Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Gode, lille Milla har begynt å skjelve i senga hver morgen. Dette er et "nytt fenomen" som hun begynte med i august, og nå når jeg var hjem i helga holder hun fortsatt på med dette. (Det er bare jeg som lar hundene sove i sengen) Det er enten klokken 06.45 eller 06.50, det slår ikke feil. Aldri 06.48 eller noe slikt. Noen få ganger har det vært klokken 04.00, men det er sjeldent. Jeg lurer da selvfølgelig på hva grunnen til dette kan være og om jeg kan gjøre noe, slik at det ikke hender mer.

Jeg kan ikke komme på en grunn hvorfor dette skulle ha startet. I begynnelsen trodde jeg det var fordi hun ble redd pga av vind og at det var noe ute som lagde lyd, eller fordi hun måtte på do. Men jeg tar alltid hundene ut rett før jeg legger meg og dette skjer også de nettene det er vindstille. Synes det er ekstra rart siden hun gjør det til samme tidspunkt hver morgen.

Jeg er så usikker på grunnen til dette, det er ikke noe hun har gjort i de to årene hun har bodd her før... Hun får derfor ikke ligge i sengen noe mer (jeg prøver i blandt for å se om det er blitt bedre) for jeg trenger søvnen min.

Det som skjer er at jeg våkner av at senga rister også enten sitter hun ved siden av meg og skjelver eller så kommer hun og slikker meg i ansiktet når hun merker at jeg har våknet av skjelvingen. Hun elsker å sove i senga og før sov hun like lenge som meg og Maja..

Det vi har kommet frem til nå er at antagelig så hører hun vekkerklokken til naboen (bor i rekkehus).?

Noen som har vært borti noe lignende, som har noen ideer om hva det kan være eller som har noen tips til en løsning? Hadde satt stor pris på det :)

Milla hilser forresten fra sofaen, hun syns det er helt greit å vekke matmor i 7tiden for så å sove leeeeenge etterpå

2012-09-24094014_zpsd05f26f3.jpg

Skrevet

Ja dette tror jeg burde skjekkes opp hvis hun ikke har gjort det før?

Min hadde skjelvinger på morgenen i flere dager etter kastrering, men han fikk komplikasjoner og hadde sikkert smerter/feber pga det og jeg har hele tiden i ettertid tenkt at skjelvingene var en slags reaksjon på smerter/stresset han følte?

Når jeg tenker meg om bruker han å skjelve litt på morgenen når det er vinter og han er nyklippet men din ser jo ikke ut som klipperase så :fear:

Skrevet

Først og fremst bør jo hunden på en ordentlig utredning hos veterinær.

Selvsagt, men nå er det jo ikke tvilsomt at noen soniser kanskje har en ide om hva det er.

Ja dette tror jeg burde skjekkes opp hvis hun ikke har gjort det før?

Min hadde skjelvinger på morgenen i flere dager etter kastrering, men han fikk komplikasjoner og hadde sikkert smerter/feber pga det og jeg har hele tiden i ettertid tenkt at skjelvingene var en slags reaksjon på smerter/stresset han følte?

Når jeg tenker meg om bruker han å skjelve litt på morgenen når det er vinter og han er nyklippet men din ser jo ikke ut som klipperase så :fear:

Det er et år siden hun ble sterilisert. Det er kun om morgenen hun gjør slikt, ellers er hun en grei og rolig hund (med mindre hun blir redd selvsagt). Og med en gang vi går ut av sengen og ut av rommet er man ferdig med skjelvingen. Så vidt jeg vet/merker har hun ikke smerter/ubehag. Det er også en stund siden hun var korthåret, så tror ikke at det er at hun fryser :P

Nå høres det jo ut som om hun er redd soverommet, men hun går inn dit selv og står gjerne og syter utenfor hvis hun ikke får være med inn. Vil gjerne inn på soverommet igjen på morgenen også...

Skrevet

At hun skjelver kan jo like gjerne være hundens måte "å beherske seg" på når den våkner. Den vil gjerne at du skal våkne, men vet den kanskje at det ikke er lov å drive og vekke folk? Så da skjelver hunden av å måtte være stille og beherske trangen til action? :- )

En del mindre hunderaser har en tendens til å skjelve i både tide og utide, uten at det er noe galt av den grunn. De bare reagerer med skjelving på diverse ting. Nå er ikke din hund en typisk miniatyrhund, men det kan likevel skje at den skjelver på samme måte som de.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg skulle til å foreslå nabos vekkerklokke, men du hadde jo tenkt på det selv. Mange hunder skjelver når de syns noe er ekkelt eller skummelt. Er hun en type som fort blir redd/usikker på teite ting? Om naboen har vekkerklokka på vekking 6:40 og setter den på slumring, så stemmer det godt med 5 eller 10 minutters intervaller... Jeg kjenner en toller som driver med akkurat det der. Plutselig er det helt nye lyder hun reagerer på, lyder som alltid har vært der eller det er lyder som vi ikke tenker over at kan være skumle på noen måte (gudane måtte vite hva for en logikk det er inni hodet hennes). Hennes første reaksjon på en ekkel lyd er denne skjelvinga. Akkurat som om hun fryser. Det er selvfølgelig et utslag av dårlig mentalitet og lydredsel, og hun er mer ekstrem enn det virker som din er, men kanskje det er noe av det samme?

Skrevet

Takk for svar alle sammen :)

At hun skjelver kan jo like gjerne være hundens måte "å beherske seg" på når den våkner. Den vil gjerne at du skal våkne, men vet den kanskje at det ikke er lov å drive og vekke folk? Så da skjelver hunden av å måtte være stille og beherske trangen til action? :- )

En del mindre hunderaser har en tendens til å skjelve i både tide og utide, uten at det er noe galt av den grunn. De bare reagerer med skjelving på diverse ting. Nå er ikke din hund en typisk miniatyrhund, men det kan likevel skje at den skjelver på samme måte som de.

Jeg blir ikke spesielt begeistret av å bli vekt da jeg er en ganske morgen-gretten person. Jeg blir ikke unødvendig sint, men hun skjønner sikkert at jeg ikke er veldig blid og glad..

Jeg har tenkt litt på det du sier angående skjelving uten "grunn", men da tror jeg hun hadde hatt det andre tider enn om morgenen også..

Jeg skulle til å foreslå nabos vekkerklokke, men du hadde jo tenkt på det selv. Mange hunder skjelver når de syns noe er ekkelt eller skummelt. Er hun en type som fort blir redd/usikker på teite ting? Om naboen har vekkerklokka på vekking 6:40 og setter den på slumring, så stemmer det godt med 5 eller 10 minutters intervaller... Jeg kjenner en toller som driver med akkurat det der. Plutselig er det helt nye lyder hun reagerer på, lyder som alltid har vært der eller det er lyder som vi ikke tenker over at kan være skumle på noen måte (gudane måtte vite hva for en logikk det er inni hodet hennes). Hennes første reaksjon på en ekkel lyd er denne skjelvinga. Akkurat som om hun fryser. Det er selvfølgelig et utslag av dårlig mentalitet og lydredsel, og hun er mer ekstrem enn det virker som din er, men kanskje det er noe av det samme?

Ja, jeg har nesten kommet frem til at det må være vekkerklokka til naboen, kanskje han har byttet lyd på den (siden hun ikke reagerte på det før). Hun er jo en type som er litt små nervøs for diverse ting. Sterk vind, fly, isbilen og litt slikt. Hun skulle jo avlives pga av mentaliteten før vi tok over henne. Hun har blitt mye bedre, hun tilpasset seg familielivet vårt på en annen måte. Når folk hører historien hennes tror de ikke helt på den. Hun er blitt en veldig rolig og "chill" JRT, noe jeg er veldig glad for. :) Jeg tror du har helt rett.

Og hvis det er saken er det vel bare best å ta henne ut av situasjonen? Altså, ikke la henne ligge i sengen om natten, men heller være på stua. Ellers kan jeg jo banke på til naboen og be han bytte lyd på alarmklokka si :P

Skrevet

Hunden vår ligger og skjelver av og til han også. Står opp og han legger seg i senga på stua som vanlig og så plutselig skjelver han. Ser ikke ut som han plages og det virker som det bare er en kort stund. Gjør vi noe, f.eks går en tur, så kan det være borte. Har det ganske sjeldent. Nå er jo Whippet en rase som skjelver endel pga de regulerer varmen slik, så det kan være anderledes ...?

Skrevet

Det er ikke bare forventninger og energi? At hun vet at du snart våkner(selv om det er hennes feil :P ),og at dagen starter og det er hun KLAR for?

Situasjoner der Zara sjelver er når vi skal på tur,og hun venter på å bli sluppet ut av buret,og hvis hun ser en katt/fugl/kjentperson som går utforbi,og hun absolutt skulle vært ute hos de. (ikke så ofte det skjer da)

Skrevet

Trym skjelver ganske ofte, Bodil gjør det når hun er usikker eller når hun må gjøre ting hun ikke liker (typ kloklipp), Tuva gjør det når hun synes veldig synd på seg selv, eller jeg er irritert (Selv når det ikke er hun jeg er irritert på) Det hender hun gjør det om morran, og jeg tror det er fordi hun ikke vil vekke meg og prøver å beherske seg selv. Hun sovner etter en liten stund.

Skjelving er en måte for noen hunder å få ut stress, usikkerhet, ubehag etc.

Skrevet

Jeg hadde rett og slett spurt naboen om når han har vekkeklokka på om morran og om han hadde byttet lyd den siste måneden jeg. Da får dere jo faktisk svar. Og kanskje spørre om han bare forsøksvis kunne tenke seg å prøve å bytte lyd tilbake til den gamle OM det viser seg at han har byttet den. Hadde virkelig vært intr å høre :)

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg hadde rett og slett spurt naboen om når han har vekkeklokka på om morran og om han hadde byttet lyd den siste måneden jeg. Da får dere jo faktisk svar. Og kanskje spørre om han bare forsøksvis kunne tenke seg å prøve å bytte lyd tilbake til den gamle OM det viser seg at han har byttet den. Hadde virkelig vært intr å høre :)

Han trenger ikke å ha bytta den for at hunden plutselig skal reagere. Noen hunder som er eh litt dårlig skrudd sammen mentalt på enkeltting som f.eks. lyder, kan plutselig begynne å reagere på en hverdagslyd som alltid har vært der. De har bare begynt å legge merke til den, og da blir den skummel. Normale hunder skal jo ikke reagere på sånt, men det virker jo som hunden til ts har noen egne rare ideer?

Skrevet

Hunden vår ligger og skjelver av og til han også. Står opp og han legger seg i senga på stua som vanlig og så plutselig skjelver han. Ser ikke ut som han plages og det virker som det bare er en kort stund. Gjør vi noe, f.eks går en tur, så kan det være borte. Har det ganske sjeldent. Nå er jo Whippet en rase som skjelver endel pga de regulerer varmen slik, så det kan være anderledes ...?

Ja, med en gang vi gjør noe her også så slutter skjelvingen. Jeg bruker som oftest å ta henne med ut slik at hun tisser før jeg stenger henne inne i en annen del av huset. Null skjelving da (vet selvsagt ikke om hun skjelver når jeg har gått å lagt meg). Men hvis vi går tilbake til senga, så starter hun igjen. Det er nok monstret under senga hun merker :ustol:

Det er ikke bare forventninger og energi? At hun vet at du snart våkner(selv om det er hennes feil :P ),og at dagen starter og det er hun KLAR for?

Situasjoner der Zara sjelver er når vi skal på tur,og hun venter på å bli sluppet ut av buret,og hvis hun ser en katt/fugl/kjentperson som går utforbi,og hun absolutt skulle vært ute hos de. (ikke så ofte det skjer da)

Det var det jeg også trodde i starten. At hun var så gira at hun våknet, men hvorfor er det da til samme tidspunkt hver morgen? Er "klokkene" til hundene så nøyaktig? Jeg ser på mobilen hver gang hun vekker meg og det er på slaget 06.45 eller 06.50 hver gang... Og det virker som hun gjerne vil tilbake i senga igjen, får hun ikke bli med inn står hun utenfor og klynker. Og hennes ide om oppvåkning er tissing, så rett til sofaen for å sove noen timer mer, hehe. Morgenene her i huset er ganske avslappet.

Trym skjelver ganske ofte, Bodil gjør det når hun er usikker eller når hun må gjøre ting hun ikke liker (typ kloklipp), Tuva gjør det når hun synes veldig synd på seg selv, eller jeg er irritert (Selv når det ikke er hun jeg er irritert på) Det hender hun gjør det om morran, og jeg tror det er fordi hun ikke vil vekke meg og prøver å beherske seg selv. Hun sovner etter en liten stund.

Skjelving er en måte for noen hunder å få ut stress, usikkerhet, ubehag etc.

Jeg skulle gjerne bare latt henne holde på til hun hadde roet seg selv, men jeg får ikke sove når hele senga skjelver :P

Jeg hadde rett og slett spurt naboen om når han har vekkeklokka på om morran og om han hadde byttet lyd den siste måneden jeg. Da får dere jo faktisk svar. Og kanskje spørre om han bare forsøksvis kunne tenke seg å prøve å bytte lyd tilbake til den gamle OM det viser seg at han har byttet den. Hadde virkelig vært intr å høre :)

Heh, flaaut :icon_redface: Men det hadde vært veldig interessant å vite, så kan godt hende jeg spør neste gang jeg er hjemme!

Han trenger ikke å ha bytta den for at hunden plutselig skal reagere. Noen hunder som er eh litt dårlig skrudd sammen mentalt på enkeltting som f.eks. lyder, kan plutselig begynne å reagere på en hverdagslyd som alltid har vært der. De har bare begynt å legge merke til den, og da blir den skummel. Normale hunder skal jo ikke reagere på sånt, men det virker jo som hunden til ts har noen egne rare ideer?

Haha, det har hun absolutt. Så det kan godt hende..

  • 1 month later...
Skrevet

Update:

Jeg var hjem for en mnd siden ca. og første natt jeg var med hundene hadde jeg de i senga. Dette var på hytta, så altså ikke noen "skummel" nabo der. Midt på natta våknet jeg av skjelving igjen. Men da var det ikke Milla, det var MEG. Jeg måtte virkelig kjenne etter på både Milla og Maja om det var en av de, men det var det da altså ikke. Prøvde å sove igjen og var helt skjelven (he-he). De neste nettene var det ingen skjelving, hverken fra henne eller fra meg.. :P

Men når vi kom hjem igjen (der vi bor til vanlig) så vekte hun meg med skjelving igjen, og nei - det var ikke meg denne gangen. Løsningen nå har blitt at jeg tar med ei kurv inn på rommet som jeg setter henne ned i når skjelvingen starter.

Jeg tror det er noe hun hører som gjør henne nervøs på natta. Hverken jeg eller Maja reagerer på denne lyden.

For det kan ikke være meg? :huh: Er det meg hun reagerer på? Drømmer og styrer jeg så mye om natta at hun blir nervøs for meg? Og er hun derfor roligere på f.eks. hytta fordi jeg også sover bedre der? Noen som har opplevd eller hørt om noe slikt?

Snart flytter de til Bodø med meg, skal da prøve de i senga igjen og se hva som skjer :)

edit: Hun er forresten frisk som en fisk

  • 1 month later...
Skrevet

Hermes skjelver når jeg gjør klar mat til han, og han må vente :P

Hehe :P

Nå, når jeg bor med hundene 24/7 så har jeg lært meg å kjenne Milla mer og det virker ikke som om hun er redd. Jeg har våknet av skjelving noen få ganger i Bodø også men da har jeg bare tatt henne ned på gulvet og hun har lagt seg i buret (som står der med åpen dør). Hun skjelver også når hun er gira, hvis hun tror jeg skal dra, like før jeg faktisk skal dra osv. Og når hun er kald - sjokk :P

Så jeg har egentlig bare funnet ut at det er bare jeg som ikke er vandt til en hund som skjelver så mye. Maja skjelver bare når hun er redd og da trodde jeg at det var slik for Milla også. Av alle hundene jeg har passet og hatt så er Milla den første "skjelveren". Nå når jeg er vant til det så går alt så mye bedre :)

Takk for alle forslag og gode ideer! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...