Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilsyk valp


Fillerya
 Share

Recommended Posts

Valpen er nå 14 uker og har hele sitt liv vært bilsyk. Hun sikler noe helt vanvittig og gjør seg selv og teppene kliss våte. Om hun får mat før vi kjører kaster hun opp. Hun er ikke særlig urolig og piper heller ikke, men når vi kommer fram dit vi skal er alt vått og av og til kaster hun opp. Pga dette liker hun ikke å gå inn i bilen og vil helst ikke gå forbi den heller.

Noen tips for å dempe kvalmen? Vil hun vokse det av seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår som er like gammel er sånn også. Nå blir det en halv bilsyktablett for barn før vi skal ut og kjøre- Orker ikke mer spying :P Arya er ikke utilpass i bilen på noe måte, hun stresser seg selv ikke opp eller tror jeg for hun virker rolig. Men hun blir bare rett og slett bilsyk... Her er jeg ærlig og brutal og tar ikke hensyn til det. Skal vi noe sted er det bur og kjøre avgårde samme hva... Men blir tabletter nå for å unngå å vaske burunderlagene 10 ganger i uka :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes vel kvalmestillende man kan få til hunder. Husker ikke navnet, men ofte lurt å gi det før man evt skal ut på en lang reise.

Jeg har en som selv stresset en del, når han måtte være baki bagasjerommet. Siklet, peip og var tydlig utilpass. Jeg har egentlig løst det med å ta noen småturer flere ganger i uken. Han er med på butikken, vil kjører tur et annet sted for å gå tur osv.

Valpen din er jo ung enda, så jeg vil trent på det gradvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hør med veterinær å få kvalmestillende du kan gi før kjøreturer :-) Da slipper valpen å få negative assosiasjoner til bilen hvertfall. Dette kan den vokse av seg ja :-)

har du prøvd å endret bilburet? ser hunden ut? noen blir kvalme av å ha utsikt og det kan da hjelpe å legge teppe over buret. mens andre må se ut for å ikke bli bilsyk og da vet jeg flere har fått opphøyd bilburet for å gi mer utsikt ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe uvanlig problem på en valp - jeg tror det er dels litt reisesyke og dels uvane og redsel som gjør at noen valper er ganske siklete og utilpass i bilen den første tiden.

Min erfaring er at alle vokser ifra det. Noen raskere enn andre, men i voksen alder har alle jeg har vært borti i alle fall vært akseptabel i bil. (Ikke alle som greier å slappe av fullstendig og sove mens man kjører)

Bilsyketabletter funker på noen, mye aktivitet før bilkjøring funker på andre. Og ja, som nevnt - noen vil se ut, andre ikke. Noen er bedre på gulvet i bilen, andre vil ligge mykt i setene, osv.

Valpen min sikler littegranne når vi kjører til steder, men er helt ok på hjemturen. Hun er også tilsynelatende bedre når hun sitter i bur sammen med en annen hund - så der tror jeg det har en viss "trøstefaktor" hvis hun synes det er litt skummelt. Men vi kjører, kjører og kjører - alle anledninger som byr seg så får hun være med i bilen. Til morsomme steder (tur, treff og sånt) og bare kjedelige kjøreturer (ender bare opp hjemme igjen). Heldigvis er hun ikke så ille at hun kaster opp, men hun får likevel ikke mat samme dag som vi skal ut og kjøre. Når vi skal være borte hele dagen så har jeg med noen tørrfôrknotter som hun får i laang tid før vi skal kjøre hjemover.

Men trøst deg med at det går stort sett alltid over.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund fikk postafen pga bilsyke. Mener det var 1 tablett pr 10 kg hund. Hun var like ille som det du beskriver, og vokste det av seg når hun rundet ett år. Han eg har nå var også bilsyk, men ikke like ille. Det gikk over i løpet av ca 2 mnd. Han fikk ikke noe for det.

Det virker for meg som om bilsyke henger sammen med hvor mye oppdretter kjører med valpekullet. Første hund så knapt en bil før eg overtok henne, andre hund ble kjørt en del med av oppdretter og var ikke bilsyk, og siste hund (nåværende) var kun i bilen da kullet skulle til veterinærsjekk 8 uker gamle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Nike som nå er 4 mndr. har siklet noe forferdelig. Fikk noen kvalmedempende tabletter av veterinæren og det ble helt ille. Siklet i et døgn. Hun sikler om det er lange eller korte turer. I går var hun med til Hamar og siklet på veien oppover. Har brukt å ta på henne en genser for å hindre at hun skulle gå våt ute etter kjøreturen og genseren var klissvåt når vi kom frem. Hun var fin i hallen og når vi dro hjem siklet hun ikke i det hele tatt. Var helt tørr og fin. Håper nå at dette er over. Får teste det i morgen når vi skal på besøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene hunden min var ekstremt bilsjuk som liten - siklet rant i strie strømmer på henne uansett om det var kort eller lang biltur.

Vi kjørte ofte småturer og hun fikk aldri mat rett før vi dro og så gikk det over av seg selv. Resten av livet sitt elsket hun bilturer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leo ble veldig fort bilsyk som valp, skulle ikke lange turene til heller. Det vi gjorde var å kjøre mye med han, også fikk han ingefær en liten stund før vi kjørte, det dempet mye av kvalmen. Han siklet noe helt ekstremt i bilen også, så det var nok en god blanding av stress, kvalme og vanlig valpe-bilsyke. sakte med sikkert gikk det over til å kun sikle, og når han var rund 6 mnd. stoppet det helt. Og har ikke kastet opp noe siden da.

Vi valgte ingefær tabeletter fordi de tabelettene dyrlegen snakket om var slike han le sløv og søvnig av, og det va ofte at det ikke ville passe med hva vi skulle gjøre når vi kom frem etter bilturen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker for meg som om bilsyke henger sammen med hvor mye oppdretter kjører med valpekullet.

Litt usikker på om det er en holdbar teori, Gubbelille så ikke innsiden av en bil (vel, knapt utsiden av en bil også, om man skal være pirkete) før han var 5 mnd gammel, og han var ikke bilsjuk som valp. Han ble bilsjuk etter at han var med i en bilulykke 9 år gammel, men aldri før det. Norris var bilsjuk i begynnelsen (og hun protesterte høylydt), enda der hadde oppdretteren hatt de med på langtur til og med.

Mine hunder har som regel blitt kurert etter en skikkelig langtur :P 6-8 timers kjøreturer, det er ingen som orker å være bilsjuk så lenge :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...