Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har en knurrer


Guest Michellus
 Share

Recommended Posts

Jeg skal innrømme at jeg ikke hadde tillatt det. Jeg hadde ikke gått fysisk til verks , men jeg hadde minimum komandert dyret til å legge seg et annet sted og sørget for at det ble der.

Mulig jeg er farget av å ha overtatt en svarting i pubertet som tydeligvis hadde fått mene fryktelig mye om masse , men jeg synes ikke belgerhannhunder i den alderen skal få mene noe som helst jeg.

Loke hadde mange sterke meninger som han uttrykte med både lyd og handling når han kom , og selv om jeg ikke gikk fysisk til verks ( jeg anså det som lite lurt på en hund som mer enn gjerne svarte ) innså han ganske raskt at jeg ikke lot meg imponere av hverken bråk eller tenner. Når han var tydelig inneforstått med reglene i heimen løsnet jeg på diktaturet og hadde en medgjørlig og grei hannhund resten av livet hans.

Han kom også fra et kull med mye meninger ( som endte med avliving for en kullbror og jeg vet at et par kullsøstre har hatt sine perioder ) og jeg mener i ettertid at det var derfor enda mer viktig at jeg var nazi i den perioden hvor hormonene raste som verst.

Loke var nok mye verre enn A, han brukte jo tenner også og han hadde fått litt vel mye gjennomslag for meningene sine tidligere , men han ble altså en hund jeg kunne stole på at aldri aldri ville bitt meg. Men han ble aldri kvitt trangen til å prøve å dominere menn. De måtte enten sette seg i respekt , eller så måtte jeg komandere han vekk i det jeg så han vurderte å ri eller å yppe ved å gripe tak i de og knurre. Jeg var så i forkant i slike situasjoner rundt ikke - hundevante, at kompisene mine tror fortsatt at Loke hadde dyp respekt for de :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja, det er det jeg tenker litt også. Jeg hadde faktisk blitt bekymret om dyret knurra til meg i slike situasjoner, men det er det vel ingen grunn til, egentlig . Kanskje du BURDE tatt en sjekk ?

Jeg kjenner jeg blir litt overrasket over at det er så mange hunder som er "mugne" og sure når de sover? Jeg har aldri opplevd dette med mine briarder, og jeg tror jeg hadde blitt litt paff faktisk, o

Glefsing er ikke OK. Jeg ville gjort som Anniken skriver, nekte han adgang til sofa/seng etc. for å unngå slike situasjoner. Dersom han skulle gjøre det likevel, bør han få noen klare meldinger på at

Guest Belgerpia

Jag ser poängen men att korrigera bör inte nödvändigtvis vara dramatiskt av den grund.

När hunden har haft de samma tendenser som valp så är det ju tydligt att han inte förstått vad som är okej och inte. Därmed menar jag att han bör få klar besked om vad som är tillåtet och inte. Eftersom han inte förstått det än.

Och igen, att ge en klar besked bör heller inte vara varken dramatiskt eller brutalt.

Altså - man skal være VELDIG god på hund for å kunne korrigere rett, man skal være VELDIG god på timing og man skal kunne LESE at hunden har forstått. Hvis man med en hund som dette går inn og korrigerer og IKKE lykkes (hvilket det ofte er en stor sjanse for at skjer) så vil korrigering gjøre ting værre, dvs. man får en kamp og dersom man da har en eier som er litt usikker på hvor langt hunden vil gå - ja, da er det i alle fall ikke hunden som taper kampen.

A og samboer har hatt en greie hele veien, sambo er mer opptatt av at A skal like han enn at A skal høre på han - og sambo har vært litt usikker. I denne settingen er IKKE korrigering veien å gå - ene og alene fordi sambo ikke har kunnskap nok til å lese NÅR han skal korrigere, hvor MYE han skal korrigere osv. Dette vil bare utvikle seg til en kamp mellom dem to og den kampen kommer A til å vinne.

Mitt råd er rigide regler på hva som er lov og ikke, knurr og ufin adferd "belønnes" med tur ut i gangen og timeout og man er rolig, konskevent og gjennomfører det. Om man på død og liv må si noe så kan man si "eh eh" og så ta han vekk og gi timeout - men å lage dette til en kamp mellom A og sambo ville i alle fall ikke jeg gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte å si at jeg ikke tror det å nekte hunden tilgang til sofa og seng har så veldig mye for seg. Det jeg har opplevd at fungerer er å være tydelig på at jeg bestemmer når dyret skal få komme opp og når det må gå ned igjen. Å nekte bikkja det overhodet gjør jo at man går glipp av en viktig læringssetting. Jeg er ikke like overbevist om at hunder blir dominante av å komme opp i møbler som mange andre er da. Det er når de tror de bestemmer over møblene man bør ta en samtale med de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg enig med Belgerpia her jeg, altså. Skal man drive å korrigere bort den slags atferd, er første bud å mene det, og andre bud er å være sikker på at du vinner den kampen - og nei, det trenger ikke nødvendigvis å være en fysisk kamp. Jeg tror vel ikke at samboeren til Michelle gjør noen av delene.

Jeg er tildels enig med Loke i at regler om å komme opp i møblene ikke har noe for seg. Ikke for bikkjas del ihvertfall, men jeg er ganske sikker på at det gjør noe med eieren at han lærer seg å kontrollere hunden, lærer seg å bestemme, lærer seg å gjennomføre regler. Det har noe med holdning å gjøre, som før nevnt. Å kontrollere hund sitter i hodet, ikke i fysikken. Det er en av grunnene til at noen aldri får hunder med ressursforsvar ovenfor folk - fordi vi bare gjør det, det slår oss ikke engang at bikkja skal ha noe i mot det, at det ikke skal være mulig å ta noe ut av munnen på bikkja. Vi kan, fordi vi tror at vi kan. Av samme grunn får andre sånne hunder om igjen og om igjen - de forventer bråk, og da får de bråk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan, fordi vi tror at vi kan. Av samme grunn får andre sånne hunder om igjen og om igjen - de forventer bråk, og da får de bråk.

Sterkt uenig i den delen med ressurforsvar ovenfor mat. Jeg har ei som ikke synes noe om at jeg tar ting ut av kjeften på henne (men slipper på kommando når jeg holder i tingen, fks bein., uansett. Akkuratt som hun skjønner at når jeg først har fått tak i beinet, så har jeg kontrollen.) Men såklart vil hun ha benet for seg selv. Han andre kunne ikke brydd seg mindre. Sånn var det også når jeg jobbet på kennel med 17 hunder, noen synes det var helt greit at man åpnet kjeften og tok fra de rusk og rask, mens enkelte andre ble fly forbanna og gikk ut av sitt gode skinn bare man nærmet seg. Også valper. Så, jeg er grunnleggende uenig med deg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sterkt uenig i den delen med ressurforsvar ovenfor mat. Jeg har ei som ikke synes noe om at jeg tar ting ut av kjeften på henne (men slipper på kommando når jeg holder i tingen, fks bein., uansett. Akkuratt som hun skjønner at når jeg først har fått tak i beinet, så har jeg kontrollen.) Men såklart vil hun ha benet for seg selv. Han andre kunne ikke brydd seg mindre. Sånn var det også når jeg jobbet på kennel med 17 hunder, noen synes det var helt greit at man åpnet kjeften og tok fra de rusk og rask, mens enkelte andre ble fly forbanna og gikk ut av sitt gode skinn bare man nærmet seg. Også valper. Så, jeg er grunnleggende uenig med deg :P

Vel, du må jo bare være uenig, jeg forandrer ikke mening av den grunn :P Jeg har selvsagt vært borte i hunder som forsvarer mat/tingene sine (jeg har mer eller mindre vokst opp med cocker spaniels, det er en rase som ofte har et høyt ressursforsvar), jeg har til og med sloss med bikkjer for å få det de har tatt, men det er ikke hunder som har vokst opp hos meg, ergo så har de ikke lært det allerede fra de er små av at det er jeg som bestemmer sånt. Det er et oppdragelsesproblem, og jeg tar ikke skylda for sånt når det ikke er jeg som har oppdratt de.

Men. Jeg tar fra bikkjer ting selv om de protesterer, og jeg har til nå ikke blitt bitt når jeg har gjort det, både fordi jeg veit jeg kan unngå det å bli bitt, og fordi at jeg veit at jeg vinner til slutt uansett hvor forbanna bikkja blir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med 2ne i at det sitter i hodet og ikke i fysikken når det kommer til hund. Mental motstandskraft er cluet :-P Jeg ga F i om jeg fikk vondt , jeg bare gjennomførte det jeg hadde satt meg fore uten å bry meg om noe av protestene. Hadde jeg først gitt en beskjed ga jeg meg ikke før den ble etterfulgt. Vi brukte 30 min på å komme oss ut døra en gang fordi jeg hadde som krav at han skulle sitte pent selv om jeg åpnet døra , frem til han fikk en annen beskjed.

Jeg tror man kommer lengre med det enn med fysiske avstraffelser hos veldig mange hunder. Jeg kan fortsatt huske følelsen når det gikk opp for meg at jeg hadde fått på kjøteren både sele og bånd uten å bli svett eller å få et eneste merke i huden :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre det ikke bare er meg :-P T sa jeg være snill med doffen og la han komme inn mens jeg nektet før han satt dønn i ro og ventet på signal :-P i can be here all Day.. Mohahaa..

Ang ts så har det kommet mange bra råd på å fjerne og styre situasjonene som jeg tror kan fungere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...