Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil ikke gå på tur...:(


Leslie elise
 Share

Recommended Posts

Jeg tror jeg har verdens minst rase-typiske hund.. Jeg har en flatcoated retriever gutt på 4,5 mnd, som bare... Misliker(?) tur. Vi går ut, han er med i 10 meter etter han har tisset, og NEKTER å bli med lengre. Må lokke, godsnakke, kaste ball o.l for at han skal bli med ytteligere 10 meter til.. Hva feiler han? Inne er han jo selvsagt helt mongo med masse energi osv, men ute er han en helt annen hund. Han var likedan da vi hentet han når han var 8 uker, men da er det greit.. Han gikk jo ikke lange turer den gangen. Men nå forventer vi mer av han, for han har masse energi som vi vil bruke ute. Men Neeeida... Tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde tatt på langline, også gått party-tur med meg selv (med hunden i langlinen). Bare oversett hunden og ha partypartyfuntime med meg selv/leke. La hunden delta i partypartyfuntime hvis den kommer å vil være med, men ikke invitere nevneverdig. Da får du jo en hund som ikke tjener noe på å stå 15 meter bak deg å sture, og du er sikret at eventuelle naboer synes du er snål, som danser juba-baluba i hagen/veien. Vinn-vinn!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en staffetispe på 5 mnd selv, og hun ville heller ikke "forlate" tomten vår for en stund tilbak. Vi løste det med å bære henne de 100 første meterne vekk fra huset og lokke henne med oss etter det.. Da gikk det fint. Dette skjedde bare når vi tok henne med alene på tur. Hadde vi med andre hunder var ikke dette noe problem i det hele tatt.

Fortsatt den dag i dag er hun slik at hun dilter etter oss når vi går vekk fra huset de første 100 meterne. Vi er heldige å ha skogen som nærmeste nabo. Setter bare på henne langlina og begynner å gå jeg. Hun henger alltid litt bak meg første biten, stopper opp og vil helse hjem. Men jeg bare går på, plystrer i min egen verden og traller litt, og etter noen 100 meter skjønner hun at skautur er eneste utvei. Da koser hun seg max og virrer rundt i sin egen verden. På vei hjem løper hun derimot foran og er helt propell. Akkurat som om hun gleder seg til hun skal hjem. Hun skjønner godt når vi snur (går ofte samme rutene).

Kan være en litt skeptisk fase tenker jeg? Ellers er hun verdens mest nysgjerrige, selvsikre frøken! Er bare best i min egen hage si :rolleyes2: (nå er hun heldig og bortskjemt å ha 2 mål med hage å virre rundt i). Også er hun en liten sofagris!

Råder deg ihvertfall til å gjøre tur gøy. Langline er å anbefale! Det beste må være å la valpen få løpe fritt i langlinen etter deg og utforske det nye i eget tempo, uten at det blir draing i bånd og negativitet ut av det. Overse han litt, gå på i eget tempo vekk fra huset å la han komme etter deg. Tro meg, han tørr ikke bli igjen alene! Når dere har kommet vekk fra huset og han har fått blitt litt varm i trøya kan du jo trene på å gå i bånd. Hvertfall dumt hvis de erfarer at vekk fra huset = fæle båndet, draing og negativitet. Ser det at "forlate huset" er greia her i gården hvertfall. Med en gang frøkna ikke ser huset og får oppmerksomheten over på noe annet koser hun seg jo gløgg ihjæl. Merkelig nok har dette med tur aldri skjedd når vi har vært andre steder. Da er tur helt greit! :dog_running:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine hunder har vært sånn, og det har vel med tilknytningen til huset, de får mat og er trygge der, og trenger derfor ikke ut på tur i deres hode. Måten vi lærte henne å gå tur var å kjøre bil til et sted hun aldri hadde vært før med gangavstand til hjemmet, for så å gå hjem, etter en gang med det så ville hun bli med på tur og det var aldri et problem igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

...og jeg er slem - jeg bare går jeg, og har til nå (20 + år) aldri opplevd at valpen har protestert mer enn ett par tre meter med skrubb før den villig har blitt med.

Her må dere gå i dere selv, det er tydelig at valpen ikke VET hva dere forventer. Eller det vet han, han vet at dere forventer at han stopper - ergo så blir dere rare i kroppsspråk og holdning og da slutter han å stole på dere og vil hjem. Ond sirkel som må brytes.

Sett ett mål for turen, gjerne en park eller en skog der dere kan ha det kjempegøy med ball eller leke. IKKE ta frem ball, leke eller godbit før dere kommer dit. Forsøk først med å bare gå, drit i om han stopper - si rolig "kom igjen" og gå som om dere mener det, skrubber han så dra han forsiktig med UTEN å krøke dere og lokke og lure - GÅ - følger han med kan dere rolig med lys stemme si "fliiiiiink" og gå videre. Om dere får noja av tanken på dra han vennlig men bestemt med så løft han opp, bær han 20 meter og prøv igjen, men IKKE lokke, lure og dikke - dere skal på tur - basta. Når dere når målet er det frem med leke og ha det gøy. Avtal gjerne en date med en annen valp, eller snill hund sånn at motivasjonen hans for å gå på tur øker.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min curly var helt lik som valp. Tur var helt uaktuelt. Nå er hun fortsatt (i en alder av to år) en sånn som streiker på tur og bare vil hjem, men jeg mistenker at det henger sammen med litt immunsvakheter og at hun antageligvis ikke føler seg helt tipp topp alltid.

MEN tilbake til topic, så lenge det var mulig, bar jeg henne litt på tur, og så gikk hun litt her og der. Vi gikk tur på masse forskjellige steder, og jeg stresset ikke alt for mye med det. Det kommer seg etterhvert, og en 4,5 måneder gammel valp trenger ikke verdens lengste turer tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min på 3,5 mnd har et strekke på ca. 100 meter hun har lite lyst til å gå. Der måtte det mye lokking til i førsten for å få hun forbi. Når hun har blitt så stor som hun er nå bruker jeg mye mer tvang og går i vei. Roser når hun går frivillig.

Er han sånn både når dere går i bånd og løs? Min er en engel så lenge hun går løs og følger etter uten problemer :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri giddet å dikkedille med slikt tull. Staffevalpen vi hadde tidligere bar vi de første dagene et lite stykke og gikk hjem igjen og plutselig var det greit å gå tur.

De andre har pent nødt måttet bli med, men en over her skriver at det bare er å gå så kommer valpen. Vel, min da 9 uker gamle GD valp stakk fra meg i skogen rett ved huset, sprang hvertfall 700 m og langt utenfor min synsrekkevidde helt hjem og satt på trappa og venta. Så det kan skje det altså :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...