Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil ikke gå på tur...:(


Leslie elise
 Share

Recommended Posts

Jeg tror jeg har verdens minst rase-typiske hund.. Jeg har en flatcoated retriever gutt på 4,5 mnd, som bare... Misliker(?) tur. Vi går ut, han er med i 10 meter etter han har tisset, og NEKTER å bli med lengre. Må lokke, godsnakke, kaste ball o.l for at han skal bli med ytteligere 10 meter til.. Hva feiler han? Inne er han jo selvsagt helt mongo med masse energi osv, men ute er han en helt annen hund. Han var likedan da vi hentet han når han var 8 uker, men da er det greit.. Han gikk jo ikke lange turer den gangen. Men nå forventer vi mer av han, for han har masse energi som vi vil bruke ute. Men Neeeida... Tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde tatt på langline, også gått party-tur med meg selv (med hunden i langlinen). Bare oversett hunden og ha partypartyfuntime med meg selv/leke. La hunden delta i partypartyfuntime hvis den kommer å vil være med, men ikke invitere nevneverdig. Da får du jo en hund som ikke tjener noe på å stå 15 meter bak deg å sture, og du er sikret at eventuelle naboer synes du er snål, som danser juba-baluba i hagen/veien. Vinn-vinn!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en staffetispe på 5 mnd selv, og hun ville heller ikke "forlate" tomten vår for en stund tilbak. Vi løste det med å bære henne de 100 første meterne vekk fra huset og lokke henne med oss etter det.. Da gikk det fint. Dette skjedde bare når vi tok henne med alene på tur. Hadde vi med andre hunder var ikke dette noe problem i det hele tatt.

Fortsatt den dag i dag er hun slik at hun dilter etter oss når vi går vekk fra huset de første 100 meterne. Vi er heldige å ha skogen som nærmeste nabo. Setter bare på henne langlina og begynner å gå jeg. Hun henger alltid litt bak meg første biten, stopper opp og vil helse hjem. Men jeg bare går på, plystrer i min egen verden og traller litt, og etter noen 100 meter skjønner hun at skautur er eneste utvei. Da koser hun seg max og virrer rundt i sin egen verden. På vei hjem løper hun derimot foran og er helt propell. Akkurat som om hun gleder seg til hun skal hjem. Hun skjønner godt når vi snur (går ofte samme rutene).

Kan være en litt skeptisk fase tenker jeg? Ellers er hun verdens mest nysgjerrige, selvsikre frøken! Er bare best i min egen hage si :rolleyes2: (nå er hun heldig og bortskjemt å ha 2 mål med hage å virre rundt i). Også er hun en liten sofagris!

Råder deg ihvertfall til å gjøre tur gøy. Langline er å anbefale! Det beste må være å la valpen få løpe fritt i langlinen etter deg og utforske det nye i eget tempo, uten at det blir draing i bånd og negativitet ut av det. Overse han litt, gå på i eget tempo vekk fra huset å la han komme etter deg. Tro meg, han tørr ikke bli igjen alene! Når dere har kommet vekk fra huset og han har fått blitt litt varm i trøya kan du jo trene på å gå i bånd. Hvertfall dumt hvis de erfarer at vekk fra huset = fæle båndet, draing og negativitet. Ser det at "forlate huset" er greia her i gården hvertfall. Med en gang frøkna ikke ser huset og får oppmerksomheten over på noe annet koser hun seg jo gløgg ihjæl. Merkelig nok har dette med tur aldri skjedd når vi har vært andre steder. Da er tur helt greit! :dog_running:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine hunder har vært sånn, og det har vel med tilknytningen til huset, de får mat og er trygge der, og trenger derfor ikke ut på tur i deres hode. Måten vi lærte henne å gå tur var å kjøre bil til et sted hun aldri hadde vært før med gangavstand til hjemmet, for så å gå hjem, etter en gang med det så ville hun bli med på tur og det var aldri et problem igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

...og jeg er slem - jeg bare går jeg, og har til nå (20 + år) aldri opplevd at valpen har protestert mer enn ett par tre meter med skrubb før den villig har blitt med.

Her må dere gå i dere selv, det er tydelig at valpen ikke VET hva dere forventer. Eller det vet han, han vet at dere forventer at han stopper - ergo så blir dere rare i kroppsspråk og holdning og da slutter han å stole på dere og vil hjem. Ond sirkel som må brytes.

Sett ett mål for turen, gjerne en park eller en skog der dere kan ha det kjempegøy med ball eller leke. IKKE ta frem ball, leke eller godbit før dere kommer dit. Forsøk først med å bare gå, drit i om han stopper - si rolig "kom igjen" og gå som om dere mener det, skrubber han så dra han forsiktig med UTEN å krøke dere og lokke og lure - GÅ - følger han med kan dere rolig med lys stemme si "fliiiiiink" og gå videre. Om dere får noja av tanken på dra han vennlig men bestemt med så løft han opp, bær han 20 meter og prøv igjen, men IKKE lokke, lure og dikke - dere skal på tur - basta. Når dere når målet er det frem med leke og ha det gøy. Avtal gjerne en date med en annen valp, eller snill hund sånn at motivasjonen hans for å gå på tur øker.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min curly var helt lik som valp. Tur var helt uaktuelt. Nå er hun fortsatt (i en alder av to år) en sånn som streiker på tur og bare vil hjem, men jeg mistenker at det henger sammen med litt immunsvakheter og at hun antageligvis ikke føler seg helt tipp topp alltid.

MEN tilbake til topic, så lenge det var mulig, bar jeg henne litt på tur, og så gikk hun litt her og der. Vi gikk tur på masse forskjellige steder, og jeg stresset ikke alt for mye med det. Det kommer seg etterhvert, og en 4,5 måneder gammel valp trenger ikke verdens lengste turer tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min på 3,5 mnd har et strekke på ca. 100 meter hun har lite lyst til å gå. Der måtte det mye lokking til i førsten for å få hun forbi. Når hun har blitt så stor som hun er nå bruker jeg mye mer tvang og går i vei. Roser når hun går frivillig.

Er han sånn både når dere går i bånd og løs? Min er en engel så lenge hun går løs og følger etter uten problemer :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri giddet å dikkedille med slikt tull. Staffevalpen vi hadde tidligere bar vi de første dagene et lite stykke og gikk hjem igjen og plutselig var det greit å gå tur.

De andre har pent nødt måttet bli med, men en over her skriver at det bare er å gå så kommer valpen. Vel, min da 9 uker gamle GD valp stakk fra meg i skogen rett ved huset, sprang hvertfall 700 m og langt utenfor min synsrekkevidde helt hjem og satt på trappa og venta. Så det kan skje det altså :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...