Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering eller avliving?


taffel
 Share

Recommended Posts

Selv jeg som har vært hjemmeværende i ganske mange år nå, hadde slitt med å ha en hund som aldri kunne være hjemme alene, så jo, jeg ville kalle seperasjonsangst "masse issues".

I mine øyne er det kun et issue - men til gjengjeld et stort et! Det holder ikke å "bare" være hjemmeværende, da det ikke er ensbetydende med å aldri forlate huset. Ikke uten grunn at jeg ser relativt mørkt på det å skulle finne noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

ANgst er definert som sykdom i menneskeverden i hvertfall. Og her virker det som det er kraftig angst. Det er ikke all angst som kan kureres selv med gode medisiner og iherdig og god trening desverre. Ut fra det jeg leser så ville jeg ikke overtatt en så angsfylt hund selv om det "bare" er angst for å være alene. Jeg vil ha mulighet til å ta med meg hunden rundt uten at den lager baluba. Så jeg ville tenkt grundig mellom saken og sett på avliving som et av alternativene. Når er det hunden har hatt nok antall hjem. Kan du virkelig finne noen som har mulighet til å trene han opp til å takle det å være hjemme alene bare san litt og hvertfall i bilen for da hadde det blitt litt lettere. Den som har kunskapen og tiden til dette er gull vert for at hu8nden skal leve videre men vil denne personen gjøre det for det krever enormt mye av den i tid og penger. Men med gis bort annonsen så har du prøvd å finne det riktige hjemmet og emr kan du jo ikke gjøre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ANgst er definert som sykdom i menneskeverden i hvertfall. Og her virker det som det er kraftig angst. Det er ikke all angst som kan kureres selv med gode medisiner og iherdig og god trening desverre. Ut fra det jeg leser så ville jeg ikke overtatt en så angsfylt hund selv om det "bare" er angst for å være alene. Jeg vil ha mulighet til å ta med meg hunden rundt uten at den lager baluba. Så jeg ville tenkt grundig mellom saken og sett på avliving som et av alternativene. Når er det hunden har hatt nok antall hjem. Kan du virkelig finne noen som har mulighet til å trene han opp til å takle det å være hjemme alene bare san litt og hvertfall i bilen for da hadde det blitt litt lettere. Den som har kunskapen og tiden til dette er gull vert for at hu8nden skal leve videre men vil denne personen gjøre det for det krever enormt mye av den i tid og penger. Men med gis bort annonsen så har du prøvd å finne det riktige hjemmet og emr kan du jo ikke gjøre

Målet er ikke å finne noen som kan trene bort angsten - men å finne et sted hvor han ikke trenger å være alene. En familie som av ulike grunner alltid har noen hjemme, eller som har en jobb hvor det er ok å ha med hund (og hvor det i tillegg alltid er noen hjemme på fritiden). Sjansen for å finne noen som er egnet er veldig liten, det er jeg smertelig klar over, men jeg har ikke samvittighet til å ikke forsøke. Han kommer ikke til å plasseres hos hvem som helst, og jeg er ganske kresen. Jeg nøyer meg ikke med en "grei" magefølelse - jeg skal være hundre prosent sikker i hjertet mitt om at han får det bra der, og at det skal fungere. Noe annet er uaktuelt.

Han er urolig i bilen også, så om eventuell ny eier skal ha ham med på jobb, så skal jeg forsikres om at han er med PÅ jobben - og ikke bare på parkeringsplassen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg veit ikke jeg.. for en slik hund er det en uutholdelig lidelse å være alene. Og før eller siden, uansett antall familemedlemmer etc såvil det kunne være situasjoner hvor omstendighetene plutselig innebærer bisken må være alene. Jeg har hatt hund med seprasjonsangst - og den angsten er ikke noe å kimse med altså.

Siden den har vært omplassert så mange ganger, siden separasjonsangst er en såpass alvorlig lidelse, siden det er omtrent komplett umulig å kunne si at hunden aldri noensinne skal være alene i resten av sitt liv, og siden det innebærer regelrett tortur for en slik hund å være alene, hadde jeg gitt hunden den største gaven jeg kunne gi den - å la den slippe :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Målet er ikke å finne noen som kan trene bort angsten - men å finne et sted hvor han ikke trenger å være alene. En familie som av ulike grunner alltid har noen hjemme, eller som har en jobb hvor det er ok å ha med hund (og hvor det i tillegg alltid er noen hjemme på fritiden). Sjansen for å finne noen som er egnet er veldig liten, det er jeg smertelig klar over, men jeg har ikke samvittighet til å ikke forsøke. Han kommer ikke til å plasseres hos hvem som helst, og jeg er ganske kresen. Jeg nøyer meg ikke med en "grei" magefølelse - jeg skal være hundre prosent sikker i hjertet mitt om at han får det bra der, og at det skal fungere. Noe annet er uaktuelt.

Han er urolig i bilen også, så om eventuell ny eier skal ha ham med på jobb, så skal jeg forsikres om at han er med PÅ jobben - og ikke bare på parkeringsplassen.

Du må huske på det at en hund med så stor separasjonsangst trenger trening på å mestre å være med eier hele tiden trening på å kunne være alene når eier går i dusjen også videre. Ingen ting blir bra men ny eier går noen skritt bakover før dem går forover fordi en hund med separasjonsangs skal bli kjent med en ny eier og dens rutiner så her trengs det mye trening for at den skal bli rolig i gitte situasjoner

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må huske på det at en hund med så stor separasjonsangst trenger trening på å mestre å være med eier hele tiden trening på å kunne være alene når eier går i dusjen også videre. Ingen ting blir bra men ny eier går noen skritt bakover før dem går forover fordi en hund med separasjonsangs skal bli kjent med en ny eier og dens rutiner så her trengs det mye trening for at den skal bli rolig i gitte situasjoner

Det har du helt rett i, det bil måtte bli endel trening i starten for å få ham på et nivå tilsvarende med det han er her hos meg nå.

Siden den har vært omplassert så mange ganger, siden separasjonsangst er en såpass alvorlig lidelse, siden det er omtrent komplett umulig å kunne si at hunden aldri noensinne skal være alene i resten av sitt liv, og siden det innebærer regelrett tortur for en slik hund å være alene, hadde jeg gitt hunden den største gaven jeg kunne gi den - å la den slippe :(

Jeg skulle ønske jeg var uenig.. :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

etter å ha passet en hund med seperasjonsangst en liten uke vil jeg si det er en BIG issue. Bare å handle mat blir et prosjekt som må planlegges nøye. Det er som å ha en liten unge som ikke kan være alene et sekund , bare at denne ungen kan du ikke ta med deg på de fleste steder du MÅ til en gang i blandt. Lege , butikk , jobb , banken etc. Sorry , men det er et jækla styr.

Faren er at nye eiere ikke helt forstår at hunden ALDRI kan være alene og at de synes det blir for vanskelig når de innser det og omplasserer igjen. Dette er ikke en hund man kan sende på kennel hvis det er noe heller liksom, Så man vier faktisk det neste tiåret 100% til bikkja og er avhengig av hundevakter for den minste ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

etter å ha passet en hund med seperasjonsangst en liten uke vil jeg si det er en BIG issue. Bare å handle mat blir et prosjekt som må planlegges nøye. Det er som å ha en liten unge som ikke kan være alene et sekund , bare at denne ungen kan du ikke ta med deg på de fleste steder du MÅ til en gang i blandt. Lege , butikk , jobb , banken etc. Sorry , men det er et jækla styr.

Faren er at nye eiere ikke helt forstår at hunden ALDRI kan være alene og at de synes det blir for vanskelig når de innser det og omplasserer igjen. Dette er ikke en hund man kan sende på kennel hvis det er noe heller liksom, Så man vier faktisk det neste tiåret 100% til bikkja og er avhengig av hundevakter for den minste ting.

Det er sånn jeg har hatt det i elleve måneder, og jeg vet førstehånds at det er et styr. Til nå har jeg klart å formidle det ganske klart til de som har tatt kontakt, og de har pent takket for seg og sagt nei. Tror jeg at jeg finner noen? Ærlig talt, nei. Men føler jeg at jeg skylder hunden å lete likevel? Ja. Hos en familie som virkelig forstår begrensningene kunne han fått det strålende. Og det samme ville familien!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil kalle det alt annet enn lett! - selv om avgjørelsen man tar er til det beste for både hund og eiere.

Hvis man først ikke kan hunden ville jeg lett tatt avgjørelsen for å avlive istedenfor å prøve og omplassere..

At det ikke er lett å avlive er en annen ting..

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan være ute av leiligheten en halvtime før han setter i gang, men når han ser meg gå nedover gata starter han med en gang - og holder på nonstop til jeg kommer tilbake.

Men dere, hvis han kan være OK en halvtime er det virkelig en så "lost cause" at avliving er eneste løsningen?

Jeg har (heldigvis) ingen erfaring med hunder som har separasjonsangst men trodde det var så ille at hunden hadde problemer når man forlater rommet, liksom...

Uansett - jeg ville forstå om man avliver en slik hund. Det er IKKE lett å finne supre hjem til "normale" hunder - og da selvsagt ennå værre å finne seriøse folk til hunder med problemer. Men likevel synes jeg at avliving er en ganske fryktelig løsning på et problem, så jeg ville forsøkt veldig mye før det ble det endelige svaret på problemet og det er fint at det her også gjøres nettopp det.

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært en søt liten "fanghund" hadde det vært en ting. De er lette å ha med på armen når du er ute på ærend, og mange aksepterer at slike små er med på jobben. Men et "stort beist" er ikke like velkomment over alt, og en slik en, som i tillegg gauler og fråder når du henter kaffe, har lunsjpause eller må i møter, blir raskt et problem. Og seriøst, hva slags liv er det for en stor hund å bo hos folk som ALLTID er hjemme? Det er vel kanskje ikke snakk om at du da får kontakt med folk som er aktive og kan gi hunden det den krever fysisk og mentalt i tillegg..? Hvis hunden ikke engang er komfortabel med å ligge i bilen mens man handler eller legger opp treningsoppgaver..? Nei, vet du hva, jeg hadde tatt siste reis jeg altså. Du har gitt hunden en sjanse, investert det du kan av ekspertise og innsats, og det funker ikke. Da skal hunden slippe å pines mer, spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville latt hunden slippe enn å måtte dra til enda en ny plass. Jeg syns det er trist når det blir slikt, for hundens del, men også for den som sitter igjen tilslutt å må ta dette ekkle valget.. Synd det går så langt. En velfungerende hund ville lett å fått nytt hjem (og blitt der), men slike hunder som har problemer blir gjerne sendt rundt, de som virkelig trenger det stabilt. Så da ville jeg heller satt en stopper for det enn å "plage" hund og nye eiere med problemer og bekymringer. 1 gang er ok å prøve, men da er det nok.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er den vanskelige avgjørelsen tatt :cry:

De siste dagene skal nytes så godt man bare kan.. Eneste positive her er at hunden ikke vet hva han går til - han er bare fornøyd med å bli skjemt bort med god mat og fast plass i sofaen..

Så veldig vondt, så veldig trist - og så veldig riktig. Han kommer aldri å være angst igjen. I all elendigheten, er ikke det en god tanke tross alt? For angst er fælt. La han ha herrens glade dager nå, men jeg vet ikke om du får kost deg så mye - sånt har en tendens til å ligge og gnage i fremre hjernebark hele tiden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Springer, 100%. Beagle er en jakthund, og bør brukes til det. Den har mye energi, sterkt jaktinstinkt og kan være forholdsvis krevende å trene. Springer spaniel er også en jakthund, men avlet for å samarbeide med fører, mye enklere å oppdra. De er generelt mer sosiale både med folk og hunder. De har generelt en bedre avknapp og mindre stress, og ikke jaktinstinkt for å jage etter vilt på samme måten som beagle. Jeg vil si at med riktig trening kan du ha de fleste spaniels løse men de færreste beagler.  Hvis dere er redd en springer vil være for energisk så går ihvertfall beagle ut. Men som du tydeligvis har merket deg så finnes det en del utrygge spanieler, derfor er det viktig å være spesielt oppmerksom på det, snakke med oppdrettere og tidligere valpekjøpere og møte helst begge foreldrene hvis dere skal ha valp. Det er mye gode engelsk springere å finne, welsh har jeg mindre oversikt på. Kan langhåret collie eller mellompuddel være aktuelt? Begge allsidige, førerorienterte raser, også aktive, men litt mindre krevende enn de to du nevner. Begge krever noe børsting og pelsstell, men med sportsklipp på puddelen så er det ikke så mye. Evt. om lyd/bjeffing ikke er noe problem, se på finsk eller svensk lapphund. Morsomme og aktive familiehunder som er med på det meste. Shetland sheepdog/sheltie er forsåvidt også i denne kategorien, men muligens i minste laget for hva dere ønsker dere? Alle hunder kan trenes til å være alene, men noen raser og individer er mer disponert for separasjonsangst enn andre. Sjekk at foreldrene er trygge hjemme, ikke bare alene uten folk, men alene uten andre hunder. Sjekk også eventuelt valper fra tidligere kull, om noen sliter med det. Raseklubbene og miljøene bør kunne hjelpe dere med å finne gode oppdrettere og linjer, men vær også obs på at det er en del drama og konflikt i noen rasemiljøer, så om noen kritiserer veldig noen andre så sjekk begge sider av historien før dere avskriver noen. Når det gjelder "nok" aktivisering og mosjon så spørs det jo hva dere ser for dere. Om ungene har andre aktiviteter blir dagene fort fyllt opp, og etter min mening bør alle hunder ha minimum en times tur eller aktivisering hver dag, og alle de ovennevnte bør ha mer. Å være med på fotballtrening kan også være "aktivitet", men de bør ha godt med tur, og aktivisering i form av søk, kurs, triksetrening eller hundesport ihvertfall noen dager i uken.  
    • Vi er en familie med to barn (8 og 12  år) som etter flere års betenkningstid har bestemt oss for å få vår første hund. Vi har brukt mye tid på å vurdere hvilken rase som kan passe for oss. Vi ønsker først og fremst en snill og tålmodig familiehund, men som også er litt sprek og som kan være med på turer/en løpetur i ny og ne og ellers det meste som skjer. Helst mellomstor 10 - 20 kg. Moderat røytende en fordel. Kan tåle litt pelsstell, helst ikke for ofte. Vi er en aktiv gjeng, men vi trenger en hund som også kan finne roen hjemme og med trening vil klare å være hjemme alene på dagtid når vi er på jobb og skole. Skrekken er å få en engstelig og utrygg hund, gemyttet er absolutt viktigst. Vi har hatt kontakt med en oppdretter av beagle og har fått veldig godt inntrykk av rasen. Er fullt klar over at de er avlet for jakt og drives av luktesansen sin. Men har også snakket med flere som skryter av dem som rene familiehunder. Så klart med nok mosjon og riktig aktivisering. Alternativet vi har sett på er Welsh/Engelsk Springer spaniel, men er usikker på om de kan trenes til å være hjemme alene (inntil 7 -8 timer), pluss at energinivået kan bli i meste laget? Så vi lener altså mot en beagle. Vil gjerne høre fra erfarne folk om dette er et godt valg? eller er vi helt på bærtur...:) På forhånd takk! 
    • Det @Polfarersier stemmer med det jeg har lest og hørt. Jeg har fått faste anbefalt både av lege og velmenende folk pga. kronisk sykdom, men det er ingenting (altså forskning/studier) som tilsier at det faktisk har noe særlig for seg. Pga. samme sykdom sliter jeg med å lese lengre tekster og sette meg inn i forskning, heldigvis har jeg folk rundt meg som kan det, inkludert en flink og opplyst fastlege.
    • Først og fremst har ikke jeg sagt at jeg er for eller i mot periodisk faste, bare at jeg ikke er enig i konklusjonen din basert på den forskningen som finnes per i dag.  Nå er nettopp den normale hundens energibehov ett av de viktigste argumentene for å kun gi ett måltid; redusert energiinntak. Passasjehastigheten av fôr fra hundens magesekk er dessuten langt lavere enn hos menneske (normalt 5-8 timer på hund, <1 time hos menneske) som igjen er et godt argument for færre måltider hos hund. Når det kommer til ulv vs hund er det først og fremst sammensetning av dietten (og prosessering) som er den viktigste faktoren. En ulv spiser store måltider med mye fett, som igjen har lenger oppholdstid i magesekken. Det er veldig mye her som kan diskuteres og utdypes, men poenget mitt er at det ikke er så lett å sammenlikne hund-menneske/hund-ulv som det ofte virker. Forskjellene er minst like viktige som likhetene. Jeg har ikke veldig god oversikt over studier på menneske, men et kjapt litteratursøk gir meg ikke noen overveldende positive resultater når det kommer til fasting. De siste publiserte artiklene jeg kunne finne påpeker til og med mangel på studier som viser langtidseffekter og at det er store variasjoner i dokumenterte resultater (et flertall av studiene viser ingen signifikante forskjeller i mTOR eller AMPK aktivering heller siden du nevner det). Igjen er det også på menneske vært fokus på overvektige individer eller pre-diabetikere.  Som sagt er jeg verken for eller i mot. Fasting er etter mitt syn ikke skadelig så lenge en er bevisst på å spise riktig når en ikke faster. Men jeg finner heller ingen bevis på at personer (og hunder) med en normal (fleksibel) metabolisme har noen overbevisende positiv helsegevinst av det.    
    • Autofagi er en sultreaksjon, hvilke fordeler har en frisk hund av det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...