Gå til innhold
Hundesonen.no

Forvert, og kontrakt brudd


sjæfen
 Share

Recommended Posts

Når jeg undersøkte med Agria ifht forrige hunden min, som jeg hadde på foravtale, fikk jeg beskjed om at livsforsikringen bare kan stå på eier av hunden (herunder oppdretter), og at jeg som forvert kan velge å holde veterinærforsikring på mitt eget navn. Så det var den løsningen vi hadde. Hundeeier betalte livsforsikringen (som for øvrig ikke dekte utgifter til selve avliving og kremasjon), og fikk utbetalingen på denne etter at hunden ble avlivet. Jeg betalte for avlivingen. Fikk dette heller ikke dekket av den forsikringen jeg hadde, så det var et rent utlegg. Jeg kunne hatt forsikring som dekket utgifter til avliving, men det er en tilleggsforsikring hos Agria (og den dekker uansett ikke singelkremasjon).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er min erfaring ihvertfall, det er vel bare halvfor som koster penger (foruten å kjøpe hunden da).

Jo (hel) fôrhunder er gratis, mens halv/delffôr koster ca halv valpesum, men da har eier kun krav på ett kull. I Norge praktiseres nok ymse, men feks Sverige har helt klare regler på dette.

Aha, da er det delfôr jeg tenkte på.

Når jeg undersøkte med Agria ifht forrige hunden min, som jeg hadde på foravtale, fikk jeg beskjed om at livsforsikringen bare kan stå på eier av hunden (herunder oppdretter)...

Det virker som en god løsning, for det høres jo helt merkelig ut at forsikringstaker ikke skal ha rett på erstatningen?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis forvert betaler for livsforsikringen og så er det rett og rimelig (for meg) at den også får penga hvis hunden dør. For h*n betaler jo for forsikkringen, og da er jo det penga ut av vinduet hvis h*n ikke skal få noenting ut av det! Jeg hadde ikke giddi å betalt en forsiking hvor jeg ikke hadde fått noe tilbake ihvertfall.

Men det mest ryddige høres ut som at oppdretter betaler livsforsikring og da får pengene hvis hunden dør, og forvert betaler dyrlegeforsikring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg vil si at en forhund er gratis egentlig. Nei, man betaler ikke en sum ved henting, men man har jo (vertfall i mange tilfeller) en del krav på seg. Feks helsesjekker, utstilling/konkurranse og og tid i og føre frem en avls hund, strengt tatt for noen andre. Ting de kanskje ikke hadde gjort om de hadde kjøpt en valp. Helsesjekk koster litt, for koster litt, utstilling koster litt + reising til og fra og det og bruke tid på og bringe frem noen annens hund vil jeg si er en slags 'utgift'. Det er helt sikkert ikke et problem og gjøre dette, men heller ikke sikkert det er ting som er viktige for forvert og kanskje ting som ikke hadde blitt gjort om de ikke måtte. Så og si at en forhund er gratis synes jeg er litt drøyt. Dør hunden etter et kull så har iallefall oppdretter fått noen penger, mens forvert kun har hatt utlegg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg vil si at en forhund er gratis egentlig. Nei, man betaler ikke en sum ved henting, men man har jo (vertfall i mange tilfeller) en del krav på seg. Feks helsesjekker, utstilling/konkurranse og og tid i og føre frem en avls hund, strengt tatt for noen andre. Ting de kanskje ikke hadde gjort om de hadde kjøpt en valp. Helsesjekk koster litt, for koster litt, utstilling koster litt + reising til og fra og det og bruke tid på og bringe frem noen annens hund vil jeg si er en slags 'utgift'. Det er helt sikkert ikke et problem og gjøre dette, men heller ikke sikkert det er ting som er viktige for forvert og kanskje ting som ikke hadde blitt gjort om de ikke måtte. Så og si at en forhund er gratis synes jeg er litt drøyt. Dør hunden etter et kull så har iallefall oppdretter fått noen penger, mens forvert kun har hatt utlegg..

Nå pleier vel teoretisk sett oppdretter og ordne med slike meritter da, som utstilling og helsesjekker, med mindre forvert ønsker å gjøre det selv. Har ihvertfall forstått at det som regel er oppdretter som betaler utstilling, og ofte tar med seg hunden på utstilling dersom ikke det passer for forvert. Men forvert skal jo stille hunden tilgjengelig for oppdretter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke det at det at man har betalt forsikringen automatisk skal utløse at man får pengene jeg da. Men det er meg. Nå var det - på det tidspunktet dette var aktuelt for meg - ikke mulig å dele forsikringen sånn at man kunne ha livsforsikring på en og veterinærforsikring på en annen. Men nå kan man jo det og da kan man jo dele om man vil.

Om det blir aktuelt å sette ut hund på for i fremtiden så kommer jeg nok til å sørge for hele forsikringen og så presisere i avtalen at forvert er ansvarlig for egenandelen. Og da også presiere at forsikringssummen ved død betales i sin helhet til meg.

Å være fôrvert er ikke akkurat noen låneavtale, det er en avtale om at betalingen for hunden, skjer ved at oppdretter får bruke den i avl. Det er noe dere oppdrettere gjør fordi det er begrenset hvor mange hunder dere kan/vil ha hjemme, det er ikke akkurat sånn at dere gjør forvertene deres en kjempetjeneste ved å la de få en gratis hund - du betaler for hunden, selv om det ikke er i cash.

Så hvorfor skal jeg bruke flerfoldige tusen på å betale for noe jeg får null igjen får? Skal jeg som fôrvert både miste hunden, og forsikringssummen jeg har betalt for? På hvilken måte er det rettferdig liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå pleier vel teoretisk sett oppdretter og ordne med slike meritter da, som utstilling og helsesjekker, med mindre forvert ønsker å gjøre det selv. Har ihvertfall forstått at det som regel er oppdretter som betaler utstilling, og ofte tar med seg hunden på utstilling dersom ikke det passer for forvert. Men forvert skal jo stille hunden tilgjengelig for oppdretter.

Mulig det også er en praksis, men jeg vet av motsatt også.Og røntgen osv har jeg aldrig hørt om at eier/oppdretter betaler(selv om det sikkert skjer det også)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig det også er en praksis, men jeg vet av motsatt også.Og røntgen osv har jeg aldrig hørt om at eier/oppdretter betaler(selv om det sikkert skjer det også)

Nå er jo helsesjekker noe som jeg føler blir vanligere at oppdretter oppfordrer til uansett, ofte ved at det er inkludert i prisen på hunden. Altså når tid kommer for røntgen f.eks. så dekker oppdretter kostnaden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig det også er en praksis, men jeg vet av motsatt også.Og røntgen osv har jeg aldrig hørt om at eier/oppdretter betaler(selv om det sikkert skjer det også)

Jeg har det i min avtale at jeg betaler røntgen, øyelysning, mentaltest, valpekurs og forsikring. Forvert må betale mat, vaksiner og det de ønsker å ha med hunden på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en tispe ute til fôrvert. Vi har dekket alle kostnader for å få hunden godkjent for avl i forhold til raseklubbens krav, fôrverten dekker daglige kostnader, vanlige vaksiner o.l. Fôrverten har hunden forsikret og er også den som mottar evt forsikringsutbetalinger. Hadde ikke hunden blitt klarert for avl hadde hunden blitt skrevet over på fôrverten.

Jo (hel) fôrhunder er gratis, mens halv/delffôr koster ca halv valpesum, men da har eier kun krav på ett kull. I Norge praktiseres nok ymse, men feks Sverige har helt klare regler på dette.

Det kommer nok også litt på hvilke avlskrav de forskjellige raseklubbene har. Vår raseklubb har stopp på 2 kull (for både tispe og hannhund), om minst 80% av avkommene er røntget fri for HD og minst 50% har gjennomført MH/FA etter raseklubbens avlskrav (hunder som ikke er røntget for HD blir betegnet som dysplast). I tillegg både tispe og hannhund være minst 30 mnd innen paring.

På grunn av dette har vi kun krav om et kull innen hunden blir overført fullstendig til fôrverten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg er forvert, slik har jeg det:

Jeg betaler for det daglige, forsikring i agria(ikke livsfors. så vidt jeg vet) og vaksiner fremover.

Oppdretter betaler for utstillinger, slik at hunden blir godkjent til avl.

Vet ikke hvor mange kull hunden skal ha.

Utover dette kommer jeg nok til å stille hunden utenom selv, og da betaler jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg vet ikke om jeg vil si at en forhund er gratis egentlig. Nei, man betaler ikke en sum ved henting, men man har jo (vertfall i mange tilfeller) en del krav på seg. Feks helsesjekker, utstilling/konkurranse og og tid i og føre frem en avls hund, strengt tatt for noen andre. Ting de kanskje ikke hadde gjort om de hadde kjøpt en valp. Helsesjekk koster litt, for koster litt, utstilling koster litt + reising til og fra og det og bruke tid på og bringe frem noen annens hund vil jeg si er en slags 'utgift'. Det er helt sikkert ikke et problem og gjøre dette, men heller ikke sikkert det er ting som er viktige for forvert og kanskje ting som ikke hadde blitt gjort om de ikke måtte. Så og si at en forhund er gratis synes jeg er litt drøyt. Dør hunden etter et kull så har iallefall oppdretter fått noen penger, mens forvert kun har hatt utlegg..

Mulig det også er en praksis, men jeg vet av motsatt også.Og røntgen osv har jeg aldrig hørt om at eier/oppdretter betaler(selv om det sikkert skjer det også)

Det VANLIGE i en fôrvertsavtale er at oppdretter/eier betaler alt av helseundersøkelser og de utstillinger eier mener den bør delta på. Så er det fritt opp til fôrvert å gjøre ting utenom det. Det er det vanlige.

Alterantivt (som jeg har hørt om) er at fôrvert betaler alt, men får dette refeundert OM eier/oppdretter velger å ha kull på hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...