Angst for å hoppe ned fra stoler etc.

[Symra&Pippin]

Jeg trodde det var bare Symra som hadde dette nykket, men nå ser jeg jo at Selma er akkurat likedan, og da begynner jeg å lure på hva dette handler om. De hopper altså opp på en liten kjøkkenstol ellere noe sånt, og så er det plutselig umulig å komme seg ned. Begge kan sitte og pistre helt til noen kommer og stiller seg ved siden av, da er det plutselig trygt å hoppe ned. Noen som aner hva dette er? Har det plutselig blitt et kjempeproblem å bedømme avstanden ned til gulvet? Trenger de mer plass for å ta sats?

Hunder er rare.

[Krelise]

Pax var slik i en periode og ville ikke hoppe ned fra sofaen på kontoret (ca 35 cm). Da viste det seg at det var "lysflekken" fra lyset som kom inn vinduet som var akkurat der han skulle lande. Virket som det gjorde det vanskelig å bedømme avstanden. Når jeg stillte meg ved siden av skygget jeg for sola, og da var det greit.

I tillegg førte denne lysflekken til at han tryna et par ganger, og da ville han jo i hvert fall ikke hoppe ned selv om jeg sto der. Så jeg la ei matte på strategisk sted, og "tvang" han til å hoppe ned til han kom over denne tullete dilla. Nå har han ingen problemer med det lengre. Tullebikkja mi det ;p

[Anette]

  På 9/18/2012 at 8:38 AM, Pippin&Symra skrev:

Jeg trodde det var bare Symra som hadde dette nykket, men nå ser jeg jo at Selma er akkurat likedan, og da begynner jeg å lure på hva dette handler om. De hopper altså opp på en liten kjøkkenstol ellere noe sånt, og så er det plutselig umulig å komme seg ned. Begge kan sitte og pistre helt til noen kommer og stiller seg ved siden av, da er det plutselig trygt å hoppe ned. Noen som aner hva dette er? Har det plutselig blitt et kjempeproblem å bedømme avstanden ned til gulvet? Trenger de mer plass for å ta sats?

Hunder er rare.

hopper de ut av biler ol da ?

[Guest Belgerpia]

...eller de synes det er fint å få kroppskontakt og bruker det for å manipulere dere?

Jeg ville bare gått jeg da, så fikk bikkja finne ut av det selv. Ikke søren og jeg hadde løfta ned *ler*

[Symra&Pippin]

Begge hopper ut av biler og opp og ned fra alt mulig annet uten problemer. Ingen av dem er spesielt engstelige for slikt, og de har ikke vondt i beina. Det er noe med å sitte på små stoler og hoppe ned på harde gulv!

[soelvd]

Jeg hadde nok gjort det samme som Belgerpia, gått min vei så kan bikkja finne ut av det

Og spør som en over: hvordan går det ned fra sofa, ut av bil, o.l.?

Jeg vet at hvis Monti hadde hoppa opp på en stol her hadde han hatt store problemer med å hoppe ned igjen. Han hadde nok gjort det ette rlitt skjelving, siden han ikke eier grenser, men han hadde slitt. Jeg har alltid tenkt at sånne ting som stol er fordi det for det første er en liten overflate, noe som gjør at de kanskje føler de ikke står støtt og riktig til å hoppe, plus at stolen kanskje skjelver litt under de. Sånn er det jo forsåvidt med meg også, jeg synes det er greit med en stødig grunn når jeg hopper ned fra noe, ikke en skjelvende stige eller stol (jeg ser sikkert morsom ut når jeg skal ned fra den stolen etter å ha skifta lyspære ). I tillegg er det jo gjerne eklere å hoppe ned på gulv man vet er harde og glatte.

[Line&Luna]

Luna begynte allerede som liten å skli ned fra sofaen. Satte frambeina i gulvet og gled ned fra sofaen. Vi var litt bekymret for hoftene hennes i begynnelsen, men etter å ha fått bekreftet at hun er A i HD så har vi forstått at det bare er "latskapen lenge leve" Men hun er ikke så glad i å hoppe ned fra ting, om det er stoler eller benker eller bil eller hva det nå skal være hvis underlaget er glatt og hardt. Men har ikke løftet henne siden hun var valp, og hun har da alltid funnet en løsning.

Jeg hadde nok gjort som Belgerpia og soelvd har nevnt tidligere, la de finne ut av det selv, blir de sultne nok eller kjeder seg nok, kommer de seg ned

[Naos]

Minner meg litt om min hund, som plutselig ikke klarer å hoppe inn i bilen vår etter at vi hadde hjulpet den opp en gang eller to "for å være snille". Pep og så usikker ut, så på oss med store hjelpeløse øyne. Tok evigheter å få han inn i bilen helt til han til slutt fant ut at vi ikke kom til å hjelpe mer. Da var det ikke noe problem.

Men om noen andre enn oss åpner bildøra for han er det samme forestillingen om igjen!