Gå til innhold
Hundesonen.no

Gutte kompis


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Nå har jeg sjangs å få en fast lekevenn til Nitro, da en god veninne har fått seg hund. Dette er en portugisisk vannhund hanne på 1 år. Jeg tenkte at det er såpass mye aldersforskjell at det vil gå bra. Men så tenkte jeg å lufte tankene litt, så jeg vet at jeg "går riktig frem" med dette. Vil jo ikke at det skal bli bare bråk og tull.

De har møttes 2 ganger til nå. Hundene løse, mens vi andre har gått tur. I begynnelsen var det litt bjeffing mot hverandre og liff knurring. Etterhver så det ut som at Nitro skulle dominere han med å legge hodet over ryggen hans, en labb på ryggen og så jokket han litt på han (den andre stod da helt stille). Så var de ferdige og begynte å leke vanlig. Det så jo veldig bra ut.

Så møttes vi igjen igår. Etter litt gåing, slapp vi hundene løse. Men igår var det mye mer bråk. Ikke noe slossing, eller legging i bakken på noe vis, bare masse bjeffing mot hverandre (litt sånn in your face bjeffing) Så litt knurring, vising av tenner, skyte rygg (Nitro). Så løp de litt omkring etter hverandre (lek) og gikk omkring og snuste sammen. (De lekte ikke "fysisk" med å bryte og hoppe på hverandre, hvis dere skjønner, kun løping omkring) Så begynte de å bjeffe mot hverandre igjen, og sånn gikk det hele turen. På slutten var det helt klart ikke så mye bråk, men de hadde bråket jevnt og trutt. Første møtet var mye bedre for å si det slik.

Så, er dette noe de vil finne ut av? Skal vi som eiere blande oss inn på noe vis? Vil det være noen risiko for at de vil plutselig brak løs ilag og sloss? De har jo ikke vist tegn til noe slik til nå, bare litt markeringsbevov kanskje? Finne ut av hvem som er sjefen?

Jeg er jo ny med hannhunder, så da blir jeg litt usikker på dette med venn av samme kjønn- greia. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stress kan det jo være tenker jeg, om de har fått herje løs sammen hver gang så kanskje forventningene er litt høye, kanskje det hadde hjulpet med et par treff uten hilsing og leking, bare gå på tur sammen? Ellers så kan de jo ha noen vanskelige perioder rundt 1 års alderen så det kan jo være at den lille komuniserer litt dårlig, er usikker eller bare synes ting er litt vanskelig og utstråler dette, som igjen påvirker Nitro? Time out i bånd hver gang det går litt over styr? Korte økter med løsslipp, så bånd også en kort økt igjen?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. De har jo bare møttes 2 ganger, så tror ikke de har så stor forventing riktig enda. Vi veksler litt med å gå og så slippe og så gå litt. Hundene er helt rolige i bånd rundt hverandre. Målet var å ha noen man kunne leke med på et fast basis, derfor er det viktig for meg at de blir vant til hverandre og kjent. De må nok bli kjent med hverandres lekemåte også. Nå viker det litt som at de kan være litt usikkre på hverandre på om hvordan de skal leke ilag. Vannhunden viker litt sånn knurrete under lek (litt sånn innoverpesing med knurrelyd, ala rottweiler) og det kan Nitro misforstå.

Jeg har tenkt litt på alderen til vannhunden. han er vel i puberteten nå ca og i utvikling. Men så lenge Nitro er voksen, burde det vel ikke by på problemer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg også :) (første møtet gikk vi i bånd nesten hele turen før løsslipp på slutten) Men en ting er å gå i bånd sammen, en annen ting er å forholde seg til hvernadre/bli kjent med hverandre løse. Punkt 1 går helt fint. pkt 2 er under testing :P Klart, går de ikke godt sammen, må vi jo bare gå båndturer sammen, men slik det ser ut nå skulle det gå fint så lenge de ikke plutselig finner ut av noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det høres ut som to hannhunder som har det gøy sammen, men som ikke er helt hundre prosent sikre på hverandre enda? Hermes kan "bråke" mye med noen av sine bedre hannhundvenner, men det er bare lek. Mye tenner og lyd, men mye moro også.

Jeg ville gått mye tur, mye i bånd, etter hvert også mye løs (men gå tur, ikke stå i ro). Tror dette løser seg helt fint om de møtes jevnlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Ja det er litt slik jeg føler det også. At de bare må bli litt bedre kjent og se an hverandres kroppsspråk. Det tyder jo også på at det kan være mye lek /lite alvor, når det bare er lyd og ingen tegn til noen slossing. :) Neste playdate blir i helga. Spent på om det blir like mye lyd da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...