Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva har mentalt sterk eller ikke med saken og gjøre sånn egentlig? Uansett hvor mentalt sterk hunden min er så er det forbanna utrivelig om det blir slossing, selv om bikkja ikke får varige men av det. Det er mye som kan skje i en slik setting, skader på min hund eller den som er løs, skader på meg osv. Jeg har blitt bitt ganske kraftig fordi jeg måtte skille min hund fra en annen hvor den andre var løs og kom rett på. Det ble brudd i handa samt dyp flenge etter hjørnetanna som ble betent og helt usannsynlig mange lege besøk. Og jeg blir forbanna når folk tar lett på slike ting.. Hunden mente ikke og bite meg, men ting kan fort skje. For ikke og snakke om hva som i verste fall kan bli utfallet om det blir stor hund vs liten, da kan ting bli ille, selv om det ikke var ment slik, bare pga str/krefter forskjell.

Jeg har jo selv hatt en hund som kan bråke, han løper ikke bort til andre om han er løs, men alikevell, fordi jeg vet at han kan bråke med andre, om han møter den rette så har jeg hatt han i bånd eller tatt han med på plasser hvor det er god oversikt og ikke mye folk om jeg skal slippe han, bare sånn i tilfelle. Uhell kan skje, men det er jaggu mange som bare gir **** også, og det er ikke noe kult når man omtrent ikke liker og gå tur lenger fordi det er løse drittbikkjer uten kontroll hvor enn man går. Jeg driter i om folk ikke har kontroll på bikkja si, men da kan man ta hensyn og enten ha den i bånd eller gå plasser hvor det er gode forutsetninger for at uhell ikke skjer.

Og hadde det vært bare en gang så hadde det jo vært greit, men det er jo bråkebikkjer på kryss og tvers her.. Jeg er gått tom for fingre og telle på hvor mange 'uhell' vi har vært utsatt for, og jeg synes faktisk ikke det er greit. Andre skal ikke plages unødvendig av mitt eller ditt hundehold synes jeg og det er noen regler på hvordan ting skal foregå, så enten har man en lydig hund ellers så får man selv ta seg bryet med og legge til rette for at hundeholdet blir slik man vil og ikke utsette andre fordi man selv ikke gidder og kjøre litt ekstra for og komme til en mer egna plass og slippe bikkja si.

Og at uhell kan skje det er greit, men jeg kaller det ikke uhell lengre om man vet man har en bølle og slipper den løs likevell i områder med folk og hunder og ikke har god nok lydighet.

Nå snakker jeg generellt altså, jeg synes det er utrolig mange som virker (ut i fra innlegg her) og gi **** i at deres hundehold kan ødelegge/skremme/plage andre, men jeg kjenner dere ikke så det trenger jeg ikke uttale meg mer om.

  • Svar 190
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fordi han kan føle seg stor og sterk ved å gni andre ned i søla. Noen folk er jo også sånn, de hevder seg selv ved å tråkke på andre. Jeg synes det er best å holde slike hunder å bånd. Møter Fyda

Jeg syns det er (nesten) like irriterende med snille hunder som er løse som absolutt skal bort til hunder som er i bånd, og gjerne gå oppå dem hele turen. Det kan også ødelegge mye for andre.

Grim, jeg tror du tar dette mer personlig enn du trenger. Vi er oss selv nærest, ikke sant. Jeg snakker ut fra mitt utgangspunkt hvor et slikt møte ville vært veldig destruktivt, så det er klart at

Skrevet
Det er sånn du leser det fra ditt ståsted. Fra mitt ståsted så fikk Grim ufortjent mye pepper for to enkelthendelser i hennes og Grims 4 år lange samliv. Flertallet hyler om evig båndtvang for Grim siden TS ikke klarer å kontrollere ham, liksom - og hvor er denne tvilen som skal komme en til gode da?

Jeg kan ikke svare for alle andre i denne tråden, kun for meg selv.

De gangene jeg funksjonerer på mentaltester/beskrivelser, sier vi alltid til hundeførerene at de må huske at bikkja de drar med, er den samme de kom med. Det er ikke bare ord, vi lever som vi preker. Det betyr ikke at man skal la være å se hva slags ingredienser man har i puddingen når den er dritt, syns jeg. Man ønsker ikke å lage dårlig pudding gang på gang, sant? Og i motsetning til hva du og Rødhette&Ulven ser ut til å tro, så er puddingen et direkte resultat av hva du putter i den.

Selvsagt er atferd arvelig. All atferd er genetisk, i hvilken grad varierer fra atferd til atferd og fra individ til individ. Du trenger ikke tillegge meg meninger jeg ikke har for å få frem poenget ditt, og vi trenger ikke enang uenighet for å diskutere en problemstilling.

Jeg sier ikke at du ikke tar bikkja di for den hun er, 2ne, jeg bare forteller om mine meninger helt uten å anta at de er forskjellige fra dine. Jeg sier ikke engang at de som er opptatt av kategorier tar feil, det eneste jeg sier er at det ikke er bare positivt.

Kategorier er vi helt avhengige av, uansett hvordan vi snur og vender på det. Vi kommer ikke unna de.

Ja, jeg blir litt oppgitt. At jeg putter min hund i skrapbikkje-boksen, betyr ikke at jeg ikke ser henne for mer enn det. I motsetning til veldig mange andre, så skammer jeg meg ikke for å si at hun er det, kanskje nettopp fordi det ikke forandrer noe mellom henne og meg.

Det er ingen grunn til å bli oppgitt fra min side iallfall. Jeg mener ikke at du ikke ser hunden din for det hun er, tvert imot kommer det tydelig fram i innleggene dine her på sonen at du gjør nettopp dette. Helt uten skam eller unnskyldninger. Akkurat slik det bør være.

Skrevet
i motsetning til hva du og Rødhette&Ulven ser ut til å tro, så er puddingen et direkte resultat av hva du putter i den.

Tror du bør unnlate å tolke deg frem til konklusjoner om hva i hvert fall Rødhette&Ulven tror, jeg. Det jeg (og muligens Mari?) har prøvd å kommunisere noe om er at ingrediensene i puddingen ikke er så nøye, det viktige er at du finner ut hva slags ingredienser du kan legge til for å redde den puddingen som har blitt litt rar. (Og så får man heller prøve å følge oppskrifta bedre når man prøver å lage ny pudding, men det er liksom litt på siden. Clean slates og sånn.)

  • Like 1
Skrevet
Tror du bør unnlate å tolke deg frem til konklusjoner om hva i hvert fall Rødhette&Ulven tror, jeg. Det jeg (og muligens Mari?) har prøvd å kommunisere noe om er at ingrediensene i puddingen ikke er så nøye, det viktige er at du finner ut hva slags ingredienser du kan legge til for å redde den puddingen som har blitt litt rar. (Og så får man heller prøve å følge oppskrifta bedre når man prøver å lage ny pudding, men det er liksom litt på siden. Clean slates og sånn.)

Du har et poeng, men det er heller ikke et spørsmål om enten eller. For å fortsette metaforen, du må vite hva som er i puddingen for å vite hva du skal legge til for å redde den. Det hjelper ikke stort å hive på med salt, hvis problemet først var at puddingen var altfor salt.

  • Like 1
Skrevet
Du har et poeng, men det er heller ikke et spørsmål om enten eller. For å fortsette metaforen, du må vite hva som er i puddingen for å vite hva du skal legge til for å redde den. Det hjelper ikke stort å hive på med salt, hvis problemet først var at puddingen var altfor salt.

Ja, det forutsetter så klart at man ikke har mistet all evne til å smake :) Men hvis man først aner at det er for salt, spiller det ikke så stor rolle om det er havsalt eller sardiner som gjør at saltsmaken har blitt for sterk :)

Skrevet
Jeg kan ikke svare for alle andre i denne tråden, kun for meg selv.

As do I. Om igjen og om igjen :)

Selvsagt er atferd arvelig. All atferd er genetisk, i hvilken grad varierer fra atferd til atferd og fra individ til individ. Du trenger ikke tillegge meg meninger jeg ikke har for å få frem poenget ditt, og vi trenger ikke enang uenighet for å diskutere en problemstilling.

Jeg sier ikke at du ikke tar bikkja di for den hun er, 2ne, jeg bare forteller om mine meninger helt uten å anta at de er forskjellige fra dine. Jeg sier ikke engang at de som er opptatt av kategorier tar feil, det eneste jeg sier er at det ikke er bare positivt.

Kategorier er vi helt avhengige av, uansett hvordan vi snur og vender på det. Vi kommer ikke unna de.

Jeg ser ikke helt hvordan det er hverken eller, egentlig. En kategori er bare det.

Det er ingen grunn til å bli oppgitt fra min side iallfall. Jeg mener ikke at du ikke ser hunden din for det hun er, tvert imot kommer det tydelig fram i innleggene dine her på sonen at du gjør nettopp dette. Helt uten skam eller unnskyldninger. Akkurat slik det bør være.

Har ikke noe å skamme meg for eller unnskylde. Hun er som hun er, på godt og vondt, et levende vesen som tilfeldigvis er hund, og derfor blir dissekert i alt hun gjør :)

Tror du bør unnlate å tolke deg frem til konklusjoner om hva i hvert fall Rødhette&Ulven tror, jeg. Det jeg (og muligens Mari?) har prøvd å kommunisere noe om er at ingrediensene i puddingen ikke er så nøye, det viktige er at du finner ut hva slags ingredienser du kan legge til for å redde den puddingen som har blitt litt rar. (Og så får man heller prøve å følge oppskrifta bedre når man prøver å lage ny pudding, men det er liksom litt på siden. Clean slates og sånn.)

Vel, det er vel her uenigheten står da. Selv ikke Hellstrøm eller Jamie Oliver klarer å lage festdesserter av barkemel og mark, ergo er det veldig greit å ha ordentlige ingredienser, og det er veldig greit å vite hvordan man skal tilberede dem. Bare for å fortsette med kokkeanalogien.

Skrevet
Vel, det er vel her uenigheten står da. Selv ikke Hellstrøm eller Jamie Oliver klarer å lage festdesserter av barkemel og mark, ergo er det veldig greit å ha ordentlige ingredienser, og det er veldig greit å vite hvordan man skal tilberede dem. Bare for å fortsette med kokkeanalogien.

Kanskje ikke Hellstrøm og Oliver, men det er et ganske festlig kokkeprogram som heter "klar, ferdig, kok" eller noe sånt i norsk oversettelse. Der tar man det man har og gjør de lekreste retter ut av det.

Er ingrediensene mugne må man jo hive de, men nå er det vel ikke mugne ingredienser som er tema i denne tråden, etter det jeg har skjønt? Mitt anliggende her har vel vært en slags oppfordring til å være forsiktig med å henge seg for mye opp i råvarene. Blir lite pudding av kun å lese kokebøker. *liker denne analogiske utviklingen, mye lettere å snakke i hyggelige former*

Skrevet

Om jeg må få konkludere, så...

GRIM ER EN PUDDING!!!

:lol: :lol:

*jeg får le litt selv, for det er vel ikke sikkert andre gjør det - fnis*.

  • Like 3
Skrevet
Om jeg må få konkludere, så...

GRIM ER EN PUDDING!!!

:lol: :lol:

*jeg får le litt selv, for det er vel ikke sikkert andre gjør det - fnis*.

*synes det var litt godt å høre noen le, så jeg kaster meg velvillig med, for å dempe aggresjonsnivået ytterligere*

  • Like 1
Skrevet

Har ikke helt tørt å svare på denne tråden men i kveld føler jeg meg litt tøff :fear:

Grim, jeg fikk inntrykk fra det første innlegget ditt at du var overrasket over at det var en tispe han løp på. Har jeg forstått rett? Har han tidligere reagert kun på hanner, eller er det kun du som forventer at det er der problemet ligger? Den ene dachsen vår er også ganske hissig på andre hunder, men hun skiller ikke på hannhunder og tisper. Hun skiller derimot på individ, og etter en tid klarer jeg nå å se hvilke hunder hun tollererer. Jeg vet ikke hva det er, men det er noe ved enkelte hunder som jeg tenker at, den der, den kan vi hilse på. Tenker at om jeg legger merke til det, så må det være ganske opplagt for hundene, som jo snakker hundespråket betydelig bedre enn meg.

Har du noen formening om hva slags hunder Grim reagerer på? For du skriver jo at han tidligere passerer mange andre hunder uten problemer. Har du fått snakket med noen av eierne til "uhellene"? Var tispa her f.eks. under løpetid (før, under eller etter)? Om du klarer å identifisere hva slags hunder han reagerer på, kan du jo muligens single ut slike hunder til passeringstrening (om du driver med det da).

Skrevet

Passeringstreningstiden er over. Nå forventer jeg bare at han oppfører seg.

Men ja, det pleier kun å være ukastrerte hanner han ikke liker. Det hender han ikke finner tonen med enkelte tisper, men det hører sjeldenheten til. Jeg kan vel komme på 2 stykker. AnetteH's Issi, og en veldig stille og stiv Akita. Issi kunne han nok finni på å kjefta litt på, mens akitaen ble han tydelig usikker på og trakk seg unna med et pysete boff. Han reagerte litt på Issi (husker ikke hvorfor?) når vi var inne i en ridehall med mye liv - så om det var noen signaler han pluket opp fra henne eller om han var litt høy generelt som gjorde det, vet jeg ikke.

I den episoden her, så tror jeg han bare reagerte uavhengig av møtende hund. Tror ikke det er målretta i den forstand. Jeg tror han skulle backe opp den andre hunden vi gikk med (som er litt usikker på noen hunder), fikk et andrenalinkick og fyrte avgårde uten å tenke. Litt sånn belgertypisk, egentlig. :sleep: Jeg var han jo hakk i hel og dro han vekk umidelbart - og da så jeg på han at han alt hadde endret seg. Da hadde han nok oppdaget at det var en tispe, og hadde mest sansynlig prøvd å ri på henne. Som et utløp for at han ble gira opp - tror jeg. Høres det logisk ut?

Skrevet

Vår hissige dachs klarer iallefall å irritere på seg "alle". Det gjør passeringer vanskelig, for da blir det to hissige hunder som skal gå forbi hverandre, og ikke bare en. Hun oppfører seg teit pga lite sosialisering da hun var ung (mye rare tanker om sosialisering i dachshund-miljøet), den saken er enkel, men hvordan hun klarer å få "alle" i mot seg skjønner jeg ikke.

For meg så høres det ut som du egentlig vet mye av hvorfor Grim oppfører seg som han gjør. Om jeg skal komme med noen ville spekulasjoner uten å kjenne dere, så høres det heller ut som om du lurer på hvorfor han fremdeles oppfører seg slikt, når han jo har kommet seg videre i treningen, og at du er frustrert over at dere enda ikke er i mål. For oss med jakthund ser vi mye av det samme, dog med et annet instinkt. Fuglehunden vår har godt med jaktlyst, og hun selv om det er en fuglehund er hun veldig glad i både katter, harer og rådyr. Samboeren min (som er den som jakter med henne) kan kalle henne inn fra å løpe etter rådyr, men det er lite reaksjon når det kommer til fugl. Det blir på måte et trinn opp i intensiteten. På jaktprøver kan man se hunder som er godt dresserte og rolige når fuglen flyr, men kommer det en annen hund susende forbi er det sannelig vanskelig å holde den rompa i bakken.

Slike settinger er vanskelige å trene på, eneste må vel være å bli litt mer kritisk til hvem Grim får lov til å løpe fritt sammen med i områder der det kan komme andre rundt svingen.

Skrevet
Slike settinger er vanskelige å trene på, eneste må vel være å bli litt mer kritisk til hvem Grim får lov til å løpe fritt sammen med i områder der det kan komme andre rundt svingen.

Selvsagt. :)

Ja jeg syntes det er rart at det fremdeles kommer noen sånne reaksjoner. Jeg trodde vi hadde kommet oss så og si helt i mål. Men jeg får vel bare innse at vi aldri blir helt ferdige - og det er helt greit.

Skrevet
Slike settinger er vanskelige å trene på, eneste må vel være å bli litt mer kritisk til hvem Grim får lov til å løpe fritt sammen med i områder der det kan komme andre rundt svingen.

Selvsagt. :)

Ja jeg syntes det er rart at det fremdeles kommer noen sånne reaksjoner. Jeg trodde vi hadde kommet oss så og si helt i mål. Men jeg får vel bare innse at vi aldri blir helt ferdige - og det er helt greit.

Tror neppe de blir det. Jeg har foxi under god kontroll men vi har endt i en skikkelig slåsskamp for det. Men hun slippes aldri i skogen tilfelle hun møter på noen. Fan av jorder jeg. Goood oversikt :-P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette er jo en superaktiv rase, men har dere prøvd mindre aktivitet? Starter adferden med én gang dere kommer hjem, eller etter den lengste turen? Er han lik med alle i familien? Har dere jobbet noe spesifikt med ro, og lære å slappe av? Søk skal i teorien både slite ut hunden mentalt og roe, men min hund ble bare mer stresset av det. Jeg ville prøvd å endre litt på aktivitetene. Prøv å kutte kraftig ned på søk en stund, bruk heller maten til shaping og trikseøvelser.  Jobb bevisst og aktivt med ro-øvelser. Hvordan er han i aktivitet og lek med andre hunder? Får han noen lengre turer innimellom? 
    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...