Traumatiske episoder, merket for livet?

[PsychoLynx]

Har tenkt en del på dette i det siste...

Så fort Gry hører en hund som piper av redsel eller smerte så ser jeg det svartner i øynene hennes. Hun spretter opp og er tilsynelatende klar til kamp med engang.

Første gangen jeg så henne sånn var da Bridie ble lagt i bakken av en annen hund og hun hylte av smerte. Da kastet Gry seg på Bridie med mord i blikket og glefset og beit. Den andre hunden ble tatt vekk av eier temmelig kjapt, men jeg sleit med å få Gry vekk. Jeg dyttet henne vekk engang, men hun kastet seg på Bridie på nytt. Jeg fikk tak i sideflesket hennes og kastet henne 3-4 meter unna og slengte meg ned på bakken og holdt rundt en hylende Bridie, men allikevel gjøv Gry på på nytt. Tilslutt bare dro jeg til henne så hardt jeg kunne over nesen for å få henne vekk, og da så jeg at det bare liksom løsnet i øynene hennes, og hun sank sammen på bakken "full av skam" (sånn uttrykksmessig liksom) og der ble hun liggende til jeg ba henne gå.

Det rett og slett bare svartnet helt for snuppa.

I lek med en liten hund i hagen her har jeg også sett dette. Den lille hunden ga fra seg noen hyl når Bridie og Gry ble for innpåslitne, og da så jeg blikket til Gry bare endret seg tvert. Oppdaget det fort, og tok henne vekk før det skjedde noe. Så fikk Bridie leke videre alene.

Så også antydning til noe en dag Bridie lå på stua her og spiste bein. Veit ikke om hu fikk bitt seg i leppa eller hva som skjedde, men det kom et smertehyl og på sekundet var Gry borte hos henne, med stiv hale og bratt nakke. Men det hele var over på sekunder, og Gry tuslet tilbake til sitt.

Dette er episoder jeg rett og slett syns er ekle!! Lille søte Gryen min, blir til et lite monster om tilsynelatende kan drepe uten å blunke!! Blikket hennes sier iallefall det...

Og jeg har tenkt MYE på dette, hva det kommer av, hvorfor hun er så ekstrem osv. Og en ting kom frem som jeg lurer på om kan ha vært grunnlaget her.

Da Gry var ca 10 mnd gammel så døde det en hund i samme hundegård som Gry stod i. Denne hunden satt fast i en vippedør mellom to hundegårder og har nok blitt kvalt der. (Ble funnet da eier kom hjem). Denne hunden hadde bitemerker på bakkroppen, så en eller flere av hundene hun stod sammen med har tydeligvis angrepet.

Det er jo umulig å si akkurat hva som har skjedd her. Hvem som evnt bet hunden først, om alle var på den eller ja. Alt som har skjedd. Eneste man kan anta er jo at hunden som døde har hylt i smerte og angst, og de andre har angrepet.

Kan denne episoden ha vært nok til at Gry nå "klikker" når hun hører andre hunder pipe/skrike?

Eller er det normalt at noen hunder reagerer som det Gry gjør? Og det bare er jeg som ikke har sett det før?

Jeg bekymrer meg ikke så mye over dette i hverdagen altså. Jeg vet åssen Gry er nå jeg, og tar hensyn til det. Men har jo lurt litt på HVORFOR bare?

Noen som har noe de vil si?

[Pringlen]

Tja. Har aldri sett på dette som noe unormalt. Greia er at hvis et et svakere individ i flokken skriker til, blir det litt sånn "vi tar'n". Har opplevd det mange ganger. spesiellt når flokken inneholder en myk pingle, som de andre egentlig ikke liker så godt. Om denne hyler og skriker, er det garantert dumt. Og det har ingenting med evt. opplevelser bikkjene måtte ha hatt. Det er vel heller "hakkeloven" som gjør seg gjeldene.

[SandyEyeCandy]

Enig med Pringlen. Jeg ser dette veldig godt på mine to, hvorav den eldste er veldig på med en gang noen skriker til (ikke i en slik utstrekning som du beskriver med Gry, men mer klar for action hvis det viser seg at det er verdt å følge opp), mens den yngste ikke er like nådeløs på samme måte, men jaggu ikke vond å be dersom storesøster leder an. Skikkelig "usympatisk".

Tviler veldig på at dette har noe med døden i hundegården å gjøre for Gry sin del, sjøl om det selvsagt blir helt umulig å fastslå. Kanskje er hun bare mer predatorisk enn feks Bridie? Skjønner forøvrig hvorfor den hunden var full av bitemerker, da den nok oppførte seg veldig ukarakteristisk i øyeblikket før den døde, noe som fremprovoserer ting hos andre hunder i ulik grad. Kanskje har Gry vært med på det, kanskje ikke, men jeg tviler helt ukvalifisert på at minnet om denne situasjonen har blitt et traume for Gry som gjør at hun kicker på at andre hunder skriker til. Om noe, så trigga det kanskje bare jaktinstinktet den gangen?

Jeg husker feks første gang jeg tok på Imouto sele. Hun fikk helt panikk og skreik høyt mens hun kravla rundt på gulvet (shibaer liker å være nakne, nemlig), og oppdretter rakk akkurat å rope til meg at jeg måtte få tak i Aiko, som sto klar i spranget for å ta denne skrikende bylten hun selvsagt tenkte på som et bytte. Gudskjelov oppfatter jeg dem som omsorgsfulle overfor hverandre, og hvis den ene skader seg eller skriker til, kommer den andre løpende for å undersøke forsiktig, eller hopper unna dersom det var den som var årsaken.

[Anette]

Issi svartner det for på samme måte som du beskriver gry, men på en annen trigger og annen situasjon.

Når det svartner kan jeg ta relativt hardt i henne, hun er borte, men så snapper hun ut og bare shit

Har ikke noe problem og tenke meg at gry kan trigger slikt på en lyd. Hunder husker lenge og enkelte ting sitter i.

[Djervekvinnen]

Uff det hørtes forferdelig ut! Stakkars den hunden som ble drept.. Jeg er vel så naiv og godtroende at jeg ser for meg at hunder vil prøve å hjelpe hverandre hvis de er nære hverandre. Det samme gjelder hvis en blir angrepet, at den andre hunden som er i flokk med den vil prøve å forsvare den den. Men jeg er vel i feil verden

Nitro ble angrepet av et digert besit en gang i tiden og da stod han bundet fast og holdt på å kveles da han prøve å rømme unna den hunden som angrep. Jeg slapp Chanti (når jeg samtidig prøvde å få den andre hunden vekk) og hun løp rett i den hunden som angrep. Hun ble selv bitt av den. Men hun gikk ihvertfall ikke på Nitro som stod der å skrek.

Så alle er vel ikke slik, men om noen er slik så er det vel ikke unormalt, høres det ut som. (selv om det kanskje høres litt rart ut i mine øyne)

[Lola Pagola]

Casper reagerer motsatt på slik han. Hvis en annen hund hyler til av smerte eller har vond blir han sånn "ånei, var det min skyld, sorry sorry" også blir han helt smiskete og ser ut som han prøver å dempe den andre hunden eller noe, ellers så kommer han og setter seg ved siden av meg. Ikke at det skjer så voldsomt ofte da.

[Nirm]

Kjenner en annen hund som er på denne måten. Da den eldste hunden i flokken viste noe som helst svakhet, så gjøv den på. Og ikke bare for å hakke litt da... Hva som skjer om slike hunder får fritt spillerom, er vel ingen av oss som ønsker å vite.

Tviler litt på at dette har med den traumatiske opplevelsen å gjøre. Helt ærlig så vet jeg ikke om det er så veldig traumatisk for en hund å overvære en ulykke på samme måte som vi ville ha tatt det innover oss. Jeg trur nok hundene må være innblandet mer for å kunne få varige mén. De tenker jo ikke på samme måte som oss på slike ting (dessuten er jo ulykker og død en svært normal del av livet). Trur nok dette handlermer om hvordan individene er rett og slett. Noen hunder gyver løs på den svakest parten, andre beskytter flokken sin og andre igjen gir sikkert litt beng bare.

[Aussieglis]

Helt ærlig så vet jeg ikke om det er så veldig traumatisk for en hund å overvære en ulykke på samme måte som vi ville ha tatt det innover oss. Jeg trur nok hundene må være innblandet mer for å kunne få varige mén. De tenker jo ikke på samme måte som oss på slike ting (dessuten er jo ulykker og død en svært normal del av livet). Trur nok dette handlermer om hvordan individene er rett og slett. Noen hunder gyver løs på den svakest parten, andre beskytter flokken sin og andre igjen gir sikkert litt beng bare.

Jeg tror absolutt hunder kan få "traumer" av å overvære en ulykke. Det ser man jo med hunder i bilulykker etc, og jeg ser det selv på aussien min som var vitne til terrier-rotta mi på 2,5kg ble forsøkt drept av en elghund-blanding. Terrier'n virker ikke noe særlig forandret ovenfor andre hunder etter å nesten ha blitt drept, men aussien var TYDELIG skeptisk til alle fremmede hunder flere mnd i ettertid. Først nå i det siste virker det som om hun har klart å slippe episoden mer, og hilser på hunder som hun alltid har gjort.

Mine er forresten slik at hvis en annen hund hyler til, så blir de sånn "ÅNEI hva gjorde jeg nå??? UNNSKYLD vennen, var ikke meningen, loverloverlover!" og smiskete/forsiktige i atferden.

[Nirm]

Jeg tror absolutt hunder kan få "traumer" av å overvære en ulykke. Det ser man jo med hunder i bilulykker etc, og jeg ser det selv på aussien min som var vitne til terrier-rotta mi på 2,5kg ble forsøkt drept av en elghund-blanding. Terrier'n virker ikke noe særlig forandret ovenfor andre hunder etter å nesten ha blitt drept, men aussien var TYDELIG skeptisk til alle fremmede hunder flere mnd i ettertid. Først nå i det siste virker det som om hun har klart å slippe episoden mer, og hilser på hunder som hun alltid har gjort.

Mine er forresten slik at hvis en annen hund hyler til, så blir de sånn "ÅNEI hva gjorde jeg nå??? UNNSKYLD vennen, var ikke meningen, loverloverlover!" og smiskete/forsiktige i atferden.

En hund som er i bilulykke, ER jo i ulykken. Den kan få traumer ja. Men jeg tviler litt på at normale hunder kommer til å bli redd for å kjøre bil, fordi de ser en bil kollidere. Og jeg trur ikke man skal prøve å bortforklare en del atferd som tidvis er naturlig for hundene med traumer. Det blir litt for menneskeliggjøring av de for min del.

Men så kommer det vel an på hvor sterk mentalt hunder er også da. Hunder som er dårlig mentalt, tar jo ting til seg som ikke egentlig burde bety noe...

[Aussieglis]

En hund som er i bilulykke, ER jo i ulykken. Den kan få traumer ja. Men jeg tviler litt på at normale hunder kommer til å bli redd for å kjøre bil, fordi de ser en bil kollidere. Og jeg trur ikke man skal prøve å bortforklare en del atferd som tidvis er naturlig for hundene med traumer. Det blir litt for menneskeliggjøring av de for min del.

Men så kommer det vel an på hvor sterk mentalt hunder er også da. Hunder som er dårlig mentalt, tar jo ting til seg som ikke egentlig burde bety noe...

Så du mener at aussien ikke skjønte bæra og ikke tok det negativt når hun sto stiv som en stokk og så på "storesøsteren" hennes som hun har vokst opp med hele livet bli angrepet av en hund som hun går godt overens med? At hun er svak mentalt som tok dette "til seg" ? Det tror jeg ingenting på, hun er en ganske sterk hund mentalt og har veldig god avreagering.

Hadde du hørt hylene til Emma, sett skrekken og panikken i øynene hennes etterpå, og sett hvordan My reagerte mot hunden som bet Emma i over 12timer etter angrepet (vi måtte bare overnatte der og få oss noe søvn før vi kunne dra hjem) så hadde du ikke tvilt du heller. My nektet å SE på hunden som bet Emma i 12t etter angrepet, hun nektet å snuse på han, og ville ikke ha noe med han å gjøre før det var gått over 12 timer. Det var ingen redsel, det var bare ren nekting - hun ville ikke ha noe med "monsteret" å gjøre i det hele tatt. Nå, 4mnd etterpå, leker de igjen.

[Siri]

Hadde du hørt hylene til Emma, sett skrekken og panikken i øynene hennes etterpå, og sett hvordan My reagerte mot hunden som bet Emma i over 12timer etter angrepet (vi måtte bare overnatte der og få oss noe søvn før vi kunne dra hjem) så hadde du ikke tvilt du heller. My nektet å SE på hunden som bet Emma i 12t etter angrepet, hun nektet å snuse på han, og ville ikke ha noe med han å gjøre før det var gått over 12 timer. Det var ingen redsel, det var bare ren nekting - hun ville ikke ha noe med "monsteret" å gjøre i det hele tatt. Nå, 4mnd etterpå, leker de igjen.

Det kunne vel like mye vært en reaksjon på DERES holdning til hunden, enn at det var pga at HUNDEN angrep My...

[ida]

Jeg tror at et eller annet ved slik hyling trigger jaktinstinktet i enkelte hunder, uten at det er personlig ment. Det kan godt hende at det er mentalt svake hunder som mister selvkontrollen og gyver løs på den som skriker/ligger nede. Selv om det nok er normal atferd, er det jo ikke en atferd vi ønsker og det er en ting til å huke av på denne-hunden-har-noen-lite-trivelige-issues-lista. Hunder med disse issuesene har jo ofte en nokså broket historie og selv om andre hunder kan gå for lut og kaldt vann, bli dengt av andre hunder, vokse opp med kjeft og klyp og dask med aviser (da skjønner ikke bikkja at det er du som slår, vet du ), tilsynelatende uten å bli preget av det, så er det noen som bærer historien sin med seg og det kan få de merkeligste utfall (bokstavlig talt).

Edit: Hvorfor funker ikke smilieysen, da?

[Nirm]

Siri har et poeng der. Vi er nok ofte med på å hause opp situasjoner for både hunder og barn. I tillegg så er det forskjell på hvor mye vi tåler, uansett om vi er på to eller fire bein. Selv mennesker har jo forskjellige terskler for hva slags belastninger de tåler, og på hunder så har vi jo mentaltester som beviser at noen hunder flipper ut av en K-test, mens andre går igjennom FAer som om det er hverdagskost.

Den atferden Gry viser er vel ikke helt ukjent, og at hun skal gyve løs på Bridie pga traumer fordi at noen i hundegården for lenge siden døde, trur ikke jeg noe på. Hun er ikke den eneste hunden jeg kjenner som gjør dette, og hun kommer ikke til å bli den siste heller. Det er nok ganske mange hundeeiere som får seg en liten a-ha opplevelse når det braker løs og man har fler hunder. Den drømmeaktige versjonen man har der hundene skal stille opp for hverandre (og oss som eiere) bristes nok i ganske mange tilfeller...

[Mud]

Har vel egentlig ikke lagt merke til så mye av det på mine egne hunder , men jeg trodde faktisk det var helt normalt jeg. Samme som at bikkja like gjerne angriper eier ved et overfall liksom. De er noen illojale kjøtere sånn sett. Lite solidaritet ute å går.

Jeg merket jo at ' alle ' hunder skulle banke tolleren min , og det har jeg gått ut i fra at var fordi han var mentalt svak og hadde smerter. Jeg opplevde dobbelt så mye hundeangrep på 2 år med den hunden enn jeg har opplevd til sammen i alle de andre årene med hund.

[ida]

Har vel egentlig ikke lagt merke til så mye av det på mine egne hunder , men jeg trodde faktisk det var helt normalt jeg. Samme som at bikkja like gjerne angriper eier ved et overfall liksom. De er noen illojale kjøtere sånn sett. Lite solidaritet ute å går.

Jeg merket jo at ' alle ' hunder skulle banke tolleren min , og det har jeg gått ut i fra at var fordi han var mentalt svak og hadde smerter. Jeg opplevde dobbelt så mye hundeangrep på 2 år med den hunden enn jeg har opplevd til sammen i alle de andre årene med hund.

Det er vel like normalt som at kastrerte hunder blir angrepet eller "mobbet" bare fordi de er kastrerte. Jeg mener at selvom en atferd er normal ut fra en hunds synspunkt, trenger den ikke å være akseptabel og slik atferd skal oppdras bort. Lar ikke det seg gjøre, ønsker jeg ikke å ha en slik hund.

[Shlush]

Aner ikke hva som er vanlig og ikke, men min hund ble helt fra seg da en hund han kjente godt ble angrepet. Hundem hyyylte til i smerte mens den andre hunden hang fast i hodet hans. Min hund blir helt fra seg, trekker seg unna og stilte seg bak meg som hadde slengt meg inn i situasjonen og hadde bakparten til den andre hunden. Min hund var da ganske shaky en stund etterpå før han ble seg selv (5-10 min eller noe).

begge mine demper og sjekker ut situasjonen om en av de får vondt...

Jeg vil hvertfall ikke beskrive Grys reaksjon som normal?

[ipadda]

Jeg tror ikke oppførselen til Gry er unormal, uten at jeg skal si noe med sikkerhet. Jeg tar en wild guess, å tipper det er jaktinstinkt som trigger slike ting, så skal jeg heller ta imot smikk hvis noen er uenige. tihi.

[Aussieglis]

Jeg tror ikke oppførselen til Gry er unormal, uten at jeg skal si noe med sikkerhet. Jeg tar en wild guess, å tipper det er jaktinstinkt som trigger slike ting, så skal jeg heller ta imot smikk hvis noen er uenige. tihi.

Aussien er jo ikke akkurat kjent som en rase med så mye "slikt" jaktinnstinkt. Deres jaktinnstinkt gjør utslag i nabbing i ankler i værste fall, de biter ikke og "kaster" seg iallefall ikke over det de jakter på. De er jo gjeterhunder.

Når det er sagt, så tror jeg slike ting handler om at hunden som angriper rett og slett kanskje har "dårlig selvtillit" og vil få seg et boost ved å knøvle andre. Jeg har sett det på My noen ganger da hun var yngre, nå derimot som hun er voksen og blitt en meget stabil dame, så har hun liksom ikke behov for slikt mer.

[Guest 2ne]

Det er ikke unormalt hverken for hunder eller mennesker å hive seg på den som ligger nede. Siden vi førstes driver og menneskeliggjør, mener jeg. Når ikke engang alle mennesker klarer å oppføre seg som siviliserte folk, så er jeg litt usikker på hvorfor vi forventer at hundene våre skal gjøre det.

Jeg har vært borte i flere episoder der 2 eller flere hunder går på en hund, gjerne der den angrepne hunden er svak på en eller annen måte (sykdom, alder, mentalt). Det har vært flere forskjellige raser, ikke nødvendigvis de litt rå rasene, og det har vært hunder i forskjellige miljøer/flokker. Jeg tviler på at angriperne blir spesielt traumatisert av det, men det trigger nok noen greier som ligger i den dyriske delen av dem, og kan dukke opp senere i lignende situasjoner. At ikke alle hunder har det i seg, eller at det ikke er spesielt ønskelig, betyr ikke at det ikke finnes, eller at det ikke er forholdsvis normalt. Det bare er sånn.

[PsychoLynx]

Okei, så dette er langt mer normalt enn jeg var klar over ja Var vel litt det jeg VILLE høre Jeg har bare ikke opplevd det tidligere! Hverken på andre sine hunder eller på egne. Gry er liksom ekstrem, føler jeg. Men, som sagt, så har jeg ikke opplevd det før.

Gry har jo alltid vært den "svake" i flokken. (eller, den nederst liksom.... Sånn jeg ser det iallefall). Hun vokste opp sammen med mor og eldre søster og fikk jo heller ikke løpetid før hun var 15 mnd gammel. Hun flyttet til meg da hun var 12 mnd. Fordi oppdretter ville få henne vekk fra flokken hun "ble holdt nede i". Om man kan si det sånn.

Så kom hun til meg, og Bridie har jo vært den naturlige leder her.

Nå begynner Bridie å bli gammel, og har jo absolutt hatt sine svake tider. Så kan jo være at Gry benytter denne muligheten også.

Andre hunder Gry har reagert på har vært mindre hunder som er blitt skremt under lek. Der det gjerne har blitt litt mye med større hunder som kommer brått på. Ikke noe agressivt rundt det hele, men bare "hjelp, du er stor, best å hyle litt".

Men okei, da er det mer vanlig enn jeg trodde Gry er min lille gode Gry uansett hun. Det er bare et moment det er greit å vite om og ha i bakhodet

[Guest 2ne]

Gry har jo alltid vært den "svake" i flokken. (eller, den nederst liksom.... Sånn jeg ser det iallefall). Hun vokste opp sammen med mor og eldre søster og fikk jo heller ikke løpetid før hun var 15 mnd gammel. Hun flyttet til meg da hun var 12 mnd. Fordi oppdretter ville få henne vekk fra flokken hun "ble holdt nede i". Om man kan si det sånn.

Det er gjerne særlig de litt "svake" som blir sånn, de benytter seg av sjansen når de får den, og da gjør de det skikkelig, gjerne litt ekstra, bare for å være sikker på at de vinner. Det gjør ikke hunden slem eller teit eller noe, de bare er sånn. Hunder.