Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvis man har 2 hunder som man ikke vil ha løse sammen alene hjemme. Hvordan fungerer det å ha en løs og en i bur? I samme rom tenker jeg på. Er det dumt, (er det bedre da å ha dem i hvert sitt rom, mtp selskap osv)? Er det noen her som bruker den løsningen, og hvordan fungerer det? Ligger den løse ved siden av buret / bryr seg ikke om / eller erter den i buret? Fordeler vs. ulemper?

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Skumle? Nei, det synes jeg ikke. For min del valgte jeg heller ikke å ha to bullehanner, jeg måtte ta ansvar under kjipe omstendigheter som ingen hadde skyld i. Men uansett, hvilken rolle spiller det

Ok, ida, sorry tordentalen. Det er ikke til deg spesifikt. Og jeg har ombestemt meg, det er ikke bullehundenes forhold til andre hunder som er deres største begrensning, det er verdens forhold til bul

Det er jo her det ligger. Det som er så frustrerende er at folk ikke kan sitte igjen med "Jøss, så flott! Her er en hundeeier som ser sine hunder for det de er og tar ansvar deretter." i stedet for "H

Skrevet

Jeg har mine i hvert sitt bur..

Hvorfor har du valgt det, hvorfor er ikke en løs, eller begge? Spør bare av nyskjerrighet :)

Jeg skal jo ha en staff til etterhvert, og tar ikke sjansen på to bulletisper løse sammen alene. Og det blir lenge til jeg får så god plass at de kan få hvert sitt rom...

Skrevet

Jeg har ofte hatt en i bur og en løs, fungerer helt fint det. fordi den løse ikke går og plager den i buret :P

Hvordan har dere funnet ut det? Webcam?

Har skilt dem med barnegrind vi. En i bur hadde nok også gått bra, men føler meg tryggere om begge har muligheten til å bevege på seg.

Mellom 2 rom da eller? Og de hopper ikke over? *ser ikke for meg hvordan den ser ut*

Skrevet

Jeg deler hundeflokken i to - to av hundene på hver side av en barnegrind og den femte hunden hopper fram og tilbake over grinden som han vil...

De eldre får fred for "valpene" og de små kan herje som de vil på kjøkkenet med alle lekene sine. Alle har "selskap" av hverandre og jeg tror de synes det er greit.

Susanne

Skrevet

Hvorfor har du valgt det, hvorfor er ikke en løs, eller begge? Spør bare av nyskjerrighet :)

Vanligvis har jeg hatt 1 løs, og de to andre i hvert sitt før. Den som var løs (nå er avlivet) var en tispe som aldri ødela noen ting. Den andre tispe (av samme rase) er en kreativ sjel som aktiviserer seg selv, og ser på verden som en lekeplass og ødelegger ting.. Derfor turte jeg ikke å ha henne løs, i frykt for at det skulle smelle en dag når jeg var borte, men heller ikke ta sjansen for at hun ødela ting i det huset jeg leier slik at det ble dyrt. Så hun har fått det største buret jeg kunne finne som hun ligger i :)

Den siste hunden som ligger i bur, eller valpegård da, er en liten valp. Hun blir lagt der for at hun ikke skal få så mye plass å leke på. Hun spiser nemlig på de ledningene hun finner, og det er skummelt. Dessuten, måtte hun skjermes for hun som lå løs, og det er litt greiere at de tisser i et lite område enn i hele etg. Dessuten har vi litt ekle dører her, og ei skummel trapp, så derfor synes jeg det er tryggere at hun blir innsperret når jeg ikke kan følge med henne :)

Skrevet

Jeg har Heldi i bur og Troika går løs, regner med jeg hadde fått klage fra naboene om det hadde vært noe bråk her hjemme mens vi er borte. Troika gjør aldri noe hufs alene hjemme, mens Heldi spiser filleryer og aktiviserer seg selv om hun får muligheten.

Jeg tror man ser mye av hvordan det vil gå når man ser de sammen ellers også, prøve seg fram og finne ut hva som passer til de enkelte individene :)

  • Like 1
Skrevet
Jeg skal jo ha en staff til etterhvert, og tar ikke sjansen på to bulletisper løse sammen alene. Og det blir lenge til jeg får så god plass at de kan få hvert sitt rom...

Det er smart. Vi brukte barnegrind da vi hadde to bullehanner. :)

Skrevet

Jeg hadde synes synd på den hunden som var i bur :lol: Her deles dem i forskjellige rom hvis dem skal være hjemme aleine sammen :)

Ja noen er heldige og har stooooor plass og mange rom :D

Det er smart. Vi brukte barnegrind da vi hadde to bullehanner. :)

Stolte du på at de ikke hoppet over?

Skrevet
Stolte du på at de ikke hoppet over?

Obviously. :P De hadde liten interesse for hverandre. Det var små marginer for trøbbel mellom de to, (på tross av at de likte hverandre godt) så vi hadde stålregime inne, de fikk ikke ha så mye med hverandre å gjøre rett og slett. Derfor var det ingen motivasjon for å hoppe over.

Jeg skal aldri ha to bullehanner igjen. :D

Skrevet

Jeg hadde Nitro løs og Chanti i bur. Hadde ikke noe valg siden hun var så stressa alene. Tror Nitro ble stresset av henne i buret, mest fordi hun bjeffet så mye. Men jeg vil nå ikke tro at det er noe problem å ha 1 i bur og 1 løs. Er nok en god løsning hvis man ikke vet hvordan hundene oppfører seg sammen alene.

Skrevet

Ikke for å kuppe tråden, være ekkel eller noe, men et lite blåndt spørsmål. Hvorfor ikke ha hunder som kan være løse sammen hvorsomhelst?. Hilsen hun som går fra tre som ligger strødd i senga hennes hver morgen og der har de igrunnen ligget hele natta, og. Ja, jeg syns bullehunder er litt skumle. Ikke for min del, men for mine hunders. Når dere snakker sånn, blir jeg enda mer smiley-scared004.gif

Skrevet

Ikke for å kuppe tråden, være ekkel eller noe, men et lite blåndt spørsmål. Hvorfor ikke ha hunder som kan være løse sammen hvorsomhelst?. Hilsen hun som går fra tre som ligger strødd i senga hennes hver morgen og der har de igrunnen ligget hele natta, og. Ja, jeg syns bullehunder er litt skumle. Ikke for min del, men for mine hunders. Når dere snakker sånn, blir jeg enda mer smiley-scared004.gif

Mener du det seriøst? At man bare burde velge å ha individer som er så samstemt at man de aldri ryker i hop eller irriterer hverandre?

For du tror ikke faktisk at det har noe med rase å gjøre...?

Skrevet

Ikke for å kuppe tråden, være ekkel eller noe, men et lite blåndt spørsmål. Hvorfor ikke ha hunder som kan være løse sammen hvorsomhelst?. Hilsen hun som går fra tre som ligger strødd i senga hennes hver morgen og der har de igrunnen ligget hele natta, og. Ja, jeg syns bullehunder er litt skumle. Ikke for min del, men for mine hunders. Når dere snakker sånn, blir jeg enda mer smiley-scared004.gif

Det er jo litt vanskelig og planlegge bare hunder som går overens da for det har man stort sett ingen kontroll over uansett rase.. Selv om noen selvfølgelig har bedre forutsettninger. Ellers så er det vell neppe værre å ha to hunder som er skilt med barnegrind enn en hund alene, og det funker jo det også :) Jeg for min del synes det høres slitsomt ut med to hunder som ikke bør være sammen, og ungår det så godt jeg kan.
Guest Belgerpia
Skrevet

Hvis man har 2 hunder som man ikke vil ha løse sammen alene hjemme. Hvordan fungerer det å ha en løs og en i bur? I samme rom tenker jeg på. Er det dumt, (er det bedre da å ha dem i hvert sitt rom, mtp selskap osv)? Er det noen her som bruker den løsningen, og hvordan fungerer det? Ligger den løse ved siden av buret / bryr seg ikke om / eller erter den i buret? Fordeler vs. ulemper?

Jeg har en i bur og en løs. Frallen er i bur, belgeren går løs - og det er av praktiske årsaker. Jeg bor i kjellerleilighet og har i utgangspunktet en stor gang de kan være i, problemet er bare det at Noah synes han burde ha tilgang til senga mi på dagtid så om jeg lukker døren til soverrommet så synger han høyt og lenge om akkurat det. Er døren oppe så ligger han å drunter i senga og er stille. Frøken fralle derimot kan IKKE ha tilgang til min seng under noen omstendigheter - hun tisser nemlig i senga og det er skikkelig uaktuelt. Hun tisser ikke inne ellers, men senga mi skal tisses i og det gjør hun så fort hun får sjansen. Og siden Noah MÅ ha senga mi for å kose seg om dagen så betyr det at frallen må bur. (stooooooort bur med plass til i alle fall fire fraller uten at det blir trangt).

Funker fint - og praktisk når det er løpetid også.

Skrevet

Ikke for å kuppe tråden, være ekkel eller noe, men et lite blåndt spørsmål. Hvorfor ikke ha hunder som kan være løse sammen hvorsomhelst?. Hilsen hun som går fra tre som ligger strødd i senga hennes hver morgen og der har de igrunnen ligget hele natta, og. Ja, jeg syns bullehunder er litt skumle. Ikke for min del, men for mine hunders. Når dere snakker sånn, blir jeg enda mer smiley-scared004.gif

Skumle? Nei, det synes jeg ikke. For min del valgte jeg heller ikke å ha to bullehanner, jeg måtte ta ansvar under kjipe omstendigheter som ingen hadde skyld i.

Men uansett, hvilken rolle spiller det hva andre velger å ha i hus egentlig? Jeg har hatt hunder som var løse sammen 24/7 (to bulletisper bl.a), og klart det er praktisk. Men det er ikke noe biggie å skille dem når de er alene, det er for meg et ikke-problem rett og slett, så jeg forstår ikke helt hvorfor du skulle ha innvendinger mot det? At du hopper til frykt for rasene mine synes jeg er veldig trist må jeg innrømme, ingen av bullehannene min sloss med andre hunder liksom. Ikke tispene mine heller for den saks skyld. Det er jo reaksjoner som dette som gjør at folk ikke tør å være ærlig om rasene, når andre hopper til konklusjoner om at sine egne hunder er i fare. Slik er det jo ikke. Det er ikke virkelighetsbildet, ida, jeg håper du kan tro på det.

At det var små marginer med Charlie og Töddel, to hannhunder, tror jeg ikke er uhyre uvanlig uansett rase. Det er mest en personlighetsgreie, selv om det sikkert er vanligere på enkelte raser enn andre. Men bullehundene er absolutt ikke unike der.

Men sure, jeg kan svare deg. :) Jeg velger å ha bullehunder fordi det er de rasene som passer best til meg og mitt hundehold. Jeg "get them", de skjønner meg, vi utfyller hverandre, og vi har det veldig fint sammen. De har så utrolig mye personlighet, er doofuser og jeg ler og ler av de. Det er en bitteliten pris for meg å betale å skille hundene når de er alene, for å få det resultatet som er et ukomplisert og lystbetont hundehold. Jeg er sikker på at du føler det akkurat likt med dine egne hunder.

Alle raser kommer med begrensninger i en eller annen form. Med bulledyra så er deres eneste begrensning at de kan ha lavere toleranse for andre hunder (merk: kan), det er uansett ikke noe som jeg merker i mitt daglige liv med disse hundene så for meg er det faktisk ingen begrensning. Det finnes ikke bedre bikkjer rett og slett. For meg.

Jeg tipper Teserere ser det på akkurat samme måte, for jeg tviler sterkt at om det var slik at bullehunder fløy på alt av andre hunder og hadde et behov for å sloss og skade, så hadde noen av oss valgt disse rasene for andre gang. Jeg sitter nå på min femte bullehund, og jeg aksepterer ikke hunder som sloss, så jeg tror du kan stole helt på at hundene dine ikke går rundt med blink i panna som bare bullehundene ser. :P

  • Like 11
Skrevet

Ok, ida, sorry tordentalen. Det er ikke til deg spesifikt. Og jeg har ombestemt meg, det er ikke bullehundenes forhold til andre hunder som er deres største begrensning, det er verdens forhold til bullehunder.

Jeg har levd med dette nå i så mange år, og det blir innimellom sårt. For jeg er så glad i hundene mine og jeg er kjempestolte av de, de har vært flotte hunder alle som en, og jeg føler meg kjempeheldig som har fått lov til å dele hus og hjem med de. Det er unektelig slitsomt at andre hele tiden sitter med lupe for å finne det negative for så å hente det fram og rope "Ahaaa! Se der, hva var det jeg sa??", i stedet for å faktisk se på bikkjene, hva de er og hva de ikke er. Det blir en confirmation bias det der. Bullehatet eksisterer og det sitter hardt, det er en evig kamp for oss som elsker disse rasene. Så, det er ikke personlig, ida, det er bare at i dag traff det meg litt mer enn det det vanligvis gjør.

  • Like 5
Skrevet

Jeg skiller mine tilfelle det skulle komme til å skje noe (hannhund/tispe er sammen, men ikke tispe/tispe eller hannhund/hannhund den dagen jeg får en hannhund til) Men ellers er de sammen døgnet rundt, og det er ikke sånn at jeg skiller dem hvis jeg skal en tur på butikken etc, da går alle tre sammen i hele huset. det er når vi er på jobb dem ikke er aleine sammen, men som regel så har C med en av jentene på jobb så vi slipper det probemet.

Skrevet

Har skilt dem med barnegrind vi. En i bur hadde nok også gått bra, men føler meg tryggere om begge har muligheten til å bevege på seg.

Sånn har jeg gjort det tidligere og :)

Et stk gærn valp i gangen, og et stk gammel labbis i stuen. Sånn unngikk jeg at jyplingen spiste på ledninger og labbisen slapp og snakke i store bokstaver for at kelpiegærningen skulle gi henne fred.

Nå har vi jo kun 1 hund og han er akkurat begynt å disponere nesten hele leiligheten når vi er på jobb. Tidligere har han vært gasnke kreativ så da har gangen vært akkurat passe kejdelig å være i :P

Når vi har passet andre hunder så har de vært i stuen, gjesterom eller i bur, alt etter eiers ønske også har Harly vært på gangen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...