Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppsøker aktivt bråk


Grim
 Share

Recommended Posts

Dette er det resultat man får av å bedrive årsaksanalyse. Det er da vel slett ikke sikkert at bikkjene dine ble crappy FORDI de hadde noen dårlige opplevelser. Det er din forklaring, som sikkert gjør hverdagen med de crappy hundene bedre, fordi du da får noe/noen å skylde på..?

Interessant, det var jo akkurat det jeg har prøvd å si i innlegg etter innlegg nå..

Kan ikke tenke meg en seriøs oppdretter som tar bikkja ut av avl fordi et avkom har utviklet negativ adferd utløst av "uhell"? det er vel kanskje sannsynlig at både den og flere av avkommene har utviklet negativ adferd? Og da er det kanskje ikke så sikkert at det var de uhellene som skal vektlegges så tungt? Uten at jeg sier at det ikke kan være tilfelle at de hendelsene var utløsere for den type adferd som lå latent i hundens psyke fra før.

De seriøse oppdretterene jeg kjenner, tar ikke hensyn til at en hund utvikler negativ atferd nei, men når det blir flere enn en, så er det noe de tar hensyn til. Da er det ikke snakk om bare en hund med dårlige opplevelser, eller en hund med dårlige gener, da er det noe som ligger på linjene.

Fyda hadde ikke blitt ødelagt av et slikt møte, men på riktig tidspunkt hadde det satt meg tilbake. Og det hadde vært ****** irriterende.

Slik Grim taler fra sitt ståsted, med en hund som har god lydighet men et par uhell, så må andre få lov til å snakke fra sitt ståsted, hvor et slikt møte hadde vært opprørende fordi det setter en sårbar hund i en ufortjent situasjon. Helt uten at det betyr at bikkja blir ødelagt av det, for helt ærlig så blir da vittelig de færreste det. Det er møte mellom disse to som byr på problemer, og det er kjipt for begge parter.

Det er irriterende når andre ødelegger for en selv, det betyr ikke at man forventer at alle andre skal ta spesialhensyn, eller at man er en sart liten spire som knekker under en liten bris. Det betyr at man setter pris på at andre yter normalt hensyn og vanlig høflighet. Man kan fint akseptere at andre har uhell med sine hunder og samtidig synes det er kjipt at det er en selv som må leve med konsekvensen. Man klarer de to tingene på en gang. Iallfall gjør jeg det.

Det er sånn du leser det fra ditt ståsted. Fra mitt ståsted så fikk Grim ufortjent mye pepper for to enkelthendelser i hennes og Grims 4 år lange samliv. Flertallet hyler om evig båndtvang for Grim siden TS ikke klarer å kontrollere ham, liksom - og hvor er denne tvilen som skal komme en til gode da?

Jeg er helt enig. Det er en sånn iver etter å putte ting i bokser, som om det betyr noe å stemple en hund som ditt eller datt om det nå er rævva eller super. Men the proof is in the pudding - på stygg norsk - hunden du har foran deg er den den er uansett.

De gangene jeg funksjonerer på mentaltester/beskrivelser, sier vi alltid til hundeførerene at de må huske at bikkja de drar med, er den samme de kom med. Det er ikke bare ord, vi lever som vi preker. Det betyr ikke at man skal la være å se hva slags ingredienser man har i puddingen når den er dritt, syns jeg. Man ønsker ikke å lage dårlig pudding gang på gang, sant? Og i motsetning til hva du og Rødhette&Ulven ser ut til å tro, så er puddingen et direkte resultat av hva du putter i den.

Ja, jeg blir litt oppgitt. At jeg putter min hund i skrapbikkje-boksen, betyr ikke at jeg ikke ser henne for mer enn det. I motsetning til veldig mange andre, så skammer jeg meg ikke for å si at hun er det, kanskje nettopp fordi det ikke forandrer noe mellom henne og meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 191
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fordi han kan føle seg stor og sterk ved å gni andre ned i søla. Noen folk er jo også sånn, de hevder seg selv ved å tråkke på andre. Jeg synes det er best å holde slike hunder å bånd. Møter Fyda

Jeg syns det er (nesten) like irriterende med snille hunder som er løse som absolutt skal bort til hunder som er i bånd, og gjerne gå oppå dem hele turen. Det kan også ødelegge mye for andre.

Grim, jeg tror du tar dette mer personlig enn du trenger. Vi er oss selv nærest, ikke sant. Jeg snakker ut fra mitt utgangspunkt hvor et slikt møte ville vært veldig destruktivt, så det er klart at

Hva har mentalt sterk eller ikke med saken og gjøre sånn egentlig? Uansett hvor mentalt sterk hunden min er så er det forbanna utrivelig om det blir slossing, selv om bikkja ikke får varige men av det. Det er mye som kan skje i en slik setting, skader på min hund eller den som er løs, skader på meg osv. Jeg har blitt bitt ganske kraftig fordi jeg måtte skille min hund fra en annen hvor den andre var løs og kom rett på. Det ble brudd i handa samt dyp flenge etter hjørnetanna som ble betent og helt usannsynlig mange lege besøk. Og jeg blir forbanna når folk tar lett på slike ting.. Hunden mente ikke og bite meg, men ting kan fort skje. For ikke og snakke om hva som i verste fall kan bli utfallet om det blir stor hund vs liten, da kan ting bli ille, selv om det ikke var ment slik, bare pga str/krefter forskjell.

Jeg har jo selv hatt en hund som kan bråke, han løper ikke bort til andre om han er løs, men alikevell, fordi jeg vet at han kan bråke med andre, om han møter den rette så har jeg hatt han i bånd eller tatt han med på plasser hvor det er god oversikt og ikke mye folk om jeg skal slippe han, bare sånn i tilfelle. Uhell kan skje, men det er jaggu mange som bare gir **** også, og det er ikke noe kult når man omtrent ikke liker og gå tur lenger fordi det er løse drittbikkjer uten kontroll hvor enn man går. Jeg driter i om folk ikke har kontroll på bikkja si, men da kan man ta hensyn og enten ha den i bånd eller gå plasser hvor det er gode forutsetninger for at uhell ikke skjer.

Og hadde det vært bare en gang så hadde det jo vært greit, men det er jo bråkebikkjer på kryss og tvers her.. Jeg er gått tom for fingre og telle på hvor mange 'uhell' vi har vært utsatt for, og jeg synes faktisk ikke det er greit. Andre skal ikke plages unødvendig av mitt eller ditt hundehold synes jeg og det er noen regler på hvordan ting skal foregå, så enten har man en lydig hund ellers så får man selv ta seg bryet med og legge til rette for at hundeholdet blir slik man vil og ikke utsette andre fordi man selv ikke gidder og kjøre litt ekstra for og komme til en mer egna plass og slippe bikkja si.

Og at uhell kan skje det er greit, men jeg kaller det ikke uhell lengre om man vet man har en bølle og slipper den løs likevell i områder med folk og hunder og ikke har god nok lydighet.

Nå snakker jeg generellt altså, jeg synes det er utrolig mange som virker (ut i fra innlegg her) og gi **** i at deres hundehold kan ødelegge/skremme/plage andre, men jeg kjenner dere ikke så det trenger jeg ikke uttale meg mer om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sånn du leser det fra ditt ståsted. Fra mitt ståsted så fikk Grim ufortjent mye pepper for to enkelthendelser i hennes og Grims 4 år lange samliv. Flertallet hyler om evig båndtvang for Grim siden TS ikke klarer å kontrollere ham, liksom - og hvor er denne tvilen som skal komme en til gode da?

Jeg kan ikke svare for alle andre i denne tråden, kun for meg selv.

De gangene jeg funksjonerer på mentaltester/beskrivelser, sier vi alltid til hundeførerene at de må huske at bikkja de drar med, er den samme de kom med. Det er ikke bare ord, vi lever som vi preker. Det betyr ikke at man skal la være å se hva slags ingredienser man har i puddingen når den er dritt, syns jeg. Man ønsker ikke å lage dårlig pudding gang på gang, sant? Og i motsetning til hva du og Rødhette&Ulven ser ut til å tro, så er puddingen et direkte resultat av hva du putter i den.

Selvsagt er atferd arvelig. All atferd er genetisk, i hvilken grad varierer fra atferd til atferd og fra individ til individ. Du trenger ikke tillegge meg meninger jeg ikke har for å få frem poenget ditt, og vi trenger ikke enang uenighet for å diskutere en problemstilling.

Jeg sier ikke at du ikke tar bikkja di for den hun er, 2ne, jeg bare forteller om mine meninger helt uten å anta at de er forskjellige fra dine. Jeg sier ikke engang at de som er opptatt av kategorier tar feil, det eneste jeg sier er at det ikke er bare positivt.

Kategorier er vi helt avhengige av, uansett hvordan vi snur og vender på det. Vi kommer ikke unna de.

Ja, jeg blir litt oppgitt. At jeg putter min hund i skrapbikkje-boksen, betyr ikke at jeg ikke ser henne for mer enn det. I motsetning til veldig mange andre, så skammer jeg meg ikke for å si at hun er det, kanskje nettopp fordi det ikke forandrer noe mellom henne og meg.

Det er ingen grunn til å bli oppgitt fra min side iallfall. Jeg mener ikke at du ikke ser hunden din for det hun er, tvert imot kommer det tydelig fram i innleggene dine her på sonen at du gjør nettopp dette. Helt uten skam eller unnskyldninger. Akkurat slik det bør være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i motsetning til hva du og Rødhette&Ulven ser ut til å tro, så er puddingen et direkte resultat av hva du putter i den.

Tror du bør unnlate å tolke deg frem til konklusjoner om hva i hvert fall Rødhette&Ulven tror, jeg. Det jeg (og muligens Mari?) har prøvd å kommunisere noe om er at ingrediensene i puddingen ikke er så nøye, det viktige er at du finner ut hva slags ingredienser du kan legge til for å redde den puddingen som har blitt litt rar. (Og så får man heller prøve å følge oppskrifta bedre når man prøver å lage ny pudding, men det er liksom litt på siden. Clean slates og sånn.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du bør unnlate å tolke deg frem til konklusjoner om hva i hvert fall Rødhette&Ulven tror, jeg. Det jeg (og muligens Mari?) har prøvd å kommunisere noe om er at ingrediensene i puddingen ikke er så nøye, det viktige er at du finner ut hva slags ingredienser du kan legge til for å redde den puddingen som har blitt litt rar. (Og så får man heller prøve å følge oppskrifta bedre når man prøver å lage ny pudding, men det er liksom litt på siden. Clean slates og sånn.)

Du har et poeng, men det er heller ikke et spørsmål om enten eller. For å fortsette metaforen, du må vite hva som er i puddingen for å vite hva du skal legge til for å redde den. Det hjelper ikke stort å hive på med salt, hvis problemet først var at puddingen var altfor salt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har et poeng, men det er heller ikke et spørsmål om enten eller. For å fortsette metaforen, du må vite hva som er i puddingen for å vite hva du skal legge til for å redde den. Det hjelper ikke stort å hive på med salt, hvis problemet først var at puddingen var altfor salt.

Ja, det forutsetter så klart at man ikke har mistet all evne til å smake :) Men hvis man først aner at det er for salt, spiller det ikke så stor rolle om det er havsalt eller sardiner som gjør at saltsmaken har blitt for sterk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke svare for alle andre i denne tråden, kun for meg selv.

As do I. Om igjen og om igjen :)

Selvsagt er atferd arvelig. All atferd er genetisk, i hvilken grad varierer fra atferd til atferd og fra individ til individ. Du trenger ikke tillegge meg meninger jeg ikke har for å få frem poenget ditt, og vi trenger ikke enang uenighet for å diskutere en problemstilling.

Jeg sier ikke at du ikke tar bikkja di for den hun er, 2ne, jeg bare forteller om mine meninger helt uten å anta at de er forskjellige fra dine. Jeg sier ikke engang at de som er opptatt av kategorier tar feil, det eneste jeg sier er at det ikke er bare positivt.

Kategorier er vi helt avhengige av, uansett hvordan vi snur og vender på det. Vi kommer ikke unna de.

Jeg ser ikke helt hvordan det er hverken eller, egentlig. En kategori er bare det.

Det er ingen grunn til å bli oppgitt fra min side iallfall. Jeg mener ikke at du ikke ser hunden din for det hun er, tvert imot kommer det tydelig fram i innleggene dine her på sonen at du gjør nettopp dette. Helt uten skam eller unnskyldninger. Akkurat slik det bør være.

Har ikke noe å skamme meg for eller unnskylde. Hun er som hun er, på godt og vondt, et levende vesen som tilfeldigvis er hund, og derfor blir dissekert i alt hun gjør :)

Tror du bør unnlate å tolke deg frem til konklusjoner om hva i hvert fall Rødhette&Ulven tror, jeg. Det jeg (og muligens Mari?) har prøvd å kommunisere noe om er at ingrediensene i puddingen ikke er så nøye, det viktige er at du finner ut hva slags ingredienser du kan legge til for å redde den puddingen som har blitt litt rar. (Og så får man heller prøve å følge oppskrifta bedre når man prøver å lage ny pudding, men det er liksom litt på siden. Clean slates og sånn.)

Vel, det er vel her uenigheten står da. Selv ikke Hellstrøm eller Jamie Oliver klarer å lage festdesserter av barkemel og mark, ergo er det veldig greit å ha ordentlige ingredienser, og det er veldig greit å vite hvordan man skal tilberede dem. Bare for å fortsette med kokkeanalogien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det er vel her uenigheten står da. Selv ikke Hellstrøm eller Jamie Oliver klarer å lage festdesserter av barkemel og mark, ergo er det veldig greit å ha ordentlige ingredienser, og det er veldig greit å vite hvordan man skal tilberede dem. Bare for å fortsette med kokkeanalogien.

Kanskje ikke Hellstrøm og Oliver, men det er et ganske festlig kokkeprogram som heter "klar, ferdig, kok" eller noe sånt i norsk oversettelse. Der tar man det man har og gjør de lekreste retter ut av det.

Er ingrediensene mugne må man jo hive de, men nå er det vel ikke mugne ingredienser som er tema i denne tråden, etter det jeg har skjønt? Mitt anliggende her har vel vært en slags oppfordring til å være forsiktig med å henge seg for mye opp i råvarene. Blir lite pudding av kun å lese kokebøker. *liker denne analogiske utviklingen, mye lettere å snakke i hyggelige former*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg må få konkludere, så...

GRIM ER EN PUDDING!!!

:lol: :lol:

*jeg får le litt selv, for det er vel ikke sikkert andre gjør det - fnis*.

*synes det var litt godt å høre noen le, så jeg kaster meg velvillig med, for å dempe aggresjonsnivået ytterligere*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke helt tørt å svare på denne tråden men i kveld føler jeg meg litt tøff :fear:

Grim, jeg fikk inntrykk fra det første innlegget ditt at du var overrasket over at det var en tispe han løp på. Har jeg forstått rett? Har han tidligere reagert kun på hanner, eller er det kun du som forventer at det er der problemet ligger? Den ene dachsen vår er også ganske hissig på andre hunder, men hun skiller ikke på hannhunder og tisper. Hun skiller derimot på individ, og etter en tid klarer jeg nå å se hvilke hunder hun tollererer. Jeg vet ikke hva det er, men det er noe ved enkelte hunder som jeg tenker at, den der, den kan vi hilse på. Tenker at om jeg legger merke til det, så må det være ganske opplagt for hundene, som jo snakker hundespråket betydelig bedre enn meg.

Har du noen formening om hva slags hunder Grim reagerer på? For du skriver jo at han tidligere passerer mange andre hunder uten problemer. Har du fått snakket med noen av eierne til "uhellene"? Var tispa her f.eks. under løpetid (før, under eller etter)? Om du klarer å identifisere hva slags hunder han reagerer på, kan du jo muligens single ut slike hunder til passeringstrening (om du driver med det da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Passeringstreningstiden er over. Nå forventer jeg bare at han oppfører seg.

Men ja, det pleier kun å være ukastrerte hanner han ikke liker. Det hender han ikke finner tonen med enkelte tisper, men det hører sjeldenheten til. Jeg kan vel komme på 2 stykker. AnetteH's Issi, og en veldig stille og stiv Akita. Issi kunne han nok finni på å kjefta litt på, mens akitaen ble han tydelig usikker på og trakk seg unna med et pysete boff. Han reagerte litt på Issi (husker ikke hvorfor?) når vi var inne i en ridehall med mye liv - så om det var noen signaler han pluket opp fra henne eller om han var litt høy generelt som gjorde det, vet jeg ikke.

I den episoden her, så tror jeg han bare reagerte uavhengig av møtende hund. Tror ikke det er målretta i den forstand. Jeg tror han skulle backe opp den andre hunden vi gikk med (som er litt usikker på noen hunder), fikk et andrenalinkick og fyrte avgårde uten å tenke. Litt sånn belgertypisk, egentlig. :sleep: Jeg var han jo hakk i hel og dro han vekk umidelbart - og da så jeg på han at han alt hadde endret seg. Da hadde han nok oppdaget at det var en tispe, og hadde mest sansynlig prøvd å ri på henne. Som et utløp for at han ble gira opp - tror jeg. Høres det logisk ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår hissige dachs klarer iallefall å irritere på seg "alle". Det gjør passeringer vanskelig, for da blir det to hissige hunder som skal gå forbi hverandre, og ikke bare en. Hun oppfører seg teit pga lite sosialisering da hun var ung (mye rare tanker om sosialisering i dachshund-miljøet), den saken er enkel, men hvordan hun klarer å få "alle" i mot seg skjønner jeg ikke.

For meg så høres det ut som du egentlig vet mye av hvorfor Grim oppfører seg som han gjør. Om jeg skal komme med noen ville spekulasjoner uten å kjenne dere, så høres det heller ut som om du lurer på hvorfor han fremdeles oppfører seg slikt, når han jo har kommet seg videre i treningen, og at du er frustrert over at dere enda ikke er i mål. For oss med jakthund ser vi mye av det samme, dog med et annet instinkt. Fuglehunden vår har godt med jaktlyst, og hun selv om det er en fuglehund er hun veldig glad i både katter, harer og rådyr. Samboeren min (som er den som jakter med henne) kan kalle henne inn fra å løpe etter rådyr, men det er lite reaksjon når det kommer til fugl. Det blir på måte et trinn opp i intensiteten. På jaktprøver kan man se hunder som er godt dresserte og rolige når fuglen flyr, men kommer det en annen hund susende forbi er det sannelig vanskelig å holde den rompa i bakken.

Slike settinger er vanskelige å trene på, eneste må vel være å bli litt mer kritisk til hvem Grim får lov til å løpe fritt sammen med i områder der det kan komme andre rundt svingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike settinger er vanskelige å trene på, eneste må vel være å bli litt mer kritisk til hvem Grim får lov til å løpe fritt sammen med i områder der det kan komme andre rundt svingen.

Selvsagt. :)

Ja jeg syntes det er rart at det fremdeles kommer noen sånne reaksjoner. Jeg trodde vi hadde kommet oss så og si helt i mål. Men jeg får vel bare innse at vi aldri blir helt ferdige - og det er helt greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike settinger er vanskelige å trene på, eneste må vel være å bli litt mer kritisk til hvem Grim får lov til å løpe fritt sammen med i områder der det kan komme andre rundt svingen.

Selvsagt. :)

Ja jeg syntes det er rart at det fremdeles kommer noen sånne reaksjoner. Jeg trodde vi hadde kommet oss så og si helt i mål. Men jeg får vel bare innse at vi aldri blir helt ferdige - og det er helt greit.

Tror neppe de blir det. Jeg har foxi under god kontroll men vi har endt i en skikkelig slåsskamp for det. Men hun slippes aldri i skogen tilfelle hun møter på noen. Fan av jorder jeg. Goood oversikt :-P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...