp. Han ble bilsjuk etter at han var med i en bilulykke 9 år gammel, men aldri før det. Norris var bilsjuk i begynnelsen (og hun protesterte høylydt), enda der hadde oppdretteren hatt de med på langtur til og med.

Mine hunder har som regel blitt kurert etter en skikkelig langtur :P 6-8 timers kjøreturer, det er ingen som orker å være bilsjuk så lenge :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...