Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Gode, lille Milla har begynt å skjelve i senga hver morgen. Dette er et "nytt fenomen" som hun begynte med i august, og nå når jeg var hjem i helga holder hun fortsatt på med dette. (Det er bare jeg som lar hundene sove i sengen) Det er enten klokken 06.45 eller 06.50, det slår ikke feil. Aldri 06.48 eller noe slikt. Noen få ganger har det vært klokken 04.00, men det er sjeldent. Jeg lurer da selvfølgelig på hva grunnen til dette kan være og om jeg kan gjøre noe, slik at det ikke hender mer.

Jeg kan ikke komme på en grunn hvorfor dette skulle ha startet. I begynnelsen trodde jeg det var fordi hun ble redd pga av vind og at det var noe ute som lagde lyd, eller fordi hun måtte på do. Men jeg tar alltid hundene ut rett før jeg legger meg og dette skjer også de nettene det er vindstille. Synes det er ekstra rart siden hun gjør det til samme tidspunkt hver morgen.

Jeg er så usikker på grunnen til dette, det er ikke noe hun har gjort i de to årene hun har bodd her før... Hun får derfor ikke ligge i sengen noe mer (jeg prøver i blandt for å se om det er blitt bedre) for jeg trenger søvnen min.

Det som skjer er at jeg våkner av at senga rister også enten sitter hun ved siden av meg og skjelver eller så kommer hun og slikker meg i ansiktet når hun merker at jeg har våknet av skjelvingen. Hun elsker å sove i senga og før sov hun like lenge som meg og Maja..

Det vi har kommet frem til nå er at antagelig så hører hun vekkerklokken til naboen (bor i rekkehus).?

Noen som har vært borti noe lignende, som har noen ideer om hva det kan være eller som har noen tips til en løsning? Hadde satt stor pris på det :)

Milla hilser forresten fra sofaen, hun syns det er helt greit å vekke matmor i 7tiden for så å sove leeeeenge etterpå

2012-09-24094014_zpsd05f26f3.jpg

Skrevet

Ja dette tror jeg burde skjekkes opp hvis hun ikke har gjort det før?

Min hadde skjelvinger på morgenen i flere dager etter kastrering, men han fikk komplikasjoner og hadde sikkert smerter/feber pga det og jeg har hele tiden i ettertid tenkt at skjelvingene var en slags reaksjon på smerter/stresset han følte?

Når jeg tenker meg om bruker han å skjelve litt på morgenen når det er vinter og han er nyklippet men din ser jo ikke ut som klipperase så :fear:

Skrevet

Først og fremst bør jo hunden på en ordentlig utredning hos veterinær.

Selvsagt, men nå er det jo ikke tvilsomt at noen soniser kanskje har en ide om hva det er.

Ja dette tror jeg burde skjekkes opp hvis hun ikke har gjort det før?

Min hadde skjelvinger på morgenen i flere dager etter kastrering, men han fikk komplikasjoner og hadde sikkert smerter/feber pga det og jeg har hele tiden i ettertid tenkt at skjelvingene var en slags reaksjon på smerter/stresset han følte?

Når jeg tenker meg om bruker han å skjelve litt på morgenen når det er vinter og han er nyklippet men din ser jo ikke ut som klipperase så :fear:

Det er et år siden hun ble sterilisert. Det er kun om morgenen hun gjør slikt, ellers er hun en grei og rolig hund (med mindre hun blir redd selvsagt). Og med en gang vi går ut av sengen og ut av rommet er man ferdig med skjelvingen. Så vidt jeg vet/merker har hun ikke smerter/ubehag. Det er også en stund siden hun var korthåret, så tror ikke at det er at hun fryser :P

Nå høres det jo ut som om hun er redd soverommet, men hun går inn dit selv og står gjerne og syter utenfor hvis hun ikke får være med inn. Vil gjerne inn på soverommet igjen på morgenen også...

Skrevet

At hun skjelver kan jo like gjerne være hundens måte "å beherske seg" på når den våkner. Den vil gjerne at du skal våkne, men vet den kanskje at det ikke er lov å drive og vekke folk? Så da skjelver hunden av å måtte være stille og beherske trangen til action? :- )

En del mindre hunderaser har en tendens til å skjelve i både tide og utide, uten at det er noe galt av den grunn. De bare reagerer med skjelving på diverse ting. Nå er ikke din hund en typisk miniatyrhund, men det kan likevel skje at den skjelver på samme måte som de.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg skulle til å foreslå nabos vekkerklokke, men du hadde jo tenkt på det selv. Mange hunder skjelver når de syns noe er ekkelt eller skummelt. Er hun en type som fort blir redd/usikker på teite ting? Om naboen har vekkerklokka på vekking 6:40 og setter den på slumring, så stemmer det godt med 5 eller 10 minutters intervaller... Jeg kjenner en toller som driver med akkurat det der. Plutselig er det helt nye lyder hun reagerer på, lyder som alltid har vært der eller det er lyder som vi ikke tenker over at kan være skumle på noen måte (gudane måtte vite hva for en logikk det er inni hodet hennes). Hennes første reaksjon på en ekkel lyd er denne skjelvinga. Akkurat som om hun fryser. Det er selvfølgelig et utslag av dårlig mentalitet og lydredsel, og hun er mer ekstrem enn det virker som din er, men kanskje det er noe av det samme?

Skrevet

Takk for svar alle sammen :)

At hun skjelver kan jo like gjerne være hundens måte "å beherske seg" på når den våkner. Den vil gjerne at du skal våkne, men vet den kanskje at det ikke er lov å drive og vekke folk? Så da skjelver hunden av å måtte være stille og beherske trangen til action? :- )

En del mindre hunderaser har en tendens til å skjelve i både tide og utide, uten at det er noe galt av den grunn. De bare reagerer med skjelving på diverse ting. Nå er ikke din hund en typisk miniatyrhund, men det kan likevel skje at den skjelver på samme måte som de.

Jeg blir ikke spesielt begeistret av å bli vekt da jeg er en ganske morgen-gretten person. Jeg blir ikke unødvendig sint, men hun skjønner sikkert at jeg ikke er veldig blid og glad..

Jeg har tenkt litt på det du sier angående skjelving uten "grunn", men da tror jeg hun hadde hatt det andre tider enn om morgenen også..

Jeg skulle til å foreslå nabos vekkerklokke, men du hadde jo tenkt på det selv. Mange hunder skjelver når de syns noe er ekkelt eller skummelt. Er hun en type som fort blir redd/usikker på teite ting? Om naboen har vekkerklokka på vekking 6:40 og setter den på slumring, så stemmer det godt med 5 eller 10 minutters intervaller... Jeg kjenner en toller som driver med akkurat det der. Plutselig er det helt nye lyder hun reagerer på, lyder som alltid har vært der eller det er lyder som vi ikke tenker over at kan være skumle på noen måte (gudane måtte vite hva for en logikk det er inni hodet hennes). Hennes første reaksjon på en ekkel lyd er denne skjelvinga. Akkurat som om hun fryser. Det er selvfølgelig et utslag av dårlig mentalitet og lydredsel, og hun er mer ekstrem enn det virker som din er, men kanskje det er noe av det samme?

Ja, jeg har nesten kommet frem til at det må være vekkerklokka til naboen, kanskje han har byttet lyd på den (siden hun ikke reagerte på det før). Hun er jo en type som er litt små nervøs for diverse ting. Sterk vind, fly, isbilen og litt slikt. Hun skulle jo avlives pga av mentaliteten før vi tok over henne. Hun har blitt mye bedre, hun tilpasset seg familielivet vårt på en annen måte. Når folk hører historien hennes tror de ikke helt på den. Hun er blitt en veldig rolig og "chill" JRT, noe jeg er veldig glad for. :) Jeg tror du har helt rett.

Og hvis det er saken er det vel bare best å ta henne ut av situasjonen? Altså, ikke la henne ligge i sengen om natten, men heller være på stua. Ellers kan jeg jo banke på til naboen og be han bytte lyd på alarmklokka si :P

Skrevet

Hunden vår ligger og skjelver av og til han også. Står opp og han legger seg i senga på stua som vanlig og så plutselig skjelver han. Ser ikke ut som han plages og det virker som det bare er en kort stund. Gjør vi noe, f.eks går en tur, så kan det være borte. Har det ganske sjeldent. Nå er jo Whippet en rase som skjelver endel pga de regulerer varmen slik, så det kan være anderledes ...?

Skrevet

Det er ikke bare forventninger og energi? At hun vet at du snart våkner(selv om det er hennes feil :P ),og at dagen starter og det er hun KLAR for?

Situasjoner der Zara sjelver er når vi skal på tur,og hun venter på å bli sluppet ut av buret,og hvis hun ser en katt/fugl/kjentperson som går utforbi,og hun absolutt skulle vært ute hos de. (ikke så ofte det skjer da)

Skrevet

Trym skjelver ganske ofte, Bodil gjør det når hun er usikker eller når hun må gjøre ting hun ikke liker (typ kloklipp), Tuva gjør det når hun synes veldig synd på seg selv, eller jeg er irritert (Selv når det ikke er hun jeg er irritert på) Det hender hun gjør det om morran, og jeg tror det er fordi hun ikke vil vekke meg og prøver å beherske seg selv. Hun sovner etter en liten stund.

Skjelving er en måte for noen hunder å få ut stress, usikkerhet, ubehag etc.

Skrevet

Jeg hadde rett og slett spurt naboen om når han har vekkeklokka på om morran og om han hadde byttet lyd den siste måneden jeg. Da får dere jo faktisk svar. Og kanskje spørre om han bare forsøksvis kunne tenke seg å prøve å bytte lyd tilbake til den gamle OM det viser seg at han har byttet den. Hadde virkelig vært intr å høre :)

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg hadde rett og slett spurt naboen om når han har vekkeklokka på om morran og om han hadde byttet lyd den siste måneden jeg. Da får dere jo faktisk svar. Og kanskje spørre om han bare forsøksvis kunne tenke seg å prøve å bytte lyd tilbake til den gamle OM det viser seg at han har byttet den. Hadde virkelig vært intr å høre :)

Han trenger ikke å ha bytta den for at hunden plutselig skal reagere. Noen hunder som er eh litt dårlig skrudd sammen mentalt på enkeltting som f.eks. lyder, kan plutselig begynne å reagere på en hverdagslyd som alltid har vært der. De har bare begynt å legge merke til den, og da blir den skummel. Normale hunder skal jo ikke reagere på sånt, men det virker jo som hunden til ts har noen egne rare ideer?

Skrevet

Hunden vår ligger og skjelver av og til han også. Står opp og han legger seg i senga på stua som vanlig og så plutselig skjelver han. Ser ikke ut som han plages og det virker som det bare er en kort stund. Gjør vi noe, f.eks går en tur, så kan det være borte. Har det ganske sjeldent. Nå er jo Whippet en rase som skjelver endel pga de regulerer varmen slik, så det kan være anderledes ...?

Ja, med en gang vi gjør noe her også så slutter skjelvingen. Jeg bruker som oftest å ta henne med ut slik at hun tisser før jeg stenger henne inne i en annen del av huset. Null skjelving da (vet selvsagt ikke om hun skjelver når jeg har gått å lagt meg). Men hvis vi går tilbake til senga, så starter hun igjen. Det er nok monstret under senga hun merker :ustol:

Det er ikke bare forventninger og energi? At hun vet at du snart våkner(selv om det er hennes feil :P ),og at dagen starter og det er hun KLAR for?

Situasjoner der Zara sjelver er når vi skal på tur,og hun venter på å bli sluppet ut av buret,og hvis hun ser en katt/fugl/kjentperson som går utforbi,og hun absolutt skulle vært ute hos de. (ikke så ofte det skjer da)

Det var det jeg også trodde i starten. At hun var så gira at hun våknet, men hvorfor er det da til samme tidspunkt hver morgen? Er "klokkene" til hundene så nøyaktig? Jeg ser på mobilen hver gang hun vekker meg og det er på slaget 06.45 eller 06.50 hver gang... Og det virker som hun gjerne vil tilbake i senga igjen, får hun ikke bli med inn står hun utenfor og klynker. Og hennes ide om oppvåkning er tissing, så rett til sofaen for å sove noen timer mer, hehe. Morgenene her i huset er ganske avslappet.

Trym skjelver ganske ofte, Bodil gjør det når hun er usikker eller når hun må gjøre ting hun ikke liker (typ kloklipp), Tuva gjør det når hun synes veldig synd på seg selv, eller jeg er irritert (Selv når det ikke er hun jeg er irritert på) Det hender hun gjør det om morran, og jeg tror det er fordi hun ikke vil vekke meg og prøver å beherske seg selv. Hun sovner etter en liten stund.

Skjelving er en måte for noen hunder å få ut stress, usikkerhet, ubehag etc.

Jeg skulle gjerne bare latt henne holde på til hun hadde roet seg selv, men jeg får ikke sove når hele senga skjelver :P

Jeg hadde rett og slett spurt naboen om når han har vekkeklokka på om morran og om han hadde byttet lyd den siste måneden jeg. Da får dere jo faktisk svar. Og kanskje spørre om han bare forsøksvis kunne tenke seg å prøve å bytte lyd tilbake til den gamle OM det viser seg at han har byttet den. Hadde virkelig vært intr å høre :)

Heh, flaaut :icon_redface: Men det hadde vært veldig interessant å vite, så kan godt hende jeg spør neste gang jeg er hjemme!

Han trenger ikke å ha bytta den for at hunden plutselig skal reagere. Noen hunder som er eh litt dårlig skrudd sammen mentalt på enkeltting som f.eks. lyder, kan plutselig begynne å reagere på en hverdagslyd som alltid har vært der. De har bare begynt å legge merke til den, og da blir den skummel. Normale hunder skal jo ikke reagere på sånt, men det virker jo som hunden til ts har noen egne rare ideer?

Haha, det har hun absolutt. Så det kan godt hende..

  • 1 month later...
Skrevet

Update:

Jeg var hjem for en mnd siden ca. og første natt jeg var med hundene hadde jeg de i senga. Dette var på hytta, så altså ikke noen "skummel" nabo der. Midt på natta våknet jeg av skjelving igjen. Men da var det ikke Milla, det var MEG. Jeg måtte virkelig kjenne etter på både Milla og Maja om det var en av de, men det var det da altså ikke. Prøvde å sove igjen og var helt skjelven (he-he). De neste nettene var det ingen skjelving, hverken fra henne eller fra meg.. :P

Men når vi kom hjem igjen (der vi bor til vanlig) så vekte hun meg med skjelving igjen, og nei - det var ikke meg denne gangen. Løsningen nå har blitt at jeg tar med ei kurv inn på rommet som jeg setter henne ned i når skjelvingen starter.

Jeg tror det er noe hun hører som gjør henne nervøs på natta. Hverken jeg eller Maja reagerer på denne lyden.

For det kan ikke være meg? :huh: Er det meg hun reagerer på? Drømmer og styrer jeg så mye om natta at hun blir nervøs for meg? Og er hun derfor roligere på f.eks. hytta fordi jeg også sover bedre der? Noen som har opplevd eller hørt om noe slikt?

Snart flytter de til Bodø med meg, skal da prøve de i senga igjen og se hva som skjer :)

edit: Hun er forresten frisk som en fisk

  • 1 month later...
Skrevet

Hermes skjelver når jeg gjør klar mat til han, og han må vente :P

Hehe :P

Nå, når jeg bor med hundene 24/7 så har jeg lært meg å kjenne Milla mer og det virker ikke som om hun er redd. Jeg har våknet av skjelving noen få ganger i Bodø også men da har jeg bare tatt henne ned på gulvet og hun har lagt seg i buret (som står der med åpen dør). Hun skjelver også når hun er gira, hvis hun tror jeg skal dra, like før jeg faktisk skal dra osv. Og når hun er kald - sjokk :P

Så jeg har egentlig bare funnet ut at det er bare jeg som ikke er vandt til en hund som skjelver så mye. Maja skjelver bare når hun er redd og da trodde jeg at det var slik for Milla også. Av alle hundene jeg har passet og hatt så er Milla den første "skjelveren". Nå når jeg er vant til det så går alt så mye bedre :)

Takk for alle forslag og gode ideer! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...