Gå til innhold
Hundesonen.no

Forvert, og kontrakt brudd


sjæfen
 Share

Recommended Posts

Når jeg undersøkte med Agria ifht forrige hunden min, som jeg hadde på foravtale, fikk jeg beskjed om at livsforsikringen bare kan stå på eier av hunden (herunder oppdretter), og at jeg som forvert kan velge å holde veterinærforsikring på mitt eget navn. Så det var den løsningen vi hadde. Hundeeier betalte livsforsikringen (som for øvrig ikke dekte utgifter til selve avliving og kremasjon), og fikk utbetalingen på denne etter at hunden ble avlivet. Jeg betalte for avlivingen. Fikk dette heller ikke dekket av den forsikringen jeg hadde, så det var et rent utlegg. Jeg kunne hatt forsikring som dekket utgifter til avliving, men det er en tilleggsforsikring hos Agria (og den dekker uansett ikke singelkremasjon).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er min erfaring ihvertfall, det er vel bare halvfor som koster penger (foruten å kjøpe hunden da).

Jo (hel) fôrhunder er gratis, mens halv/delffôr koster ca halv valpesum, men da har eier kun krav på ett kull. I Norge praktiseres nok ymse, men feks Sverige har helt klare regler på dette.

Aha, da er det delfôr jeg tenkte på.

Når jeg undersøkte med Agria ifht forrige hunden min, som jeg hadde på foravtale, fikk jeg beskjed om at livsforsikringen bare kan stå på eier av hunden (herunder oppdretter)...

Det virker som en god løsning, for det høres jo helt merkelig ut at forsikringstaker ikke skal ha rett på erstatningen?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis forvert betaler for livsforsikringen og så er det rett og rimelig (for meg) at den også får penga hvis hunden dør. For h*n betaler jo for forsikkringen, og da er jo det penga ut av vinduet hvis h*n ikke skal få noenting ut av det! Jeg hadde ikke giddi å betalt en forsiking hvor jeg ikke hadde fått noe tilbake ihvertfall.

Men det mest ryddige høres ut som at oppdretter betaler livsforsikring og da får pengene hvis hunden dør, og forvert betaler dyrlegeforsikring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg vil si at en forhund er gratis egentlig. Nei, man betaler ikke en sum ved henting, men man har jo (vertfall i mange tilfeller) en del krav på seg. Feks helsesjekker, utstilling/konkurranse og og tid i og føre frem en avls hund, strengt tatt for noen andre. Ting de kanskje ikke hadde gjort om de hadde kjøpt en valp. Helsesjekk koster litt, for koster litt, utstilling koster litt + reising til og fra og det og bruke tid på og bringe frem noen annens hund vil jeg si er en slags 'utgift'. Det er helt sikkert ikke et problem og gjøre dette, men heller ikke sikkert det er ting som er viktige for forvert og kanskje ting som ikke hadde blitt gjort om de ikke måtte. Så og si at en forhund er gratis synes jeg er litt drøyt. Dør hunden etter et kull så har iallefall oppdretter fått noen penger, mens forvert kun har hatt utlegg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg vil si at en forhund er gratis egentlig. Nei, man betaler ikke en sum ved henting, men man har jo (vertfall i mange tilfeller) en del krav på seg. Feks helsesjekker, utstilling/konkurranse og og tid i og føre frem en avls hund, strengt tatt for noen andre. Ting de kanskje ikke hadde gjort om de hadde kjøpt en valp. Helsesjekk koster litt, for koster litt, utstilling koster litt + reising til og fra og det og bruke tid på og bringe frem noen annens hund vil jeg si er en slags 'utgift'. Det er helt sikkert ikke et problem og gjøre dette, men heller ikke sikkert det er ting som er viktige for forvert og kanskje ting som ikke hadde blitt gjort om de ikke måtte. Så og si at en forhund er gratis synes jeg er litt drøyt. Dør hunden etter et kull så har iallefall oppdretter fått noen penger, mens forvert kun har hatt utlegg..

Nå pleier vel teoretisk sett oppdretter og ordne med slike meritter da, som utstilling og helsesjekker, med mindre forvert ønsker å gjøre det selv. Har ihvertfall forstått at det som regel er oppdretter som betaler utstilling, og ofte tar med seg hunden på utstilling dersom ikke det passer for forvert. Men forvert skal jo stille hunden tilgjengelig for oppdretter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke det at det at man har betalt forsikringen automatisk skal utløse at man får pengene jeg da. Men det er meg. Nå var det - på det tidspunktet dette var aktuelt for meg - ikke mulig å dele forsikringen sånn at man kunne ha livsforsikring på en og veterinærforsikring på en annen. Men nå kan man jo det og da kan man jo dele om man vil.

Om det blir aktuelt å sette ut hund på for i fremtiden så kommer jeg nok til å sørge for hele forsikringen og så presisere i avtalen at forvert er ansvarlig for egenandelen. Og da også presiere at forsikringssummen ved død betales i sin helhet til meg.

Å være fôrvert er ikke akkurat noen låneavtale, det er en avtale om at betalingen for hunden, skjer ved at oppdretter får bruke den i avl. Det er noe dere oppdrettere gjør fordi det er begrenset hvor mange hunder dere kan/vil ha hjemme, det er ikke akkurat sånn at dere gjør forvertene deres en kjempetjeneste ved å la de få en gratis hund - du betaler for hunden, selv om det ikke er i cash.

Så hvorfor skal jeg bruke flerfoldige tusen på å betale for noe jeg får null igjen får? Skal jeg som fôrvert både miste hunden, og forsikringssummen jeg har betalt for? På hvilken måte er det rettferdig liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå pleier vel teoretisk sett oppdretter og ordne med slike meritter da, som utstilling og helsesjekker, med mindre forvert ønsker å gjøre det selv. Har ihvertfall forstått at det som regel er oppdretter som betaler utstilling, og ofte tar med seg hunden på utstilling dersom ikke det passer for forvert. Men forvert skal jo stille hunden tilgjengelig for oppdretter.

Mulig det også er en praksis, men jeg vet av motsatt også.Og røntgen osv har jeg aldrig hørt om at eier/oppdretter betaler(selv om det sikkert skjer det også)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig det også er en praksis, men jeg vet av motsatt også.Og røntgen osv har jeg aldrig hørt om at eier/oppdretter betaler(selv om det sikkert skjer det også)

Nå er jo helsesjekker noe som jeg føler blir vanligere at oppdretter oppfordrer til uansett, ofte ved at det er inkludert i prisen på hunden. Altså når tid kommer for røntgen f.eks. så dekker oppdretter kostnaden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig det også er en praksis, men jeg vet av motsatt også.Og røntgen osv har jeg aldrig hørt om at eier/oppdretter betaler(selv om det sikkert skjer det også)

Jeg har det i min avtale at jeg betaler røntgen, øyelysning, mentaltest, valpekurs og forsikring. Forvert må betale mat, vaksiner og det de ønsker å ha med hunden på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en tispe ute til fôrvert. Vi har dekket alle kostnader for å få hunden godkjent for avl i forhold til raseklubbens krav, fôrverten dekker daglige kostnader, vanlige vaksiner o.l. Fôrverten har hunden forsikret og er også den som mottar evt forsikringsutbetalinger. Hadde ikke hunden blitt klarert for avl hadde hunden blitt skrevet over på fôrverten.

Jo (hel) fôrhunder er gratis, mens halv/delffôr koster ca halv valpesum, men da har eier kun krav på ett kull. I Norge praktiseres nok ymse, men feks Sverige har helt klare regler på dette.

Det kommer nok også litt på hvilke avlskrav de forskjellige raseklubbene har. Vår raseklubb har stopp på 2 kull (for både tispe og hannhund), om minst 80% av avkommene er røntget fri for HD og minst 50% har gjennomført MH/FA etter raseklubbens avlskrav (hunder som ikke er røntget for HD blir betegnet som dysplast). I tillegg både tispe og hannhund være minst 30 mnd innen paring.

På grunn av dette har vi kun krav om et kull innen hunden blir overført fullstendig til fôrverten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg er forvert, slik har jeg det:

Jeg betaler for det daglige, forsikring i agria(ikke livsfors. så vidt jeg vet) og vaksiner fremover.

Oppdretter betaler for utstillinger, slik at hunden blir godkjent til avl.

Vet ikke hvor mange kull hunden skal ha.

Utover dette kommer jeg nok til å stille hunden utenom selv, og da betaler jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg vet ikke om jeg vil si at en forhund er gratis egentlig. Nei, man betaler ikke en sum ved henting, men man har jo (vertfall i mange tilfeller) en del krav på seg. Feks helsesjekker, utstilling/konkurranse og og tid i og føre frem en avls hund, strengt tatt for noen andre. Ting de kanskje ikke hadde gjort om de hadde kjøpt en valp. Helsesjekk koster litt, for koster litt, utstilling koster litt + reising til og fra og det og bruke tid på og bringe frem noen annens hund vil jeg si er en slags 'utgift'. Det er helt sikkert ikke et problem og gjøre dette, men heller ikke sikkert det er ting som er viktige for forvert og kanskje ting som ikke hadde blitt gjort om de ikke måtte. Så og si at en forhund er gratis synes jeg er litt drøyt. Dør hunden etter et kull så har iallefall oppdretter fått noen penger, mens forvert kun har hatt utlegg..

Mulig det også er en praksis, men jeg vet av motsatt også.Og røntgen osv har jeg aldrig hørt om at eier/oppdretter betaler(selv om det sikkert skjer det også)

Det VANLIGE i en fôrvertsavtale er at oppdretter/eier betaler alt av helseundersøkelser og de utstillinger eier mener den bør delta på. Så er det fritt opp til fôrvert å gjøre ting utenom det. Det er det vanlige.

Alterantivt (som jeg har hørt om) er at fôrvert betaler alt, men får dette refeundert OM eier/oppdretter velger å ha kull på hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...