Gå til innhold
Hundesonen.no

Når den ene hunden viser glede...


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har to hunder, og vi har lagt merke til noe rart som de begge to gjør.

Det gjelder når en av dem viser glede, typisk nok i situasjonen der en av oss i huset kommer hjem. Stor gjensynsglede, spesielt fra den eldste. Når yngstemann ser og hører at eldstehunden viser glede, kommer yngstemann styrtende bort, han også. Men ikke for å hilse på oss, men for "å ta" eldstehunden og "arrestere" henne når hun viser glede! Da biter han henne i nakken og prøver å hoppe på henne og dra henne vekk med å ta nakketaket.

Det er likedan i motsatt fall også. Hvis det tilfeldigvis er han (den yngste) som kommer og viser gjensynsglede, kommer eldste-berta joggende med en gang og skal "ta" han og prøver seg med de samme nakkebitt-takene for å "vrenge" han vekk. Dette kan også skje hvis jeg f.eks. bare tilfeldigvis går gjennom stua, møter yngstemann på gulvet og bøyer meg ned for å kose og hilse litt på han. Når han da legger på ørene og logrer og begynner å stryke seg mot beina mine, kommer eldste-frua joggende igjen og skal "ta han".

Det virker ikke som de liker å se den andre vise glede, av en eller annen grunn. Det virker ikke som sjalusi heller, ikke i akkurat den situasjonen der, men jeg vet jo ikke. Men jeg syns ikke det virker som sjalusi, for den som biter i nakken, prøver ikke ta den andres plass for å få kos selv. (det skjer i andre situasjoner, som jeg da vil betegne som sjalusi, men det er altså annerledes enn dette)

Hva tror andre hundeeiere? Hvorfor skal de to hundene absolutt "arrestere" den andre når den viser glede?

Skrevet

Haha, dette skjer mellom mine to og også mellom mine to og Kiyomi nevnt over her. Imouto er alltid VELDIG glad, logrende og dansende, og da må Aiko stramme henne opp litt, både fordi hun heller vil at knertisk skal leke med henne, men også fordi det skal være orden i rekkene. :P Hvis Kiyomi er hos oss, går de to eldste sammen for å stramme opp elleville Imouto.

  • Like 1
Skrevet

Det er som å høre Ophelia dette :P

Hver gang vi kommer hjem er Bali og Nitro overlykkelige, og de hopper opp og ned og er helt tullinger. Ophelia er mer opptatt av å leke politi, bite de andre over nakken og kjefte. Hun får ingen repsons på dette, men selvfølgelig ett nei fra oss. Sånn har hun vært siden hun var liten :lol: Det er ikke noe leking, men mer "seriøst, klarer dere ikke å hilse ordentlig eller??" :P

Skrevet

Jeg husket at når jeg hadde Chanti og jeg kom hjem, ble hun alltid så glad og tok imot meg. Nitro var ofte på henne og "bet" henne over snuten. Holdt hele kjeften over hennes snute mens han knurret litt. Noen ganger la han halsen over nakken hennes og prøvde å herje med henne. Jeg ble nesten oversett hehe.

Ser det på ville dyr at de dominerende gjør akkurat likedan på de andre. Biter over snuten ihvetfall.

Kanskje den ene hunden prøver å da å dominere den andre og vil at eieren skal hilse på han først. Vet ikke, men kanskje det. Ikke alltid like greit å skjønne seg på disse hundene :P

Skrevet

Nora gjør noe lignende, men trolig med en helt annen mening. Hun er slik mot andre hunder(som som oftest er pappas vorstehhunder) om de er glade og hopper og spretter rundt. Da ser det ut som at hun mener at slik skal det ikke være og hun løper mot den aktuelle og begynner å kødde(stiller seg ved siden av, står stivt, og biter etter om den andre forsetter. Går den andre hunden videre, så løper hun etter den med litt "gjeting", og prøve å "ta" den igjen. Men som sagt, Nora legger nok en del mer i dette enn deres hunder, så hun blir korrigert. Slikt er ikke akseptabelt her.

Skrevet

Det var litt greit å vite at det ser ut til å være ganske vanlig, at mange hunder driver og gjør dette :-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...