Gå til innhold
Hundesonen.no

Forvert, og kontrakt brudd


Recommended Posts

Skrevet

Jeg trodde ikke fôrhunder vanligvis var gratis?

Jo (hel) fôrhunder er gratis, mens halv/delffôr koster ca halv valpesum, men da har eier kun krav på ett kull. I Norge praktiseres nok ymse, men feks Sverige har helt klare regler på dette.

Skrevet

Når jeg undersøkte med Agria ifht forrige hunden min, som jeg hadde på foravtale, fikk jeg beskjed om at livsforsikringen bare kan stå på eier av hunden (herunder oppdretter), og at jeg som forvert kan velge å holde veterinærforsikring på mitt eget navn. Så det var den løsningen vi hadde. Hundeeier betalte livsforsikringen (som for øvrig ikke dekte utgifter til selve avliving og kremasjon), og fikk utbetalingen på denne etter at hunden ble avlivet. Jeg betalte for avlivingen. Fikk dette heller ikke dekket av den forsikringen jeg hadde, så det var et rent utlegg. Jeg kunne hatt forsikring som dekket utgifter til avliving, men det er en tilleggsforsikring hos Agria (og den dekker uansett ikke singelkremasjon).

  • Like 1
Skrevet

Det er min erfaring ihvertfall, det er vel bare halvfor som koster penger (foruten å kjøpe hunden da).

Jo (hel) fôrhunder er gratis, mens halv/delffôr koster ca halv valpesum, men da har eier kun krav på ett kull. I Norge praktiseres nok ymse, men feks Sverige har helt klare regler på dette.

Aha, da er det delfôr jeg tenkte på.

Når jeg undersøkte med Agria ifht forrige hunden min, som jeg hadde på foravtale, fikk jeg beskjed om at livsforsikringen bare kan stå på eier av hunden (herunder oppdretter)...

Det virker som en god løsning, for det høres jo helt merkelig ut at forsikringstaker ikke skal ha rett på erstatningen?

  • Like 1
Skrevet

Hvis forvert betaler for livsforsikringen og så er det rett og rimelig (for meg) at den også får penga hvis hunden dør. For h*n betaler jo for forsikkringen, og da er jo det penga ut av vinduet hvis h*n ikke skal få noenting ut av det! Jeg hadde ikke giddi å betalt en forsiking hvor jeg ikke hadde fått noe tilbake ihvertfall.

Men det mest ryddige høres ut som at oppdretter betaler livsforsikring og da får pengene hvis hunden dør, og forvert betaler dyrlegeforsikring.

Skrevet

Jeg vet ikke om jeg vil si at en forhund er gratis egentlig. Nei, man betaler ikke en sum ved henting, men man har jo (vertfall i mange tilfeller) en del krav på seg. Feks helsesjekker, utstilling/konkurranse og og tid i og føre frem en avls hund, strengt tatt for noen andre. Ting de kanskje ikke hadde gjort om de hadde kjøpt en valp. Helsesjekk koster litt, for koster litt, utstilling koster litt + reising til og fra og det og bruke tid på og bringe frem noen annens hund vil jeg si er en slags 'utgift'. Det er helt sikkert ikke et problem og gjøre dette, men heller ikke sikkert det er ting som er viktige for forvert og kanskje ting som ikke hadde blitt gjort om de ikke måtte. Så og si at en forhund er gratis synes jeg er litt drøyt. Dør hunden etter et kull så har iallefall oppdretter fått noen penger, mens forvert kun har hatt utlegg..

Skrevet

Jeg vet ikke om jeg vil si at en forhund er gratis egentlig. Nei, man betaler ikke en sum ved henting, men man har jo (vertfall i mange tilfeller) en del krav på seg. Feks helsesjekker, utstilling/konkurranse og og tid i og føre frem en avls hund, strengt tatt for noen andre. Ting de kanskje ikke hadde gjort om de hadde kjøpt en valp. Helsesjekk koster litt, for koster litt, utstilling koster litt + reising til og fra og det og bruke tid på og bringe frem noen annens hund vil jeg si er en slags 'utgift'. Det er helt sikkert ikke et problem og gjøre dette, men heller ikke sikkert det er ting som er viktige for forvert og kanskje ting som ikke hadde blitt gjort om de ikke måtte. Så og si at en forhund er gratis synes jeg er litt drøyt. Dør hunden etter et kull så har iallefall oppdretter fått noen penger, mens forvert kun har hatt utlegg..

Nå pleier vel teoretisk sett oppdretter og ordne med slike meritter da, som utstilling og helsesjekker, med mindre forvert ønsker å gjøre det selv. Har ihvertfall forstått at det som regel er oppdretter som betaler utstilling, og ofte tar med seg hunden på utstilling dersom ikke det passer for forvert. Men forvert skal jo stille hunden tilgjengelig for oppdretter.

  • Like 1
Skrevet

Jeg skjønner ikke det at det at man har betalt forsikringen automatisk skal utløse at man får pengene jeg da. Men det er meg. Nå var det - på det tidspunktet dette var aktuelt for meg - ikke mulig å dele forsikringen sånn at man kunne ha livsforsikring på en og veterinærforsikring på en annen. Men nå kan man jo det og da kan man jo dele om man vil.

Om det blir aktuelt å sette ut hund på for i fremtiden så kommer jeg nok til å sørge for hele forsikringen og så presisere i avtalen at forvert er ansvarlig for egenandelen. Og da også presiere at forsikringssummen ved død betales i sin helhet til meg.

Å være fôrvert er ikke akkurat noen låneavtale, det er en avtale om at betalingen for hunden, skjer ved at oppdretter får bruke den i avl. Det er noe dere oppdrettere gjør fordi det er begrenset hvor mange hunder dere kan/vil ha hjemme, det er ikke akkurat sånn at dere gjør forvertene deres en kjempetjeneste ved å la de få en gratis hund - du betaler for hunden, selv om det ikke er i cash.

Så hvorfor skal jeg bruke flerfoldige tusen på å betale for noe jeg får null igjen får? Skal jeg som fôrvert både miste hunden, og forsikringssummen jeg har betalt for? På hvilken måte er det rettferdig liksom?

Skrevet

Nå pleier vel teoretisk sett oppdretter og ordne med slike meritter da, som utstilling og helsesjekker, med mindre forvert ønsker å gjøre det selv. Har ihvertfall forstått at det som regel er oppdretter som betaler utstilling, og ofte tar med seg hunden på utstilling dersom ikke det passer for forvert. Men forvert skal jo stille hunden tilgjengelig for oppdretter.

Mulig det også er en praksis, men jeg vet av motsatt også.Og røntgen osv har jeg aldrig hørt om at eier/oppdretter betaler(selv om det sikkert skjer det også)
Skrevet

Mulig det også er en praksis, men jeg vet av motsatt også.Og røntgen osv har jeg aldrig hørt om at eier/oppdretter betaler(selv om det sikkert skjer det også)

Nå er jo helsesjekker noe som jeg føler blir vanligere at oppdretter oppfordrer til uansett, ofte ved at det er inkludert i prisen på hunden. Altså når tid kommer for røntgen f.eks. så dekker oppdretter kostnaden.

Skrevet

Mulig det også er en praksis, men jeg vet av motsatt også.Og røntgen osv har jeg aldrig hørt om at eier/oppdretter betaler(selv om det sikkert skjer det også)

Jeg har det i min avtale at jeg betaler røntgen, øyelysning, mentaltest, valpekurs og forsikring. Forvert må betale mat, vaksiner og det de ønsker å ha med hunden på.

Skrevet

Vi har en tispe ute til fôrvert. Vi har dekket alle kostnader for å få hunden godkjent for avl i forhold til raseklubbens krav, fôrverten dekker daglige kostnader, vanlige vaksiner o.l. Fôrverten har hunden forsikret og er også den som mottar evt forsikringsutbetalinger. Hadde ikke hunden blitt klarert for avl hadde hunden blitt skrevet over på fôrverten.

Jo (hel) fôrhunder er gratis, mens halv/delffôr koster ca halv valpesum, men da har eier kun krav på ett kull. I Norge praktiseres nok ymse, men feks Sverige har helt klare regler på dette.

Det kommer nok også litt på hvilke avlskrav de forskjellige raseklubbene har. Vår raseklubb har stopp på 2 kull (for både tispe og hannhund), om minst 80% av avkommene er røntget fri for HD og minst 50% har gjennomført MH/FA etter raseklubbens avlskrav (hunder som ikke er røntget for HD blir betegnet som dysplast). I tillegg både tispe og hannhund være minst 30 mnd innen paring.

På grunn av dette har vi kun krav om et kull innen hunden blir overført fullstendig til fôrverten.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg er forvert, slik har jeg det:

Jeg betaler for det daglige, forsikring i agria(ikke livsfors. så vidt jeg vet) og vaksiner fremover.

Oppdretter betaler for utstillinger, slik at hunden blir godkjent til avl.

Vet ikke hvor mange kull hunden skal ha.

Utover dette kommer jeg nok til å stille hunden utenom selv, og da betaler jeg.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg vet ikke om jeg vil si at en forhund er gratis egentlig. Nei, man betaler ikke en sum ved henting, men man har jo (vertfall i mange tilfeller) en del krav på seg. Feks helsesjekker, utstilling/konkurranse og og tid i og føre frem en avls hund, strengt tatt for noen andre. Ting de kanskje ikke hadde gjort om de hadde kjøpt en valp. Helsesjekk koster litt, for koster litt, utstilling koster litt + reising til og fra og det og bruke tid på og bringe frem noen annens hund vil jeg si er en slags 'utgift'. Det er helt sikkert ikke et problem og gjøre dette, men heller ikke sikkert det er ting som er viktige for forvert og kanskje ting som ikke hadde blitt gjort om de ikke måtte. Så og si at en forhund er gratis synes jeg er litt drøyt. Dør hunden etter et kull så har iallefall oppdretter fått noen penger, mens forvert kun har hatt utlegg..

Mulig det også er en praksis, men jeg vet av motsatt også.Og røntgen osv har jeg aldrig hørt om at eier/oppdretter betaler(selv om det sikkert skjer det også)

Det VANLIGE i en fôrvertsavtale er at oppdretter/eier betaler alt av helseundersøkelser og de utstillinger eier mener den bør delta på. Så er det fritt opp til fôrvert å gjøre ting utenom det. Det er det vanlige.

Alterantivt (som jeg har hørt om) er at fôrvert betaler alt, men får dette refeundert OM eier/oppdretter velger å ha kull på hunden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...