Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvis man har 2 hunder som man ikke vil ha løse sammen alene hjemme. Hvordan fungerer det å ha en løs og en i bur? I samme rom tenker jeg på. Er det dumt, (er det bedre da å ha dem i hvert sitt rom, mtp selskap osv)? Er det noen her som bruker den løsningen, og hvordan fungerer det? Ligger den løse ved siden av buret / bryr seg ikke om / eller erter den i buret? Fordeler vs. ulemper?

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Skumle? Nei, det synes jeg ikke. For min del valgte jeg heller ikke å ha to bullehanner, jeg måtte ta ansvar under kjipe omstendigheter som ingen hadde skyld i. Men uansett, hvilken rolle spiller det

Ok, ida, sorry tordentalen. Det er ikke til deg spesifikt. Og jeg har ombestemt meg, det er ikke bullehundenes forhold til andre hunder som er deres største begrensning, det er verdens forhold til bul

Det er jo her det ligger. Det som er så frustrerende er at folk ikke kan sitte igjen med "Jøss, så flott! Her er en hundeeier som ser sine hunder for det de er og tar ansvar deretter." i stedet for "H

Skrevet

Jeg har mine i hvert sitt bur..

Hvorfor har du valgt det, hvorfor er ikke en løs, eller begge? Spør bare av nyskjerrighet :)

Jeg skal jo ha en staff til etterhvert, og tar ikke sjansen på to bulletisper løse sammen alene. Og det blir lenge til jeg får så god plass at de kan få hvert sitt rom...

Skrevet

Jeg har ofte hatt en i bur og en løs, fungerer helt fint det. fordi den løse ikke går og plager den i buret :P

Hvordan har dere funnet ut det? Webcam?

Har skilt dem med barnegrind vi. En i bur hadde nok også gått bra, men føler meg tryggere om begge har muligheten til å bevege på seg.

Mellom 2 rom da eller? Og de hopper ikke over? *ser ikke for meg hvordan den ser ut*

Skrevet

Jeg deler hundeflokken i to - to av hundene på hver side av en barnegrind og den femte hunden hopper fram og tilbake over grinden som han vil...

De eldre får fred for "valpene" og de små kan herje som de vil på kjøkkenet med alle lekene sine. Alle har "selskap" av hverandre og jeg tror de synes det er greit.

Susanne

Skrevet

Hvorfor har du valgt det, hvorfor er ikke en løs, eller begge? Spør bare av nyskjerrighet :)

Vanligvis har jeg hatt 1 løs, og de to andre i hvert sitt før. Den som var løs (nå er avlivet) var en tispe som aldri ødela noen ting. Den andre tispe (av samme rase) er en kreativ sjel som aktiviserer seg selv, og ser på verden som en lekeplass og ødelegger ting.. Derfor turte jeg ikke å ha henne løs, i frykt for at det skulle smelle en dag når jeg var borte, men heller ikke ta sjansen for at hun ødela ting i det huset jeg leier slik at det ble dyrt. Så hun har fått det største buret jeg kunne finne som hun ligger i :)

Den siste hunden som ligger i bur, eller valpegård da, er en liten valp. Hun blir lagt der for at hun ikke skal få så mye plass å leke på. Hun spiser nemlig på de ledningene hun finner, og det er skummelt. Dessuten, måtte hun skjermes for hun som lå løs, og det er litt greiere at de tisser i et lite område enn i hele etg. Dessuten har vi litt ekle dører her, og ei skummel trapp, så derfor synes jeg det er tryggere at hun blir innsperret når jeg ikke kan følge med henne :)

Skrevet

Jeg har Heldi i bur og Troika går løs, regner med jeg hadde fått klage fra naboene om det hadde vært noe bråk her hjemme mens vi er borte. Troika gjør aldri noe hufs alene hjemme, mens Heldi spiser filleryer og aktiviserer seg selv om hun får muligheten.

Jeg tror man ser mye av hvordan det vil gå når man ser de sammen ellers også, prøve seg fram og finne ut hva som passer til de enkelte individene :)

  • Like 1
Skrevet
Jeg skal jo ha en staff til etterhvert, og tar ikke sjansen på to bulletisper løse sammen alene. Og det blir lenge til jeg får så god plass at de kan få hvert sitt rom...

Det er smart. Vi brukte barnegrind da vi hadde to bullehanner. :)

Skrevet

Jeg hadde synes synd på den hunden som var i bur :lol: Her deles dem i forskjellige rom hvis dem skal være hjemme aleine sammen :)

Ja noen er heldige og har stooooor plass og mange rom :D

Det er smart. Vi brukte barnegrind da vi hadde to bullehanner. :)

Stolte du på at de ikke hoppet over?

Skrevet
Stolte du på at de ikke hoppet over?

Obviously. :P De hadde liten interesse for hverandre. Det var små marginer for trøbbel mellom de to, (på tross av at de likte hverandre godt) så vi hadde stålregime inne, de fikk ikke ha så mye med hverandre å gjøre rett og slett. Derfor var det ingen motivasjon for å hoppe over.

Jeg skal aldri ha to bullehanner igjen. :D

Skrevet

Jeg hadde Nitro løs og Chanti i bur. Hadde ikke noe valg siden hun var så stressa alene. Tror Nitro ble stresset av henne i buret, mest fordi hun bjeffet så mye. Men jeg vil nå ikke tro at det er noe problem å ha 1 i bur og 1 løs. Er nok en god løsning hvis man ikke vet hvordan hundene oppfører seg sammen alene.

Skrevet

Ikke for å kuppe tråden, være ekkel eller noe, men et lite blåndt spørsmål. Hvorfor ikke ha hunder som kan være løse sammen hvorsomhelst?. Hilsen hun som går fra tre som ligger strødd i senga hennes hver morgen og der har de igrunnen ligget hele natta, og. Ja, jeg syns bullehunder er litt skumle. Ikke for min del, men for mine hunders. Når dere snakker sånn, blir jeg enda mer smiley-scared004.gif

Skrevet

Ikke for å kuppe tråden, være ekkel eller noe, men et lite blåndt spørsmål. Hvorfor ikke ha hunder som kan være løse sammen hvorsomhelst?. Hilsen hun som går fra tre som ligger strødd i senga hennes hver morgen og der har de igrunnen ligget hele natta, og. Ja, jeg syns bullehunder er litt skumle. Ikke for min del, men for mine hunders. Når dere snakker sånn, blir jeg enda mer smiley-scared004.gif

Mener du det seriøst? At man bare burde velge å ha individer som er så samstemt at man de aldri ryker i hop eller irriterer hverandre?

For du tror ikke faktisk at det har noe med rase å gjøre...?

Skrevet

Ikke for å kuppe tråden, være ekkel eller noe, men et lite blåndt spørsmål. Hvorfor ikke ha hunder som kan være løse sammen hvorsomhelst?. Hilsen hun som går fra tre som ligger strødd i senga hennes hver morgen og der har de igrunnen ligget hele natta, og. Ja, jeg syns bullehunder er litt skumle. Ikke for min del, men for mine hunders. Når dere snakker sånn, blir jeg enda mer smiley-scared004.gif

Det er jo litt vanskelig og planlegge bare hunder som går overens da for det har man stort sett ingen kontroll over uansett rase.. Selv om noen selvfølgelig har bedre forutsettninger. Ellers så er det vell neppe værre å ha to hunder som er skilt med barnegrind enn en hund alene, og det funker jo det også :) Jeg for min del synes det høres slitsomt ut med to hunder som ikke bør være sammen, og ungår det så godt jeg kan.
Guest Belgerpia
Skrevet

Hvis man har 2 hunder som man ikke vil ha løse sammen alene hjemme. Hvordan fungerer det å ha en løs og en i bur? I samme rom tenker jeg på. Er det dumt, (er det bedre da å ha dem i hvert sitt rom, mtp selskap osv)? Er det noen her som bruker den løsningen, og hvordan fungerer det? Ligger den løse ved siden av buret / bryr seg ikke om / eller erter den i buret? Fordeler vs. ulemper?

Jeg har en i bur og en løs. Frallen er i bur, belgeren går løs - og det er av praktiske årsaker. Jeg bor i kjellerleilighet og har i utgangspunktet en stor gang de kan være i, problemet er bare det at Noah synes han burde ha tilgang til senga mi på dagtid så om jeg lukker døren til soverrommet så synger han høyt og lenge om akkurat det. Er døren oppe så ligger han å drunter i senga og er stille. Frøken fralle derimot kan IKKE ha tilgang til min seng under noen omstendigheter - hun tisser nemlig i senga og det er skikkelig uaktuelt. Hun tisser ikke inne ellers, men senga mi skal tisses i og det gjør hun så fort hun får sjansen. Og siden Noah MÅ ha senga mi for å kose seg om dagen så betyr det at frallen må bur. (stooooooort bur med plass til i alle fall fire fraller uten at det blir trangt).

Funker fint - og praktisk når det er løpetid også.

Skrevet

Ikke for å kuppe tråden, være ekkel eller noe, men et lite blåndt spørsmål. Hvorfor ikke ha hunder som kan være løse sammen hvorsomhelst?. Hilsen hun som går fra tre som ligger strødd i senga hennes hver morgen og der har de igrunnen ligget hele natta, og. Ja, jeg syns bullehunder er litt skumle. Ikke for min del, men for mine hunders. Når dere snakker sånn, blir jeg enda mer smiley-scared004.gif

Skumle? Nei, det synes jeg ikke. For min del valgte jeg heller ikke å ha to bullehanner, jeg måtte ta ansvar under kjipe omstendigheter som ingen hadde skyld i.

Men uansett, hvilken rolle spiller det hva andre velger å ha i hus egentlig? Jeg har hatt hunder som var løse sammen 24/7 (to bulletisper bl.a), og klart det er praktisk. Men det er ikke noe biggie å skille dem når de er alene, det er for meg et ikke-problem rett og slett, så jeg forstår ikke helt hvorfor du skulle ha innvendinger mot det? At du hopper til frykt for rasene mine synes jeg er veldig trist må jeg innrømme, ingen av bullehannene min sloss med andre hunder liksom. Ikke tispene mine heller for den saks skyld. Det er jo reaksjoner som dette som gjør at folk ikke tør å være ærlig om rasene, når andre hopper til konklusjoner om at sine egne hunder er i fare. Slik er det jo ikke. Det er ikke virkelighetsbildet, ida, jeg håper du kan tro på det.

At det var små marginer med Charlie og Töddel, to hannhunder, tror jeg ikke er uhyre uvanlig uansett rase. Det er mest en personlighetsgreie, selv om det sikkert er vanligere på enkelte raser enn andre. Men bullehundene er absolutt ikke unike der.

Men sure, jeg kan svare deg. :) Jeg velger å ha bullehunder fordi det er de rasene som passer best til meg og mitt hundehold. Jeg "get them", de skjønner meg, vi utfyller hverandre, og vi har det veldig fint sammen. De har så utrolig mye personlighet, er doofuser og jeg ler og ler av de. Det er en bitteliten pris for meg å betale å skille hundene når de er alene, for å få det resultatet som er et ukomplisert og lystbetont hundehold. Jeg er sikker på at du føler det akkurat likt med dine egne hunder.

Alle raser kommer med begrensninger i en eller annen form. Med bulledyra så er deres eneste begrensning at de kan ha lavere toleranse for andre hunder (merk: kan), det er uansett ikke noe som jeg merker i mitt daglige liv med disse hundene så for meg er det faktisk ingen begrensning. Det finnes ikke bedre bikkjer rett og slett. For meg.

Jeg tipper Teserere ser det på akkurat samme måte, for jeg tviler sterkt at om det var slik at bullehunder fløy på alt av andre hunder og hadde et behov for å sloss og skade, så hadde noen av oss valgt disse rasene for andre gang. Jeg sitter nå på min femte bullehund, og jeg aksepterer ikke hunder som sloss, så jeg tror du kan stole helt på at hundene dine ikke går rundt med blink i panna som bare bullehundene ser. :P

  • Like 11
Skrevet

Ok, ida, sorry tordentalen. Det er ikke til deg spesifikt. Og jeg har ombestemt meg, det er ikke bullehundenes forhold til andre hunder som er deres største begrensning, det er verdens forhold til bullehunder.

Jeg har levd med dette nå i så mange år, og det blir innimellom sårt. For jeg er så glad i hundene mine og jeg er kjempestolte av de, de har vært flotte hunder alle som en, og jeg føler meg kjempeheldig som har fått lov til å dele hus og hjem med de. Det er unektelig slitsomt at andre hele tiden sitter med lupe for å finne det negative for så å hente det fram og rope "Ahaaa! Se der, hva var det jeg sa??", i stedet for å faktisk se på bikkjene, hva de er og hva de ikke er. Det blir en confirmation bias det der. Bullehatet eksisterer og det sitter hardt, det er en evig kamp for oss som elsker disse rasene. Så, det er ikke personlig, ida, det er bare at i dag traff det meg litt mer enn det det vanligvis gjør.

  • Like 5
Skrevet

Jeg skiller mine tilfelle det skulle komme til å skje noe (hannhund/tispe er sammen, men ikke tispe/tispe eller hannhund/hannhund den dagen jeg får en hannhund til) Men ellers er de sammen døgnet rundt, og det er ikke sånn at jeg skiller dem hvis jeg skal en tur på butikken etc, da går alle tre sammen i hele huset. det er når vi er på jobb dem ikke er aleine sammen, men som regel så har C med en av jentene på jobb så vi slipper det probemet.

Skrevet

Har skilt dem med barnegrind vi. En i bur hadde nok også gått bra, men føler meg tryggere om begge har muligheten til å bevege på seg.

Sånn har jeg gjort det tidligere og :)

Et stk gærn valp i gangen, og et stk gammel labbis i stuen. Sånn unngikk jeg at jyplingen spiste på ledninger og labbisen slapp og snakke i store bokstaver for at kelpiegærningen skulle gi henne fred.

Nå har vi jo kun 1 hund og han er akkurat begynt å disponere nesten hele leiligheten når vi er på jobb. Tidligere har han vært gasnke kreativ så da har gangen vært akkurat passe kejdelig å være i :P

Når vi har passet andre hunder så har de vært i stuen, gjesterom eller i bur, alt etter eiers ønske også har Harly vært på gangen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...