Gå til innhold
Hundesonen.no

Kursdeltagere som "tar stor plass"


Nirm
 Share

Recommended Posts

Kan du ikke bare si i fra da? Enten til instruktør eller til personen det gjelder? Da slipper du å sitte å irritere deg og snakke bak ryggen til de som tar mye plass :)

Nå har jeg vel ikke nevnt hva jeg evt har gjort og ikke gjort i slike settinger, og har vel egentlig ikke sitti og irritert meg og baksnakket i slike settinger siden jeg tok etologi på UMB og vi var dritt lei damen som måtte kommentere "jammen min hund" til hver minste lille ting læreren sa. :lol: Da skal jeg love deg vi både stønnet og mumlet på bakerste benk. Eller jamnt over hvilken benk folk satt på... :P

Men når man ikke løper rundt blandt deltagerne og spør, så vet man faktisk ikke hva andre tenker i slike settinger. Og da synes jeg det er bedre å spørre litt generelt på et forum enn å løpe rundt på et kurs og nettopp baksnakke. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg vel ikke nevnt hva jeg evt har gjort og ikke gjort i slike settinger, og har vel egentlig ikke sitti og irritert meg og baksnakket i slike settinger siden jeg tok etologi på UMB og vi var dritt lei damen som måtte kommentere "jammen min hund" til hver minste lille ting læreren sa. :lol: Da skal jeg love deg vi både stønnet og mumlet på bakerste benk. Eller jamnt over hvilken benk folk satt på... :P

Men når man ikke løper rundt blandt deltagerne og spør, så vet man faktisk ikke hva andre tenker i slike settinger. Og da synes jeg det er bedre å spørre litt generelt på et forum enn å løpe rundt på et kurs og nettopp baksnakke. ;)

... en sånn var det da jeg tok etologi der også... :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skjeldent de problemene på mine kurs jeg.. Vet ikke helt om det egentlig er positivt eller negativt jeg?!

Jeg synes det er positivt. Man snakker jo ikke om engasjerte kursdeltakere som spør og er engasjerte. Man snakker om de som tar mye mer plass enn de igjen. Sånn jeg oppfatter det. Jeg tenker heller på de som forteller den ubegripelig lange og uinteressante historien om sauen de møtte på jordet når de gikk tur en dag i nittenhundredeogsyttiåtte fordi en eller annen tilfeldigvis nevnte "border collie" i en bisetning og man da kom på sauen fordi border collie er en sauehund. De har jeg møtt noen av på kurs og de er som regel fryktelig slitsomme, tar mye plass og bruker opp tiden på unødvendig tull.

Engasjerte deltakere som spør relevante spørsmål og gjerne tar opp litt mer tid på den måten synes jeg er helt ok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... en sånn var det da jeg tok etologi der også... :)

He he. Hvilket år tok du etologi der? Kanskje vi var i samme klasse? :P

Jeg synes det er positivt. Man snakker jo ikke om engasjerte kursdeltakere som spør og er engasjerte. Man snakker om de som tar mye mer plass enn de igjen. Sånn jeg oppfatter det. Jeg tenker heller på de som forteller den ubegripelig lange og uinteressante historien om sauen de møtte på jordet når de gikk tur en dag i nittenhundredeogsyttiåtte fordi en eller annen tilfeldigvis nevnte "border collie" i en bisetning og man da kom på sauen fordi border collie er en sauehund. De har jeg møtt noen av på kurs og de er som regel fryktelig slitsomme, tar mye plass og bruker opp tiden på unødvendig tull.

Engasjerte deltakere som spør relevante spørsmål og gjerne tar opp litt mer tid på den måten synes jeg er helt ok.

Akkurat slikt tenke jeg på. Men du forklarte det mye bedre enn meg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns vel egentlig at det er instruktøren sin jobb å påse at alle får den hjelpa de trenger. Hvis man som kursdeltaker føler at man ikke får den tiden/hjelpen de trenger, så får man ta det opp med instruktøren. Hvis man har en sånn tjater på kurs, så bør man fortsatt ta det opp med instruktøren. Det er instruktøren som får betalt for å gjøre dette liksom, da bør instruktøren håndtere det.

Folk som tar stor plass, veit det ikke alltid selv at andre syns de er noen masete brødhuer. Da er det greit å få beskjed på en ordentlig måte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns vel egentlig at det er instruktøren sin jobb å påse at alle får den hjelpa de trenger. Hvis man som kursdeltaker føler at man ikke får den tiden/hjelpen de trenger, så får man ta det opp med instruktøren. Hvis man har en sånn tjater på kurs, så bør man fortsatt ta det opp med instruktøren. Det er instruktøren som får betalt for å gjøre dette liksom, da bør instruktøren håndtere det.

Folk som tar stor plass, veit det ikke alltid selv at andre syns de er noen masete brødhuer. Da er det greit å få beskjed på en ordentlig måte :)

Amen! Og folkens, et tips.. gud forby at dere noen ganger havner på kurs med meg.. jeg spør, jeg graver - også når vi sitter og ser på trening av hunder enkeltvis, antagelig tar jeg plass som en mastadont - men jeg tar imot tilbakemelding. Og som kursdeltager som spør og spør, forsøker å utveksle erfaringer for å få tilbakemelding om temaet fra instruktør, hvordan pokker skal jeg vite at det ikke er OK? Å sitte på sidelinja og sutre bak ryggen på alle, som Margrete nevner, synes jeg er ganske unfair altså. Da skal man si ifra til instruktør istedenfor å sitte der og irritere seg og/eller føle man ikke får utbytte av kurset,

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn semi-relatert:

jeg har vært på kurs en gang. Jeg var jækla ny til hundeverdenen, jeg var full av håp og engasjement - men jeg er ikke god til å stikke meg fram i mengder. Spesielt ikke blant damer. Mannfolk er litt enklere sånn sett. Men nok om det - poenget er:

Hva skal man gjøre om man føler man blir oversett på kurs? Jeg tenkte ofte på hva jeg skulle gjøre (var 5 kurskvelder), men jeg falt stadig tilbake på at det kom til å høres frekt ut om jeg sa til instruktøren "du jeg føler meg oversett og nedprioritert". Hver kveld var det jenteklubben grei hvor alle kjente hverandre (av en eller annen grunn) og kun var opptatt av å prate om neste konkurranse og fokuserte veldig mye på hver sin framgang. Det er jo i og for seg greit om de hadde hatt en privat trening seg i mellom, men jeg betalte ikke 1500kr for å føle meg som 5 hjulet på vogna.

Er dette utbredt eller var jeg uheldig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger er man bare uheldig tror jeg…og noen ganger må man bare avfinne seg med at en annen styrer "showet" hele tiden. Jeg har vært på kurs som har vært totalt preget av ETT annet menneske, og der det etterhvert viste seg at denne personen nok hadde "ekstra baggasje" med seg som gjorde det umulig å korrigere uten å skade betydelig. Så da tier man. Og håper man slipper å måtte ta slike hensyn på neste kurs.

For enkelte blir slike hunde-relaterte kurs et substitutt for "annen behandling".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er innmari irriterende med slike mennesker. Nå tror jeg at jeg mest har opplevd dette på teorikus (kurs i problematferd, etologi, ++ ). Og ALLTID er det noen som skal kommentere og spørre hele tiden. Og istedet for at de kanskje forsøker å gjøre spørsmålet generelt slik at vi andre og kan føle at vi har nytte av å høre svaret, så kommer det en lang historie om min hund som er slik og slik.

Og ja, slike mennesker tar opp litt for mye plass. Jeg tror kanskje de er veldig glad i å høre sin egen stemme. I tillegg til at de tror de har verdens flotteste hunder som alle vi andre vet hvem er.

Instruktørene eller foredragsholderne burde bli flinkere til å legge premissene for kurset klar før start.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er positivt. Man snakker jo ikke om engasjerte kursdeltakere som spør og er engasjerte. Man snakker om de som tar mye mer plass enn de igjen. Sånn jeg oppfatter det. Jeg tenker heller på de som forteller den ubegripelig lange og uinteressante historien om sauen de møtte på jordet når de gikk tur en dag i nittenhundredeogsyttiåtte fordi en eller annen tilfeldigvis nevnte "border collie" i en bisetning og man da kom på sauen fordi border collie er en sauehund. De har jeg møtt noen av på kurs og de er som regel fryktelig slitsomme, tar mye plass og bruker opp tiden på unødvendig tull.

Engasjerte deltakere som spør relevante spørsmål og gjerne tar opp litt mer tid på den måten synes jeg er helt ok.

Som sagt, jeg har ikke dette problemet på de kursene jeg har, sikkert fordi det er jeg som kommer med alle digresjonene :D Jeg syns som 2ne at det er instruktørens ansvar og se alle deltagere. Om jeg har en masekopp på kurs, så pleier jeg å si at "det tar vi etterpå, nå trener vi"

Forøvrig elsker jeg å ha så engasjerte deltagere som TonjeM på kurs, for da får man ofte mange perspektiver på engang. Kangerlussuaq: Jeg syns absolutt at du skulle ha tatt det opp med instruktøren, ingen skal føle seg oversett på kurs, det er en av grunnene til at jeg bestreber meg etter å lære alle navn veldig fort, for da blir man med engang mye mer personlig, enn å tiltale folk med hundenavn, eller enda værre; "Du der med den svarte labbisen"..

Det er slik at når man melder seg på et kurs så kjøper man en vare og om man ikke er fornøyd med varen så tar man det i det minste opp med selgeren, sant?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg vært på kurs med TonjeM og hun er jo slettes ikke irriterende på noen som helst måte.

Så jeg tror ikke du er som du tror Tonje!

Det er greit å være ivrig og komme med spørsmål. Har aldri hørt deg prate så mye om hva Strider gjorde igår at vi ikke får gjennomgått teorien som tenkt feks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt, jeg har ikke dette problemet på de kursene jeg har, sikkert fordi det er jeg som kommer med alle digresjonene :D Jeg syns som 2ne at det er instruktørens ansvar og se alle deltagere. Om jeg har en masekopp på kurs, så pleier jeg å si at "det tar vi etterpå, nå trener vi"

Forøvrig elsker jeg å ha så engasjerte deltagere som TonjeM på kurs, for da får man ofte mange perspektiver på engang. Kangerlussuaq: Jeg syns absolutt at du skulle ha tatt det opp med instruktøren, ingen skal føle seg oversett på kurs, det er en av grunnene til at jeg bestreber meg etter å lære alle navn veldig fort, for da blir man med engang mye mer personlig, enn å tiltale folk med hundenavn, eller enda værre; "Du der med den svarte labbisen"..

Det er slik at når man melder seg på et kurs så kjøper man en vare og om man ikke er fornøyd med varen så tar man det i det minste opp med selgeren, sant?!

Og er det rart man elsker å gå påkurs hos Gråtass?

Nå har jeg vært på kurs med TonjeM og hun er jo slettes ikke irriterende på noen som helst måte.

Så jeg tror ikke du er som du tror Tonje!

Det er greit å være ivrig og komme med spørsmål. Har aldri hørt deg prate så mye om hva Strider gjorde igår at vi ikke får gjennomgått teorien som tenkt feks.

:lol: og :heart: Marie!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amen! Og folkens, et tips.. gud forby at dere noen ganger havner på kurs med meg.. jeg spør, jeg graver - også når vi sitter og ser på trening av hunder enkeltvis, antagelig tar jeg plass som en mastadont - men jeg tar imot tilbakemelding. Og som kursdeltager som spør og spør, forsøker å utveksle erfaringer for å få tilbakemelding om temaet fra instruktør, hvordan pokker skal jeg vite at det ikke er OK? Å sitte på sidelinja og sutre bak ryggen på alle, som Margrete nevner, synes jeg er ganske unfair altså. Da skal man si ifra til instruktør istedenfor å sitte der og irritere seg og/eller føle man ikke får utbytte av kurset,

Ikke skryt på deg ting som ikke stemmer, a.. Du er bare knallkul og skikkelig humørspreder, du! :-)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

i pedagogikken kan man jo skille mellom flere stereotypier og mønstre mennesker følger. og tro det eller ei, hvis man skal generalisere dette litt, så er det "alltid" én som tar utgangspunkt i seg selv, sine erfaringer, seg, seg, seg. Og det er igrunn mye for annerkjennelse, svar og bekreftelse. Som regel, som jeg har forstått det, er det ubevisst, og i mangel på selvinnsikt (det høres jo fælt ut, men de mangler hvertfall en god del selvinnsikt) og dette fører til at de hele tiden prater og jabber ivei. De trenger å være i "sentrum" eller ha et eller annet fokus.

Tror du kan få mye utbytte av å lese pedagogikk, og de forskjellige tilnærmingene man kan bruke for å avlede sånne situasjoner. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er av typen hyperengasjert og jeg ELSKER å lære nye ting, og har en liten tendens til kanskje å bli litt nerdete samtidig som jeg får mye energi av å være i læremodus.

Jeg tror jeg av og til kan oppfattes som en som tar mye plass. Jeg holder meg oftest til temaet, men jeg spør og graver og supplerer gjerne med mine tanker, om det er "setting for det". Mange instruktører spør åpent uten egentlig å ønske noe svar, og jeg kan være raskt frampå om jeg vet svaret - for vedkommende spurte jo og ingen andre ser ut til å ha vurdert å åpne munnen en gang.

Samtidig er jeg jo biolog, så noen ganger når det kommer superbastante uttalelser innenfor ting jeg har god greie på klarer jeg ikke å la være å si noe om at det der kan det være flere syn på, eller "biologisk sett så...". En del mener tydeligvis at biologi ikke gjelder for hunder, og da klarer jeg ikke å la være.

Samtidig er jeg klar over egen personlighet, og jeg forsøker aktivt å dempe meg. Men at jeg skremmer enkelte instruktører er helt klart, selv i dempet form, og jeg opplever av og til å bli fullstendig oversett. Jeg kan rekke opp en hånd alt jeg vil, men de skal ikke slippe meg til, selv når de spurte spørsmålet og ingen vil svare. Jeg opplever ofte at engasjement irriterer, og blir naturlig nok veldig lei meg over å bli totalt oversett.

Jeg har vært litt frem og tilbake i forhold til dette. Skal jeg slutte å være engasjert? Skal jeg slutte å smile og være superentusiastisk? Skal jeg forsøke å ta bort energien jeg føler over å lære noe nytt, som tydelig gjør enkelte irriterte, for jeg klarer ikke å skjule energi? Da blir verden så tom og trist og følelsesløs at jeg har valgt å heller være energisk og engasjert. Det er et aktivt valg.

Noen ganger treffer jeg andre som meg. To slike i en gruppe tar enda mer plass, vi kaster inn kommentarer over hverandre - det er fantastisk moro og går i en forrykende fart. Jeg blir helt høy. Da skjønner jeg hvordan jeg kan fremstå innimellom, og så ser jeg at jeg liker det og vil at flere skal være sånn. Så min reaksjon er nok helt feil i forhold til hvordan de fleste andre på kurset opplever.

Jeg elsker mennesker som er frempå og offensive og kjeder meg fortere i selskap av folk som er bakpå og defensive.

Jeg tror det er lettere for de andre å håndtere èn som gjør mye av seg enn å være den eneste mer tilbakeholdne i en hel gjeng med plasskrevende mennesker. Selv om jeg elsker å være i en gruppe med forholdsvis plasskrevende mennesker, jeg!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...