Gå til innhold
Hundesonen.no

Leie bort tipe til avl


Troika-09
 Share

Recommended Posts

Halvparten av overskuddet? Da kan man risikere å sitte igjen med ingenting- det ville ikke jeg gått med på i alle fall!

Hvis noen skulle leid min tispe så min tispe måtte bo et annet sted i mange uker og min tispe ikke kunne trene på mange mnd + min tispe måtte ta den risikoen et svangerskap og en fødsel er så hadde jeg lett krevd halve overskuddet ja :P :P

Kan nok godt hende det ikke hadde vært så attraktivt...:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen skulle leid min tispe så min tispe måtte bo et annet sted i mange uker og min tispe ikke kunne trene på mange mnd + min tispe måtte ta den risikoen et svangerskap og en fødsel er så hadde jeg lett krevd halve overskuddet ja :P :P

Kan nok godt hende det ikke hadde vært så attraktivt... :P

Poenget er nok at det neppe er særlig til overskudd å dele opp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde jeg aldri gjort! Men når det kommer til penger så synes jeg halvparten av overskuddet er på sin plass.

Hvordan regner man halvparten av overskuddet? Den som har valpene må jo ta en god del fri fra jobb og kan potensielt miste en del inntekt der. Det å ha valper er mye mer jobb en de fleste tror og tar mye tid, er det da riktig at halvparten av det en sitter igjen med "forsvinner." I tillegg som Kiyomi nevner er det jo en risiko at valpekullet ikke går i overskudd og da sitter jo tispeeier igjen uten noe.

Dersom jeg skulle lånt inn en tispe hadde jeg nok avtalt en fast pris pr. valp til tispeeier slik som til hannhundeier. Ryddig og greit for alle parter :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen av oss syns at det ikke er så mye arbeid, og at man ikke trenger å ha inntekter på alt :)

Nei, det er jo så. Men når du eier tispa, hun bor hos deg, du har det fulle ansvaret gjennom drektighet, fødsel og valpeperiode, så lurer jeg da på hvor "leasingdelen" kommer inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun skal ha kullet hjemme, så kan hun vel like gjerne ta utgiftene OG inntektene selv..? Og heller søke veiledning hos oppdretter som ønsket å lease henne (eller annen oppdretter). :)

Dette ligger nærmest løsningen jeg ser for meg, har god kontakt med en annen oppdretter som bor i nærheten av meg, så det blir enten ikke noe kull eller full pakke hjemme hos meg selv :)

Edit: dersom jeg skulle leid henne bort hadde jeg tenkt å kreve prisen for en valp uavhengig av antall osv, men nå blir det altså ikke aktuelt uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er jo så. Men når du eier tispa, hun bor hos deg, du har det fulle ansvaret gjennom drektighet, fødsel og valpeperiode, så lurer jeg da på hvor "leasingdelen" kommer inn.

Jeg vil jo tro at det er oppdretteren som har det fulle ansvaret selv om man skulle ha kullet hos seg. Hadde jeg hatt mulighet til det da Dina hadde kull, f.eks, så ville jeg mer enn gjerne hatt valpene her, selv om det var i Belgerpias kennelnavn. Det ville vært Belgerpias ansvar selv om de var her, det ville vært Belgerpias utgift, og til sist, men ikke minst: grunnen til at jeg har en oppdrettervegring - valpekjøpere. Det vil være oppdretterens ansvar, samme hvor kullet har vokst opp hen.

Syns egentlig at det er overraskende hvor mange som syns at jobben er de 8 ukene de er hos oppdretter. Den delen er jo mest kos, selv med valpetiss og valpebæsj overalt, og valper som hyler kl. 5 om morran fordi de mener at da er det på tide å stå opp, eller som våkner kl. ett om natta, for da er ikke de trøtte mer. Det er jo strengt tatt ikke den verste jobben. Den verste jobben er å finne valpekjøpere til alle valpene, oppegående mennesker som klarer å oppdra en hund, samt det å få de til å gjennomføre helsesjekker og mentaltester og kanskje til og med dukke opp på en utstilling om 2 år. 8 uker med tiss og bæsj er ingenting mot 10-15 år med oppfølging.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil jo tro at det er oppdretteren som har det fulle ansvaret selv om man skulle ha kullet hos seg. Hadde jeg hatt mulighet til det da Dina hadde kull, f.eks, så ville jeg mer enn gjerne hatt valpene her, selv om det var i Belgerpias kennelnavn. Det ville vært Belgerpias ansvar selv om de var her, det ville vært Belgerpias utgift, og til sist, men ikke minst: grunnen til at jeg har en oppdrettervegring - valpekjøpere. Det vil være oppdretterens ansvar, samme hvor kullet har vokst opp hen.

Syns egentlig at det er overraskende hvor mange som syns at jobben er de 8 ukene de er hos oppdretter. Den delen er jo mest kos, selv med valpetiss og valpebæsj overalt, og valper som hyler kl. 5 om morran fordi de mener at da er det på tide å stå opp, eller som våkner kl. ett om natta, for da er ikke de trøtte mer. Det er jo strengt tatt ikke den verste jobben. Den verste jobben er å finne valpekjøpere til alle valpene, oppegående mennesker som klarer å oppdra en hund, samt det å få de til å gjennomføre helsesjekker og mentaltester og kanskje til og med dukke opp på en utstilling om 2 år. 8 uker med tiss og bæsj er ingenting mot 10-15 år med oppfølging.

Hvem regnes som oppdretter der tispa leies bort for et kull, når eventuelle kull både før og etter er tispeeiers ansvar fullt og helt? Er det plutselig en annen oppdretter? Hvordan blir det da på utstillinger? Hvordan vil det se ut i en oppdretterklasse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem regnes som oppdretter der tispa leies bort for et kull, når eventuelle kull både før og etter er tispeeiers ansvar fullt og helt? Er det plutselig en annen oppdretter? Hvordan blir det da på utstillinger? Hvordan vil det se ut i en oppdretterklasse?

Oppdretteren er den som registrerer valpene, betaler for parringen, bestemmer hvem som parres, som velger valpekjøpere, som har kontakten med valpekjøperene i alle de årene hunden lever.

At man har et valpekull hos seg, gjør deg ikke til oppdretter. Skal man absolutt kalle det noe, så er kennelhjelp mer dekkende. Kennelhjelp har ikke noe økonomisk ansvar i forbindelse med kullet, hverken de 8 ukene før de selges, eller de årene etter der evt sykdommer skal erstattes, hunder omplasseres eller lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren er den som registrerer valpene, betaler for parringen, bestemmer hvem som parres, som velger valpekjøpere, som har kontakten med valpekjøperene i alle de årene hunden lever.

At man har et valpekull hos seg, gjør deg ikke til oppdretter. Skal man absolutt kalle det noe, så er kennelhjelp mer dekkende. Kennelhjelp har ikke noe økonomisk ansvar i forbindelse med kullet, hverken de 8 ukene før de selges, eller de årene etter der evt sykdommer skal erstattes, hunder omplasseres eller lignende.

Vi snakker her om en tispeeier som vurderer å leie ut tispa si for et kull. Jeg føler at du svarer som fôrvert. Jeg vet hva en fôrvertavtale er og hvordan den fungerer. Jeg er selv fôrvert for ei tispe. Nå ble det aldri noen valper på henne (det kan vi jo være glade for), men det er altså ikke omstendighetene rundt dette jeg lurer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi snakker her om en tispeeier som vurderer å leie ut tispa si for et kull. Jeg føler at du svarer som fôrvert. Jeg vet hva en fôrvertavtale er og hvordan den fungerer. Jeg er selv fôrvert for ei tispe. Nå ble det aldri noen valper på henne (det kan vi jo være glade for), men det er altså ikke omstendighetene rundt dette jeg lurer på.

Jeg var ikke forvert når Dina hadde sitt andre kull, da var forvertsavtalen allerede oppfylt. Så Belgerpia leaset Dina, betalingen hadde jeg fått to år før - det var Emma.

Oppdretter til Nora og jeg eier halvparten hver, begge to hadde planer om å avle på henne hver for oss. Hadde jeg skulle hatt hennes kull hos meg, så ville det fortsatt vært hun som sto som oppdretter. Hennes kull, hennes valpekjøpere, hennes kennelnavn - det eneste jeg hadde gjort, var å stelle for valpene i 8 uker. Hvis det å stelle for valper gjør deg til oppdretter, så hadde jeg allerede oppdrettet en 20talls kull innen jeg rakk å bli 18 år gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke forvert når Dina hadde sitt andre kull, da var forvertsavtalen allerede oppfylt. Så Belgerpia leaset Dina, betalingen hadde jeg fått to år før - det var Emma.

Oppdretter til Nora og jeg eier halvparten hver, begge to hadde planer om å avle på henne hver for oss. Hadde jeg skulle hatt hennes kull hos meg, så ville det fortsatt vært hun som sto som oppdretter. Hennes kull, hennes valpekjøpere, hennes kennelnavn - det eneste jeg hadde gjort, var å stelle for valpene i 8 uker. Hvis det å stelle for valper gjør deg til oppdretter, så hadde jeg allerede oppdrettet en 20talls kull innen jeg rakk å bli 18 år gammel.

Noen ganger skulle jeg ønske at vi kunne snakke om slike ting irl. Det er mye jeg ikke vet og iallfall syns jeg det er spennende å snakke om det. Fremdeles lurer jeg på mye rundt de ulike arrangementene, men det får vel være til en annen gang. Takk for at du gadd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...