Passeringsproblemer forbi sint hund

[Lola Pagola]

Situasjonen: Når jeg er hjemme hos foreldrene mine "må" jeg ofte gå forbi en hage, der det bor en stor hannhund.

Casper og denne hannhunden gikk fint overens da Casper var valp og unghund, jeg ser på bilder fra den tiden av de to at den også da viser veldig dominant adferd, men Casper la seg alltid på rygg og underkastet seg. Men nå er Casper voksen, og underkaster seg sjeldent lenger. Så nå utagerer denne hannhunden mot oss hver gang vi går forbi. Den står i bånd, men kan få hodet ut av porten. I begynnelsen tok ikke Casper seg nær av det, han bare "wtf, hvorfor holder du på sånn?", men etter at dette bare har skjedd om og om igjen har Casper begynt å forberede seg på å bli overfalt, og gjør seg klar til motangrep. Jeg ser det på ham allerede 20-30 meter før vi kommer til huset, at han begynner å få stiv, litt krypende gange, og etterhvert som vi nærmer oss mer så reiser halen og hårene seg.

Jeg kan få ham ut av det ganske nære huset, ved å snakke til ham med vennlig og glad stemme, og da kommer han mot meg og vifter med halen, og løser seg helt opp. Men når vi går videre blir han stiv igjen. Rett før vi kommer til porten så hiver han seg mot den, han knurrer ikke eller bjeffer, men det er akkurat som han tenker at det er best å være klar. Dette gjør han selv om hunden ikke er ute (det står en garasje i veien for utsikten, så vi vet aldri om hunden står der før vi er rett foran.) En gang rykket han så hardt mot huset at han røk kjettinghalsbåndet sitt. Heldigvis var ikke hunden ute. Vi har gått forbi der endel i det siste, og han rykker ikke så hardt lenger, i stad rykket han ikke mot porten i det hele tatt.

Hvis hunden er ute så begynner den å bjeffe og knurre og kaste seg mot oss. Casper svarte med samme mynt en stund, men nå har han sluttet med det, men har høy hale og bust, og blir motvillig med meg forbi, han trekker mot den andre hunden.

Jeg skulle jo gjerne kunne gå forbi dette huset uten at det blir ubehagelig for både meg og Casper, men jeg er rett og slett usikker på hvordan jeg skal jobbe med det? Godbiter fungerer ikke når vi kommer nære huset.

Jeg har kjeftet på ham når han har begynt å bråke tilbake, og kan hende at det er derfor han ikke lager lyd lenger. Ellers så er det fordi han har skjønt at den andre hunden aldri kan komme bort til ham, og at han har roet seg ned litt selv. Jeg vet ikke. Men kjefting er sikkert feil uansett.

Venninnen min har en tispe, og går også ofte forbi der, og hun sier at hennes hund også har begynt å forberede seg på at de nærmer seg bråkmakeren... (egentlig tror jeg ikke at han mener så veldig mye med bråket sitt, det er nok mer at han beskytter huset sitt... men siden han har holdt på slik så lenge blir det vel oppfattet som en krigserklæring hos andre hunder kanskje.)

Det jeg har gjort er å stoppe opp når Casper stivner, og løse ham opp. Når hunden ikke er ute har jeg gått frem og tilbake foran huset, hver gang Casper har blokket meg ut har jeg snudd brått, og gått andre veien. Litt som når man trener på å få hunden til å ikke dra i båndet.

Det jeg lurer på er egentlig om det er det som er veien å gå, altså gå frem og tilbake foran huset, eller skal jeg f.eks bare ha ham i stramt bånd, ignorere alt, og gå bestemt forbi? Eller noe annet?

[Zera]

hvor nærme er du nødt til å gå da?

Kunne du kanskje prøvd å få Casper ned i sitt og til å sitte rolig et lite stykke unna porten? Og så bare sitte der til den andre hunden slutter å bjeffe?

Hvis du prøver dette kan det muligens være lurt at Casper ikke sitter med fronten mot porten (unngå stirring, øyekontakt og konfronterende kroppsspråk)

Tenker at du da viser den andre hunden at dere ikke er der for å ta over huset hans, men bare vil gå forbi hvor målet da er at når hunden ser at det er dere vet han at dere bare vil gå forbi, og dermed kanskje vil slutte å bjeffe på dere etterhvert. i tillegg så viser du Casper at ikke noe farlig kommer til å skje ham selv om den andre hunden bjeffer, og at du har situasjonen under kontroll

[Lola Pagola]

hvor nærme er du nødt til å gå da?

Kunne du kanskje prøvd å få Casper ned i sitt og til å sitte rolig et lite stykke unna porten? Og så bare sitte der til den andre hunden slutter å bjeffe?

Hvis du prøver dette kan det muligens være lurt at Casper ikke sitter med fronten mot porten (unngå stirring, øyekontakt og konfronterende kroppsspråk)

Tenker at du da viser den andre hunden at dere ikke er der for å ta over huset hans, men bare vil gå forbi hvor målet da er at når hunden ser at det er dere vet han at dere bare vil gå forbi, og dermed kanskje vil slutte å bjeffe på dere etterhvert. i tillegg så viser du Casper at ikke noe farlig kommer til å skje ham selv om den andre hunden bjeffer, og at du har situasjonen under kontroll

Jeg er nødt til å gå ganske nære, er bare et vanlig fortau å gå på der. Å gå ut i veien er ikke et alternativ, er i en sving, og bilene kjører fort.

Jeg går noen ganger en omvei så jeg slipper å gå forbi, men noen ganger må jeg bare, og jeg skulle gjerne gått der oftere enn det jeg gjør nå. Men altså, det er jo i foreldrene mine sitt nabolag, så jeg bor jo ikke her vanligvis. Likevel, greit å kunne gå forbi på en ordentlig måte, og tenker og om samme problemet oppstår andre steder så vet jeg hvordan jeg skal takle det. Hvis jeg vil kan jeg unngå situasjonen helt, men som sagt, det er ofte ganske upraktisk.

Jeg er ikke sikker på om Casper er så veldig villig til å snu ryggen mot denne hunden, men kunne jo prøvd det ja. Eierne av hunden pleier å komme ut etter en stund og ta den, så jeg tror ikke vi rekker å vente den ut egentlig.

Men Casper reagerer jo sånn sett nesten likt også når hunden ikke er ute (ser at han blir litt lettet når han ser at den ikke er der), så det er jo Casper jeg må jobbe med her, ikke å få den andre hunden til å skjønne at vi ikke vil noe vondt (den har hatt noen år på seg til å oppfatte at vi aldri kommer inn porten liksom )

[Gjest]

Nå er kanskje dette et kjipt svar etter det lange innlegget du skrev, men jeg tror jeg bare ville hatt han under kontroll og gått raskest mulig forbi uten å gjøre noe mer ut av det jeg...

[Zera]

Jeg er nødt til å gå ganske nære, er bare et vanlig fortau å gå på der. Å gå ut i veien er ikke et alternativ, er i en sving, og bilene kjører fort.

Jeg går noen ganger en omvei så jeg slipper å gå forbi, men noen ganger må jeg bare, og jeg skulle gjerne gått der oftere enn det jeg gjør nå. Men altså, det er jo i foreldrene mine sitt nabolag, så jeg bor jo ikke her vanligvis. Likevel, greit å kunne gå forbi på en ordentlig måte, og tenker og om samme problemet oppstår andre steder så vet jeg hvordan jeg skal takle det. Hvis jeg vil kan jeg unngå situasjonen helt, men som sagt, det er ofte ganske upraktisk.

Jeg er ikke sikker på om Casper er så veldig villig til å snu ryggen mot denne hunden, men kunne jo prøvd det ja. Eierne av hunden pleier å komme ut etter en stund og ta den, så jeg tror ikke vi rekker å vente den ut egentlig.

Men Casper reagerer jo sånn sett nesten likt også når hunden ikke er ute (ser at han blir litt lettet når han ser at den ikke er der), så det er jo Casper jeg må jobbe med her, ikke å få den andre hunden til å skjønne at vi ikke vil noe vondt (den har hatt noen år på seg til å oppfatte at vi aldri kommer inn porten liksom )

Ryggen er kanskje mye å be om ja, men kanskje om du er mellom og han sitter sideveis? Også kan du jo høre med eierne av hunden om du kan få teste om det funker å vente han ut (du har vel kanskje hatt kontakt med dem før iogmed at de lekte når de var små? )

Er kanskje greit å avtale med dem at du har lyst å prøve det og, for repetisjoner er nok gull i en slik situasjon

Det er hvertfall det første som falt meg inn å gjøre, bare stoppe utenfor, gi Casper en beskjed, vise han at du tar kontroll over situasjonen og at det ikke skjer noe dumt med han, vise den andre hunden at dere bare vil passere, og når den andre hunden roer seg, gå videre.---> ut av syne, snu og gjenta øvelsen

[Grim]

Har også et hus i nabolaget, der det sto en hund ute og kjeftet på alle som gikk forbi. Nå sto hunden langt vekk fra veien, så det var sånn sett ikke noe problem. I starten ignorerte Grim det, men ettersom det ble en vane, begynte han også å hisse seg opp og forberede seg når vi nermet oss huset. Jeg løste det med å legge han ned i dekk, og vente han ut - når hunden ikke sto ute. Ikke noe kjefting eller streng tone, bare lot han ligge mens jeg sto på båndet, helt til han var avslappa. Når han ikke lenger reagerte uten hund, gikk det ganske raskt med litt sladretrening et par ganger når hunden var ute - og så gikk jeg over til ignorering. Det fungerte her hvertfall, men blir nok vanskeligere når hunden er såppas nerme.

[ida]

Jeg kan gå forbi folk som måker snø, eller klipper plen, eller gjør andre grusomt unødvendige ting i nærheten av der vi skal gå forbi, flere ganger med Fibi. Da avtaler jeg med dem og spør om det er greit at vi fortsetter å gå forbi til hun slutter å være dust. Hun reagerer ikke på unger på trampoline lenger, fordi vi trente oss forbi naboungene. Folk som stopper i hva de nå gjør, for å ta hensyn til galskapen jeg har med meg, ber jeg bare fortsette, men slenger på et spørsmål om det er greit at vi går forbi til hun takler å passere uten å tulle. Nå kan jo Fibi passeringstrening like godt som meg, så hun tripper gjerne fôt etter å ha snudd èn gang. (fryktagressiv, my ass). Hunder som står ute trener jeg ikke slik forbi, fordi det syns jeg er dårlig gjort mot utehunden. Da er det om å gjøre å komme seg forbi med så lite kødd som mulig og helst ingenting fra Fibi

[ida]

Det er lov å se, men ikke bråke.

[Zera]

Jeg kan gå forbi folk som måker snø, eller klipper plen, eller gjør andre grusomt unødvendige ting i nærheten av der vi skal gå forbi, flere ganger med Fibi. Da avtaler jeg med dem og spør om det er greit at vi fortsetter å gå forbi til hun slutter å være dust. Hun reagerer ikke på unger på trampoline lenger, fordi vi trente oss forbi naboungene. Folk som stopper i hva de nå gjør, for å ta hensyn til galskapen jeg har med meg, ber jeg bare fortsette, men slenger på et spørsmål om det er greit at vi går forbi til hun takler å passere uten å tulle. Nå kan jo Fibi passeringstrening like godt som meg, så hun tripper gjerne fôt etter å ha snudd èn gang. (fryktagressiv, my ass). Hunder som står ute trener jeg ikke slik forbi, fordi det syns jeg er dårlig gjort mot utehunden. Da er det om å gjøre å komme seg forbi med så lite kødd som mulig og helst ingenting fra Fibi

Enig at å gå frem og tilbake / inn og ut av syne forran en hund som står ute å bjeffer er litt urettferdig mot hunden som står ute. Utehunden hadde nok bare blitt mer stresset av det.

Men jeg tror at hvis man tar hensyn til begge, og at begge er rolige før man går videre så kan det gagne begge. At de lærer å være rolige sammen... Utehunden som bjeffer er vel mest sannsynlig territoriell, og poenget med bjeffingen er å jage bort de som går forbi fra plassen sin. Og det er jo akkurat det han oppnår hver gang folk kjapper seg forbi med hundene sine

Men det spørs jo hvor mye arbeid du vil legge i dette da Lola Og jeg er ikke noen ekspert, bare foreslo det første som poppet opp i hodet mitt

[Shlush]

Vi gikk for en uke siden forbi et hus med en hund ute i bånd, jeg har aldri sett den hunden og viste ikke om den. En stor schæfer i langt bånd og ikke noe gjerde. Når jeg og Nico passerte så kom denne i stooor fart rett mot oss, brølende og med tenna på tørk. Skremte nok støkken ut av både meg og bikkja. Da hoppa hunden min unna før han brummer mot denne hunden. Jeg vet aldri når denne hunden står der, den kommer som skutt gjennom en hekk så den kommer brått på. men etter å ha vært uheldig og passert der to ganger når hunden har kommet flyvende så merka jeg at hunden min begynte å stresse seg opp litt før vi skal passere huset :/ Skyter bust, piper og trekker i båndet. Han blir usikker av slike ting. Jeg har rett og slett bare sagt "kutt ut, her" og kommandert han til å gått fint og bare gått forbi (dratt han med meg). Han får IKKE lov å kaste seg frem i båndet, stramme det mot hunden eller svare tilbake, det alternativet hunden min har er da å ignorere den og passere...

Jeg har nå merka at etter å ha passert 5-6 ganger UTEN at hunden har kommet som en kanonkule så har hunden min glemt den Inntil videre, til vi neste gang får en sjokkopplevelse.

Det som spiller inn MYE i en slik passering er kroppsholdningen MIN. Jeg stopper opp litt før og liksom rister løs litt for å få senka skuldrene og slappe av. Slik at jeg ikke ubevisst spenner meg Det har hjulpet mye, samt vært streng og bestemt og gått veldig målbevist rett frem. Jeg ville ikke gjort noe big deal ut av det, bare krevd at hunden ikke får bykse mot eller tulle tilbake mot det huset og hunden. Om mulig, øke avstand.