Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering av 'problem' hund..


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Tenker at du har lagt mye trening ned i han og at han fortjener å ta skrittet videre for å bli en mer avbalansert hund og endelig lære hva han gjør galt. Derfor er det ofte lurt å ha et eierskifte, samt miljøendring, som du sier, for at prosessen skal bli ferdig og hel.

Jeg tenkte kanskje på fôravtale.... å få tak i noen som vil ta seg av han og fullføre treninga til du får livssituasjonen tilbake, og et håndfast grep om ditt eget indre liv. Deretter kan man bli enige om hvor man tar veien videre. For noen er det en alt for stor forpliktelse å ha hund, og spes en stor rase, så en fôravtale passe for noen perfekt da de blir mer kjent med seg selv, mer kjent med hundehold og trening og det å ha en aktiv livsstil. i tillegg er det litt godt for deg å ha han i baktankene på en positiv måte; at du kan møte han jevnlig og hjelpe til med treningsmetoder uten å være for følelsesmessig innviklet i situasjonen dersom du ønsker det.

Hvis jeg var deg så ville jeg absolutt ha vurdert det før du evt ender opp med å omplassere han.

Og god bedring, for det høres ikke noe særlig ut som du beskriver dagliglivet. og masse, masse lykke til! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode ord :) Foravtale hadde jo vært helt supert, men synes det blir litt feil og la noen ta jobben også ta han tilbake når han er bra, dessuten tror jeg ikke det er serlig interessant for mange. Også synes jeg det er viktig med litt stabilitet både for hund og eier. De som får han blir helt sikkert glad i han og så lenge det funker fint så synes jeg han skal få være der.

Men god nyhet :D For det første så har ei venninde av meg sagt at hun gjerne vil prøve. Hun er flink og mye ute og alt det der så hun er en jeg stoler på kan gi kodak et bra liv på alle mulige måter, det gjenstår bare og se om problemet blir for stort for de. Om det går i orden så blir iallefall ikke dette et problem. Da er han i nerheten, jeg kan treffe han og vi kan gå på tur sammen og jeg kan være helt trygg på at han har det bra. Om det ikke går i orden så er det ei fra oslo som virker veldig bra som er veldig interessert. Det er jo ikke noen jeg kjenner, men jeg kjente at jeg hadde en skikkelig god følelse etter og ha snakket lenge med henne på tlf. :)

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler med deg! Har vært i lignende situasjon selv og det var kjempetungt! Det tappet mye energi og hunden tok mer enn han gav. Det var vondt å innse det, men som ei god venninne sa til meg: hundeholdet skal være lysbetont. Det skal være balanse på vektskåla og helst helle mer over til den positive siden. Din egen helse kommer først, uansett. Tross alt er det bare en hund. Det er jo det, selv om vi elsker dem høyt. Og slike hunder som man har problemer med, blir det noe ekstra med. Man legger ned så sinnsykt mye arbeid og følelser i dem, man kommer dem nesten unaturlig mye under huden. Slike hunder er det vanskelig å skille seg av med, man går nesten i ett med dem noen ganger.

Høres bra ut at det har åpnet seg opp noen muligheter for dere! Det blir nok godt for deg og bare ha en hund og kunne kose deg med hundeholdet ditt igjen. Forhåpentlig hjelper det på depresjonen. Håper forresten du får god hjelp med den. Klemmer!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må jo bare slenge inn en gladnyhet her selv om det gjenstår og se hva utfallet blir. Kodak ble levert i går, og det hele gikk fint. Han slo seg til ro inne med en gang og brydde seg katta om den snart 1 år gamle unge som hylte og skrek og ville bort å se hele tiden. Jeg tror faktisk at lille bølle frøet ble litt redd for og skade ungen for han kom litt nærme en gang og da hylte kodak :P et sånn au vondt hyl, men uten og røre på seg, lå på siden, og uten at det var noe kontakt. Men det er bra at han er forsiktig med ungen :) Det gikk greit etter jeg dro, og hadde egentlig ikke sett for meg noe annet, siden han er trygg på folk og han kjenner de fra før.

I dag har de vært ute hele dagen, først på tur hvor de møtte 3 hunder og passerte på motsatt side av veien(grusvei, ikke altfor bred) han reagerte ikke på to av de, mens den tredje hadde han bare gjort et halvhjerta forsøk på og tøffe seg mot før han ga seg og ble med videre :) Det liker jeg, og nå gjenstår det jo og se selvfølgelig, men jeg tror nok at mye av reaksjonen smitter fra meg så forhåpentligvis hjelper det mye bare at det er nye folk. Resten av dagen hadde de tilbrakt i hagen hvor Kodak bare lå fornøyd og koste seg :D Også drev de og lurte på og melde seg inn i hundeklubben så da får de enda mer hjelp til og trene målretta og fortsette sosialiseringen.

Som sagt så er det første dagen, men jeg liker og få en gladnyhet og håper det fortsetter slik :D

  • Like 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det med og gi bort hund og skrive avtale på at hunden skal tilbake til meg dersom nye eiere ikke kan/vil ha den?

Om du setter han bort på fór en periode til noen du kjenner, og ikke fraskriver deg eierskapet, så skulle det gå helt fint :)

Lykke til uansett avgjørelse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du setter han bort på fór en periode til noen du kjenner, og ikke fraskriver deg eierskapet, så skulle det gå helt fint :)

Lykke til uansett avgjørelse :)

Ja, jeg tenkte mer på viss jeg gir han bort.

Men nå er han til ei venninde og skulle ikke det fungere så kommer han hit uansett. Ellers så var det en dame jeg snakket med som helt på egenhånd nevnte at om det ikke skulle fungere mellom de(om han kom dit) så skulle han selvfølgelig tilbake til meg, så om det ikke nytter og nevne det i kontrakt så finnes de sikkert de som vet hvordan det er og være glad i dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...